Denne uken åpnet årets utgave av Tromsø internasjonale filmfestival. Aleksander Huser tar her for seg et utvalg filmer fra programmet, med et særlig blikk på de norske bidragene i Film fra Nord og andre programseksjoner, men også et knippe internasjonale høydepunkter.
Foto fra Oscarnominerte «Ivalu».
I dag går startskuddet for den 34. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival. Vi har tatt en nærmere titt på det omfattende filmprogrammet, med et særlig blikk på de norske bidragene i Film fra Nord og andre programseksjoner. Vi vil imidlertid også trekke fram noen utvalgte – og kanskje noe mindre kjente – høydepunkter blant de internasjonale titlene.
For ordens skyld: Vi har inkludert de engelske titlene i parentes fordi disse i stor grad benyttes på festivalens nettsider, og derfor kan være enklest å finne fram til der.
Festivalen åpner med norsk-palestinske Livet er vakkert (Life is Beautiful – Al Haya Helwa), som gjennom regissør Mohamed Jabalys personlige videodagbok følger hans mangeårige limbotilværelse fra han kommer til Tromsø i 2014 for det som i utgangspunktet skal være et nokså kortvarig opphold. Da grensen til Egypt stenges kan han imidlertid ikke reise tilbake til Gaza – men får etter hvert også avslag fra norske myndigheter på søknaden om visum, på grunnlag av at han ikke kan dokumentere at han er filmskaper. Livet er vakkert er en høyst passende åpningsfilm for festivalen, både med tanke på regissørens tilknytning til Tromsø, regiprisen han allerede har vunnet for filmen på den viktige dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) og naturligvis også katastrofen som utspiller seg på Gaza akkurat nå.
TIFFs programseksjon Film fra Nord, som viser både lang- og kortfilm fra festivalens «utvidede nærområde», åpner på festivalens andre dag med Maria Fredrikssons Mirakelet i Gullspång. Denne svensk-norske dokumentaren forteller en etter sigende berg-og-dalbaneaktig historie med både et utrolig utgangspunkt og overraskende vendinger underveis.
Blant de tolv spillefilmene og helaftens dokumentarene i Film fra Nords langfilmprogram finner vi flere norske filmer som i likhet med de to omtalte filmene skal opp på kino framover: Laurens Pérols spillefilmdebut Å øve (Practice) hadde premiere på Filmfestivalen i Haugesund før den har blitt vist på Nordiske filmdager i Lübeck og Hof International Film Festival i Tyskland, mens Sau (Woolly) er Rebekka Nystabakks dokumentar om søsteren Rakel som overtar driften av familiens småbruk etter deres far. Også spillefilmdebuterende Sara Margrethe Oskals Eallogierdu – Tundraens voktere (The Tundra Within Me) skildrer på sin side reindrift og kjærlighet i dagens Kautokeino, og får norgespremiere på TIFF etter den hadde sin verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto i høst. Filmen er for øvrig en av hele tre samiske langfilmer på årets program.
I denne gjennomgangen av de norske langfilmene på Film fra Nord-programmet skal vi heller ikke glemme Ane-Martha Tamnes Hansgårds dokumentar Diagnonsense, som omhandler filmskaperens egne erfaringer med å bli diagnostisert med flere psykiske lidelser gjennom en årrekke (du kan lese vårt tidligere intervju med henne om filmprosjektet her).
I Film fra Nord Langfilm vises dessuten Isabella Eklöfs spillefilm Kalak, som har norsk premiere på TIFF før den kommer på kino noen måneder senere. Filmen er som kjent basert (om enn løselig) på erindringsromanen ved samme navn av Kim Leine, som også er medmanusforfatter, med norske Emil Johnsen i hovedrollen. Dette er en mørk og krevende, men samtidig meget fascinerende historie om sykepleieren og familiefaren Jans tilnærming til det grønlandske samfunnet, deriblant gjennom seksuelle relasjoner, også i forsøk på å flykte fra erfaringene med å ha blitt seksuelt misbrukt av sin far. Med et mer bevegelig dokumentarisk uttrykk skiller Kalak seg stilistisk fra Eklöfs spillefilmdebut Holiday, men det er like fullt tematiske likheter mellom de to filmene, jamfør hva regissøren snakket om da Rushprint intervjuet henne om sistnevnte film.
