Den såkalte markedsordningen for tilskudd har frigjort midler fra etterhåndsstøtten for 2025. Nå kan produsenter søke om tilskudd til ett ekstra prosjekt innen 11.september.
Norsk filminstitutt melder om at tilskuddsgiveren har midler til å gi tilskudd til en ekstra film i ordningen for produksjon av spillefilm etter markedsvurdering i runden med frist 11. september.
Midlene er frigjort fra budsjettposten for etterhåndstilskudd (EHT). Denne posten ble satt høyt i starten av året da NFI vedtok fondsbudsjett for 2025, for å ta hensyn til «estimerte forpliktelser».
– Intensjonen har hele året vært at frigjorte EHT-midler skal brukes til å finansiere nye spillefilmer. Nå har dette handlingsrommet åpnet seg, derfor gjør vi disse midlene tilgjengelige i høstens markedsrunde. Tidligere runder har vist at det er god tilgang på sterke prosjekter i denne ordningen, sier Kjersti Mo, direktør i NFI.
I kommende runde av tilskuddsordningen for produksjon av spillefilm etter markedsvurdering, med søknadsfrist 11. september, er det midler til å gi tilskudd til to filmer på høyt tilskuddsnivå og to filmer på lavt tilskuddsnivå. De frigjorte midlene hører til lavt tilskuddsnivå som vurderes av konsulent.
– Vi er glade for at vi nå har funnet rom for å finansiere ytterligere en markedsfilm. Dette er gode nyheter for det norske kinopublikummet og filmbransjen, sier Mo.
I 2025 er det dermed mulig å gi tilskudd til produksjon av totalt seks filmer etter markedsvurdering. I tildelingsrunden i juni fikk spillefilmen Julius produksjonstilskudd på høyt tilskuddsnivå, mens Bukkene Bruse og juletrollet fikk produksjonstilskudd på lavt tilskuddsnivå.
«Tilskuddsordningen for produksjon av spillefilm etter markedsvurdering skal stimulere til spillefilmer med høy kvalitet og stort publikumspotensial. Tilskudd gis på to nivåer – såkalt stor og liten ordning. Søknadene vurderes av et panel bestående av representanter fra filmbransjen og Norsk filminstitutt. I tillegg kan spillefilmkonsulenten velge én av filmene på lavt tilskuddsnivå med publikumspotensial over 150 000. Konsulenten velger filmen basert på en vurdering av dens kunstneriske kvaliteter».
Norsk filminstitutt melder om at tilskuddsgiveren har midler til å gi tilskudd til en ekstra film i ordningen for produksjon av spillefilm etter markedsvurdering i runden med frist 11. september.
Midlene er frigjort fra budsjettposten for etterhåndstilskudd (EHT). Denne posten ble satt høyt i starten av året da NFI vedtok fondsbudsjett for 2025, for å ta hensyn til «estimerte forpliktelser».
– Intensjonen har hele året vært at frigjorte EHT-midler skal brukes til å finansiere nye spillefilmer. Nå har dette handlingsrommet åpnet seg, derfor gjør vi disse midlene tilgjengelige i høstens markedsrunde. Tidligere runder har vist at det er god tilgang på sterke prosjekter i denne ordningen, sier Kjersti Mo, direktør i NFI.
I kommende runde av tilskuddsordningen for produksjon av spillefilm etter markedsvurdering, med søknadsfrist 11. september, er det midler til å gi tilskudd til to filmer på høyt tilskuddsnivå og to filmer på lavt tilskuddsnivå. De frigjorte midlene hører til lavt tilskuddsnivå som vurderes av konsulent.
– Vi er glade for at vi nå har funnet rom for å finansiere ytterligere en markedsfilm. Dette er gode nyheter for det norske kinopublikummet og filmbransjen, sier Mo.
I 2025 er det dermed mulig å gi tilskudd til produksjon av totalt seks filmer etter markedsvurdering. I tildelingsrunden i juni fikk spillefilmen Julius produksjonstilskudd på høyt tilskuddsnivå, mens Bukkene Bruse og juletrollet fikk produksjonstilskudd på lavt tilskuddsnivå.
«Tilskuddsordningen for produksjon av spillefilm etter markedsvurdering skal stimulere til spillefilmer med høy kvalitet og stort publikumspotensial. Tilskudd gis på to nivåer – såkalt stor og liten ordning. Søknadene vurderes av et panel bestående av representanter fra filmbransjen og Norsk filminstitutt. I tillegg kan spillefilmkonsulenten velge én av filmene på lavt tilskuddsnivå med publikumspotensial over 150 000. Konsulenten velger filmen basert på en vurdering av dens kunstneriske kvaliteter».