To helger på rad har den norske komedien Ingen Kommentar ligget øverst på kinotoppen. Sist helg rundet den 50 000 på norske kinoer. Det må filmskaperne og distributøren Nordisk kunne si seg godt fornøyd med. Det var nemlig forbundet med stor usikkerhet hvordan en norsk politisk satire ville gå på kino. Vi kan ikke huske sist gang denne sjangeren fikk en sjanse på norske kinoer.
Produsent Synnøve Hørsdal synes det er veldig gøy å se at publikum ønsker samfunnsengasjert underholdningsfilm.
– Jeg tror publikum vil ha noe nytt og de vil ha kvalitet og her kan de til og med få lov å le. Dette er en sjelden genre på kino i Norge som har gjort at vi har hatt lite å sammenligne det med. Men likevel har vi fått med oss hele næringskjeden i bransjen på at dette skal vi gjøre. Mange synes nok det var risikabelt, men den risikoen må vi ta for å ikke ende med å bare resirkulere tidligere filmer til publikum er borte, sier hun til Rushprint.
Distributøren Nordisk bekrefter også at de synes det er en strålende åpning på filmhøsten:
– Veldig gøy at vi har ligget på førsteplass på kinotoppen i over to uker. Dette er en fin start på kinohøsten! «Ingen kommentar» har åpnet sterkt, og vi håper den får et langt liv på det store lerretet, sier Martine Borring til Rushprint.
Da Rushprint møtte regissør Petter Næss og forfatter Ståle Stein Berg for to uker siden, var de helt i det blå med hensyn til filmens publikumsappell. Virkelighetens Erna Solberg var da politisk i nesten like fritt fall som filmens utgave av henne, og filmen ble anklaget for å forsøke å påvirke valgresultatet.
Helt fra åpningshelgen har ikke publikum etterlatt noen tvil om at dette er en av de norske filmene de vil se i høst. Om den vil påvirke valget er vel heller tvilsomt. Men vi kan selvsagt ikke utelukke at påminnelsen om Erna-ektemann Sindre Finnes eskapader i aksjemarkedet vil få betydning for noen velgere. Men ingen filmer, og aller minst komedier, har vel noensinne vunnet et valg.
En annen fordel for Ingen kommentar er at det er ingen norske konkurrenter på kino akkurat nå. Men fra og med neste helg kommer de på rekke og rad: Først ute er Affeksjonsverdi med premiere den 12.9. Etter pris i Cannes og Oscarbuzz vil den garantert stå på manges liste over norske filmer de bør se denne høsten. Uken etter er det klart for høstens norske krigsfilm, Blücher, som skal teste om publikum fortsatt har like stor appetitt på denne sjangeren. Filmen flankeres av to familiefilmer som ganske sikkert vil bli noen av høstens best besøkte: Grevlingene og Dancing Queen i Hollywood. Norske barn og foreldre er lojale overfor norske familiefilmer – så lenge de holder god kvalitet.
Ellers er høsten full av norske dark horses – små filmer med lave budsjetter som det ikke er store forventninger til skal trekke et stort publikum. Mariken Halles dokuhybrid Morgendagens helter har premiere allerede denne uka ved siden av dokumentaren Tre Fedre – sistnevnte med en interessant og potensielt eksplosiv tematikk som ga den publikumsprisen under Oslo Pix. Mot Vinden og Henden er også dokumentarer med sterke temaer som slippes de neste ukene.
Det største wild card i denne første bunken er sannsynligvis Patrik Syversens sjangereksperiment Demring som kommer i månedsskiftet. Syversen er «en stor, ny stemme i internasjonal film», sier Elijah Wood, en av produsentene på filmen. Det lukter kultfilm og sjanger-nybrott lang vei av Demring, og det er hva som gjør den så spennende. Om Ingen kommentar viser at publikum er sultne på mainstreamfilmer med politisk brodd, kan Demring bli testen på om vi også kan la oss lokke av den mer mørke og lekne underskogen i ny norsk film.