Også utover de tre samiske langfilmene er ulike nordlige urfolk sterkt representert i årets filmer fra nord, både blant de korte og lange filmene – som tidligere er omtalt i forbindelse med programslippet for Film fra Nord. Her skal vi imidlertid kort trekke fram to filmer fra eller om Grønland, der også Kalak i all hovedsak utspiller seg, fra Film fra Nords kortfilmprogram: Ivalu av Anders Walter og Pipaluk Jørgensen ble nominert til Oscar i «live action»-kortfilmkategorien i fjor (og Walter vant Oscar for kortfilmen Helium i 2014), mens danske Louise Hollerups kortdokumentar Bilder av dig (Images of You) omhandler konsekvensene av Grønlands tidligere kolonistatus, gjennom filmskaperens bestemor sine erfaringer som lærer mens de danske myndighetene ønsket å «fordanske» befolkningen.
I denne artikkelen skal vi heller ikke nødvendigvis trekke fram absolutt alle norske innslag på festivalen, men vil like fullt nevne noen fra de samme kortfilmprogrammene: Marianne Ulrichsen, som har gjort seg bemerket med flere sterke og prisbelønnede kortfilmer, har verdenspremiere på sin nye kortfilm Smerteterskel (Warrior Heart) på TIFF. Robin Jensen har også vunnet flere priser for sine kortfilmer og -dokumentarer, hvorav flere har vært animerte. Nå har han imidlertid laget «live action»-kortfilmen med det pirrende navnet Kuk (Cock), som utspiller seg i en badstue med Stig Frode Henriksen og Ola G. Furuseth i rollene.
Lorentz Celos kortfilm Streif (Stray) kan på sin side skilte med Kristoffer Joner, Sara Khorami, Preben Hodneland og Bjørn Sundquist på rollelista. Nesten usynlig (Almost Invisible) av Dalia Huerta Cano er tidligere vist på kortfilmfestival i Grimstad og Bergen Internasjonale filmfestival, samt prestisjefylte festivaler i utlandet. Projekt Pappa (Project Dad) hadde sin verdenspremiere på Anchorage International Film Festival i Alaska, og er en personlig kortdokumentar av Camilla Jämting, som for tiden er sisteårsstudent på Filmkunstskolen i Kabelvåg.
Det vises også norske filmer på festivalen utenfor Film fra Nord-seksjonen. Programmet Focus Norway består av to norske langdokumentarer som får sine første visninger i Norge på TIFF, parallelt med deres internasjonale premierer i Park City, Utah: Benjamin Rees Ibelin, som portretterer gameren Mats Steen, skal også vises på åpningsdagen av Sundance filmfestival denne uka, der den deltar i World Cinema Documentary Competition. Filmen kommer på norske kinoer i mars. Fotograf Øystein Mamen debuterer som langfilmregissør med Straff (Punishment), om fire straffedømte i Halden fengsel som i en måned skal leve som munker i kloster. Denne filmen får internasjonale premiere i konkurranseprogrammet for dokumentar på indie-festivalen Slamdance, som arrangeres samtidig med Sundance og har fokus på nye stemmer.
Tromsø-publikummet vil også være det første i Norge som får se Kristoffer Borglis første amerikanske spillefilm Dream Scenario, som har norsk kinopremiere i begynnelsen av neste måned. I denne sorte og absurdistiske komedien spiller Nicolas Cage en støvete universitetslærer som får livet snudd på hodet i det han plutselig dukker opp i andre menneskers drømmer, med manus skrevet av Borgli selv. Dream Scenario bærer da også den norske filmskaperens markante signatur i både form og innhold, samtidig som det er mer enn bare hovedrolleinnehaveren som gjør at man kan trekke en og annen parallell til selveste Adaptation. Filmen er valgt ut til TIFFs konkurranseprogram, og konkurrerer dermed om festivalens hovedpris Aurora, samt den internasjonale kritikerprisen (FIPRESCI) og den internasjonale filmklubbprisen FICC.
