Kulturdepartementet la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2026. De samlede bevilgningene til film- og dataspillformål (Kap. 334) på statsbudsjettet er på 1124 millioner kroner, mot 1084 millioner kroner for inneværende år. Totalt økes kulturbudsjettet med 4,8 %. Midlene til film- og dataspillformål økes med 3,7 %.

– Overordnet er ikke dette noe dårlig kulturbudsjett, sier Åse Kringstad i Virke til Rushprint.

– I en utfordrende tid hvor det kreves store investeringer til blant annet forsvar og helse holder kulturbudsjettet stand. Budsjettet prioriterer stabile rammevilkår som gir en kjærkommen forutsigbarhet til sektoren, men det er blitt lite rom for tydelige prosjekter og spenstige satsinger,

Filmfondet holder stand, konstaterer hun:

– Filmfondet justeres opp med prisomregning. Det er avgjørende at bevilgningen opprettholdes i en tid hvor vi mer enn noensinne trenger et sterkt filmfond som gir rom for å skape uavhengige norske verk. Virke har etterlyst en styrket bevilgning til Filmfondet, for at vi skal ha et system som fortsatt kan bære fram kunstnerisk og kommersielt suksessfulle verk i framtiden. Bevilgningen til regionale filmvirksomheter får også prisomregning, og Internasjonalt Samisk Filminstitutt gis et nasjonalt mandat og foreslås økt med 3 millioner kroner. Det er positivt at regjeringen har satt som filmpolitisk mål å legge til rette for sterke og økonomisk bærekraftige bransjer med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft, dette har vi etterlyst.

Elisabeth Sjaastad i Filmforbundet er også glad for at målformuleringen «sterk og økonomisk bærekraftig bransje» er tilbake. Det forplikter og må følges opp i praksis, understreker hun.

– Når vi blør arbeidsplasser og kompetanse trenger vi målrettete tiltak for pengene som nå bevilges for å få opp aktiviteten. Bransjen vår må være økonomisk bærekraftig både for selskapene og for fagarbeiderne. Vi ser også positivt på økning av både filmfondet og insentivordningen – vi trenger begge deler.

Svak økning for regionene.

Den samlede potten til regionale filmsentre og -fond øker svakt – fra 150,4 til 154,2 millioner kroner. Tilskuddet til de regionale filmsentrene vil i 2026 bli fordelt slik at Vestnorsk og Viken får 20% hver, Filmkraft og Nordnorsk får 15%, Midtnorsk 11% og Østnorsk og Sørnorsk 9,5% hver. Videre vil 3,6% av posten fordeles mellom regionene for å dekke merkostnader knyttet til å være lokalisert i mindre sentrale deler av landet. Tilskuddene til de regionale filmfondene vil bli fordelt etter samme andel som bevilgningen i 2025.

Tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås økt fra 19,3 til 23 mill. kroner. Regjeringen vil samtidig gi ISFI et nasjonalt mandat med særlig ansvar for samisk film i Norge – uten at det skal avgrense NFIs eller regionale filmvirksomheters mandat, vel og merke.

Fryser insentivstøtten

Insentivordningen videreføres med en treårig tilsagnsfullmakt på 130 millioner kroner. Ettersom ordningen er refusjonsbasert, dekker rammen både tidligere gitte tilsagn som ikke er utbetalt, og nye prosjekter. Departementet budsjetterer med at 55 millioner kroner vil gå til utbetaling i 2026. Dersom alle tidligere tilsagn utbetales innen 2025, kan NFI i 2026 gi nye tilsagn for inntil 84,7 millioner kroner. Beløpet er imidlertid usikkert og avhenger av hvor mange refusjoner som faktisk utbetales i løpet av inneværende år, påpeker blant andre Sigmund Elias Holm, avdelingsleder i filmkommisjonen.

– I 2020 ble det gitt tilsagn til nye prosjekter på nær 130 millioner kroner (2025-kroner), fulgt av en anmodning fra Stortinget om å styrke ordningen. Det har ikke skjedd. For å nå målene i Kulturdepartementets egen utredning burde rammen vært firedoblet. Vi er skuffet over at regjeringen ikke vil gi norsk filmbransje, stab og leverandører rammevilkår som er konkurransedyktig på europeisk nivå. Det blir stadig vanskeligere for norske selskaper å ta del i det internasjonale produksjonsmarkedet, mener han.

Investeringsplikt i det blå

Stortinget gjorde i 2024 vedtak om å etablere en investeringsplikt for strømmeaktører, som vil kunne bidra til en stabil og høyere produksjon av filmer og serier og på sikt mer aktivitet i bransjen. Departementet arbeider med utfyllende regler i forskrift, men budsjettet gir ingen nye opplysninger om fremdrift eller innretning.

Åse Kringstad og Virke etterlyser at regjeringen etablerer forskrift om ordningen snarest. 

– Medfinansieringsordningen vil gi nye midler inn i kretsløpet, og være et viktig bidrag for å nå regjeringens filmpolitiske mål om en økonomisk bærekraftig bransje.