I «Koke Bjørn» forvandler Trygve Allister Diesen Nordkalotten til et westernlandskap i dramatiseringen av en høyt skattet krimroman. – Det var pitchen vår overfor Disney, helt fra starten, forteller han.
Filmsamtalen med Trygve Allister Diesen.
Å basere hovedrollen på Lars Levi Læstadius – grunnleggeren av læstadianismen – som både prost og detektiv i Nord-Sverige på 1850-tallet, er et uvanlig grep. Å la det majestetiske landskapet i Nordkalotten være en karakter i seg selv, med klare inspirasjoner fra westernfilmen, bidrar til at den nordiske dramaserien på Disney plus stikker seg ut.
Det var noe av tanken bak pitchen overfor Disney, forteller regissøren Trygve Allister Diesen som kom fra den norske østlandskrimmen i Wisting til det ville landskapet i Nord-Sverige.
– Helt fra jeg leste Mikael Niemis roman, så jeg det for meg som noe episk og storslagent. «Big, Bold and Beautiful!» var vårt budskap til Disney.
Handlingen foregår ikke så langt unna grensetraktene til Norge. Likevel framstår universet i serien som eksotisk. Som en Sherlock Holmes og Dr Watson kommer prosten (Gustaf Skarsgård) og hans adopterte samiske stesønn Jussi (Emil Karlsén) på sporet av en morder i et lita bygd. Men respekten for deres deduktive metode er ikke stor i ei bygd preget av overtro, frykt og fattigdom.
Prosten er ikke bare kontroversiell for sin nysgjerrighet overfor hva som skjedde med de to jentene – hans prekener oppfattes som altfor opprørske overfor øvrigheten. Etter hvert som han nærmer seg morderen, blir hans og Jussis posisjon i bygda enda mer utsatt.
Det er i høyeste grad en feilbarlig prost vi møter på. Han er splittet mellom sin fanatiske religiøse glød og nysgjerrighet overfor vitenskapelige fenomener, særlig botanikken. Og han lever i en tid som Diesen oppfattet som takknemlig å jobbe med fra et dramatisk ståsted – en tid der folketroen lever side om side med religion og gudsfrykt, og det pågår brutal undertrykkelse av kvinner og minoriteter. Det er nok av motiver for å begå drap.
I boka var det Lars’ adopterte sønn, samiske Jussi, som var fortellerstemmen. Dette er fjernet i serien. Samtidig kommer det samiske i forgrunnen gjennom nye scener som ikke sto i boken, forteller Diesen. Og han går nærmere inn på et av de mest synlige grepene i serien – et omfattende sminkearbeid. Rollegalleriet er sminket for å få fram den harde kampen for tilværelsen i Nordkalotten. Det finnes ingen rene og plettfrie ansikter, ei heller veltrente og vakre skuespillerkropper. Det skulle være lurvete og skittent. Men den som er ute etter en realistisk gjengivelse av livet i Nordkalotten fra denne perioden, vil måtte lete lenge. Dette er også spenningskrim som ikke er redd for å tøye strikken.
Programleder er Kjetil Lismoen.
Filmsamtalen med Trygve Allister Diesen.
I «Koke Bjørn» forvandler Trygve Allister Diesen Nordkalotten til et westernlandskap i dramatiseringen av en høyt skattet krimroman. – Det var pitchen vår overfor Disney, helt fra starten, forteller han.
Å basere hovedrollen på Lars Levi Læstadius – grunnleggeren av læstadianismen – som både prost og detektiv i Nord-Sverige på 1850-tallet, er et uvanlig grep. Å la det majestetiske landskapet i Nordkalotten være en karakter i seg selv, med klare inspirasjoner fra westernfilmen, bidrar til at den nordiske dramaserien på Disney plus stikker seg ut.
Det var noe av tanken bak pitchen overfor Disney, forteller regissøren Trygve Allister Diesen som kom fra den norske østlandskrimmen i Wisting til det ville landskapet i Nord-Sverige.
– Helt fra jeg leste Mikael Niemis roman, så jeg det for meg som noe episk og storslagent. «Big, Bold and Beautiful!» var vårt budskap til Disney.
Handlingen foregår ikke så langt unna grensetraktene til Norge. Likevel framstår universet i serien som eksotisk. Som en Sherlock Holmes og Dr Watson kommer prosten (Gustaf Skarsgård) og hans adopterte samiske stesønn Jussi (Emil Karlsén) på sporet av en morder i et lita bygd. Men respekten for deres deduktive metode er ikke stor i ei bygd preget av overtro, frykt og fattigdom.
Prosten er ikke bare kontroversiell for sin nysgjerrighet overfor hva som skjedde med de to jentene – hans prekener oppfattes som altfor opprørske overfor øvrigheten. Etter hvert som han nærmer seg morderen, blir hans og Jussis posisjon i bygda enda mer utsatt.
Det er i høyeste grad en feilbarlig prost vi møter på. Han er splittet mellom sin fanatiske religiøse glød og nysgjerrighet overfor vitenskapelige fenomener, særlig botanikken. Og han lever i en tid som Diesen oppfattet som takknemlig å jobbe med fra et dramatisk ståsted – en tid der folketroen lever side om side med religion og gudsfrykt, og det pågår brutal undertrykkelse av kvinner og minoriteter. Det er nok av motiver for å begå drap.
I boka var det Lars’ adopterte sønn, samiske Jussi, som var fortellerstemmen. Dette er fjernet i serien. Samtidig kommer det samiske i forgrunnen gjennom nye scener som ikke sto i boken, forteller Diesen. Og han går nærmere inn på et av de mest synlige grepene i serien – et omfattende sminkearbeid. Rollegalleriet er sminket for å få fram den harde kampen for tilværelsen i Nordkalotten. Det finnes ingen rene og plettfrie ansikter, ei heller veltrente og vakre skuespillerkropper. Det skulle være lurvete og skittent. Men den som er ute etter en realistisk gjengivelse av livet i Nordkalotten fra denne perioden, vil måtte lete lenge. Dette er også spenningskrim som ikke er redd for å tøye strikken.
Programleder er Kjetil Lismoen.
Les også
- Elon Musks versjon av «Odysseen» slaktes.
- – Det er en liten feministisk kampsak, i et komisk univers. (+)
- Hva slags filmer har krigen i Ukraina gitt oss?
- Movies on War: «Virkelighet under press»
- Film fra Sør: Romcom i Kabul og japansk monsterfilm.
- Innblikk og utsyn.
- Trier og Vogt vant i lagmannsretten.
- Norske prisvinnere på BIFF.
- Harald Eia, LOL og humorteori. (+)
- Åndholdt kamera: Dara Van Dusen om «A Prayer for the Dying».