Dette er et svar på kritikken fra Dramatikerforbundet på Rushprint.no, der produsenter fremstilles som bøller, uten å få anledning til å gi tilsvar. Situasjonen blir overdramatisert av en uheldig retorikk fra nestleder i Dramatikerforbundet.

Vi kjenner oss ikke igjen i påstander om trusler og utnyttelse av manusforfattere. Bransjen vår har gjennomgått en profesjonalisering med avtaleverk som regulerer forholdet mellom produsent og kunstnere. De fleste norske manusforfattere er i dag representert av profesjonelle agenter med betydelig erfaring i forhandlinger og avtaleinngåelse. Om uheldige enkelthendelser har forekommet, burde slike eventuelle brudd på inngåtte avtaler håndteres i rette kanaler mellom partene det gjelder, i stedet for å sverte hele produsentstanden med generaliserende påstander i fagpressen.

Filmprosjekter har ulik opprinnelse – noen utvikles internt av produsenten, andre av forfattere, eller bygger på etablerte merkevarer. Prosjektene som søker markedsordningen, er ofte produsentinitierte eller baserer seg på bakenforliggende rettigheter. De fleste avtaler som inngås mellom forfatter og produsent tar høyde for disse problemstillingene, og er ofte inngått i dialog med agenter som representerer forfatternes interesser.

Film er en kollaborativ kunstform. Prosessen fra et søknadsmanus til ferdig film er et omfattende samarbeid der produsenten og regissøren sammen med forfatterne, og øvrige ledende kunstnere og finansiører, må ha et nødvendig handlingsrom for å sikre at prosjektet utvikler seg på best mulig måte, både kunstnerisk og kommersielt. Manusforfatternes tidlige utkast kan derfor ikke stå i veien for en slik prosess etter at filmen har fått offentlig støtte.

Kritikken fra Dramatikerforbundet overser både regissørens rolle som kunstnerisk leder og produsentens ansvar for finansiering, gjennomføring og kommersiell utnyttelse av verket. Produsenten må ta beslutninger av hensyn til både kunstneriske og økonomiske realiteter i prosessen, og kunstneriske uenigheter er en kjent problemstilling.

Skal NFI, som verken har en kunstnerisk eller økonomisk risiko i et prosjekt, gå dypt inn i eventuelle kreative uenigheter som kan oppstå i den nødvendige utviklingen av et prosjekt etter at det har fått støtte i markedsordningen? Det er vanskelig å se at det skal være i noens interesse. Hvis manglende respekt for det litterære opphavet var et omfattende problem i markedsordningen, slik Dramatikerforbundet hevder, er det merkelig at det ikke ble problematisert i den nylige høringen rundt endringer av markedsordningen. Dette påpeker også Kjetil Omberg i NFI.

Å begrense produsentens mulighet til å justere et prosjekt etter tildeling, slik nestleder i Dramatikerforbundet tar til orde for, vil hemme det nødvendige handlingsrommet man trenger i en kunstnerisk og kommersiell prosess. For å konkurrere med Hollywood må produsenter kunne tilpasse seg de mange aktørene som må til for at et filmverk kan skapes. Produsentens ansvar er å levere kvalitetsfilmer på begrensede budsjetter, noe som krever fleksibilitet, bred støtte og et tett samarbeid med alle kreative aktører – også manusforfatterne.

Åse Kringstad er leder av Virke Produsentforeningen