Med Dream Scenario er vi dog over i de internasjonale titlene på TIFF. Vi skal også trekke fram et knippe av disse fra ulike programseksjoner – hvor vi har valgt å ikke prioritere førpremierene av filmer som vi allerede har omtalt i blant annet rapporter fra de store utenlandske festivalene.
La oss likevel begynne med to førpremierer: Britiske Andrew Haighs All of Us Strangers ble i høst vist som Centerpiece på Bergen internasjonale filmfestival og kommer på kino i februar, og denne særegne, stemningsfulle og romantiske spøkelseshistorien med Andrew Scott og Paul Mescal er blant filmene som vil sørge for at 2024 blir et svært godt filmår. Filmen vises i programmet Horisonter. I tillegg skal vi nevne Agnieszka Hollands Green Border, som var en av de sterkeste filmene på Venezia-festivalen i fjor og får sin første visning i Norge i TIFFs konkurranseprogram.
I samme program vises spanske Estibaliz Urresola Solagurens spillefilmdebut 20,000 Spieces of Bees, med regissøren som festivalgjest. Dette empatiske og nyanserte familiedramaet var blant de beste filmene på fjorårets filmfestival i Berlin, der Unge Sofía Otero vant skuespillerpris for rollen som den åtte år gamle hovedkarakteren som ikke kjenner seg hjemme i sin biologiske kjønnsidentitet som gutt. Også fra Berlinalen er den kontemplative australske kriminalthrilleren Limbo, regissert av Ivan Sen, som filmkritiker May Synnøve Rogne har valgt ut til Kritikeruka.
Kritiker Terje Eidsvåg har valgt ut Benediction, som ble den nylig avdøde britiske filmskaperen Terence Davies (som langfilmdebuterte med Distant Voices, Still Lives i 1988) sin siste spillefilm. Dette er en bevegende og formsterk biografifilm om den britiske krigspoeten Siegfried Sassoon, portrettert på Davies’ særegne og i grunn også poetiske vis. En annen britisk film i Kritikeruka som kan være verdt å merke seg er Charlotte Regans spillefilmdebut Scrapper, som er valgt ut av den britiske kritikeren Christina Newland.
En biografifilm som definitivt ikke ligner biografifilmer flest er franske Quentin Dupieux’ Daaaaaali!, som tegner et humoristisk og minst like absurdistisk portrett av Salvador Dali, med en leken form for surrealisme som må sies å stå i stil med kunstneren selv. Filmen vises i seksjonen Overdrive.
Selv om den ikke kan kategoriseres som komedie, er en viss absurdisme også å finne i den georgiske filmen Patient No. 1 av Rezo Gigineishvili, som hadde verdenspremiere i hovedkonkurransen på Tallinn Black Nights Film Festival i november. Denne elegant utførte spillefilmen utspiller seg på åttitallet og handler om en ung sykepleier som får ansvaret for en aldrende og syk leder for Sovjetunionen, og er en studie av opprettholdelse så vel som oppløsning av makt mot kommunisttidens slutt. Generalsekretæren som skildres er fiktiv, men skal være inspirert av de tre Sovjetlederne som alle gikk bort kort tid etter hverandre før Mikhail Gorbatsjov kom til makten.
Patient No. 1 vises i seksjonen East Side Stories. Det samme gjelder spillefilmen Grace av Ilya Povolotsky, som forteller om en far og datter som driver omreisende kino på den russiske landsbygda, ikke helt ulikt den norske bygdekinoen, med visuelle og atmosfæriske ekko av Tarkovsky.
Belgiske Zeno Gratons spillefilmdebut The Lost Boys i seksjonen Horisonter er på sin side et sterkt, velregissert og engasjerende LGBT-drama fra en institusjon for straffedømt ungdom. I temaprogrammet «How to Have Sex» finner vi litauiske Marija Kavtaradzes Slow, som er et finstemt og nyansert kjærlighetsdrama som omhandler det ikke altfor hyppig diskuterte temaet aseksualitet. I samme programseksjon vises den amerikanske «off beat»-komedien The Feeling That the Time for Doing Something Has Passed av Joanna Arnow, der regissøren selv spiller hovedkarakteren som er i et av-og-på-BDSM-forhold med en eldre mann. Arnow er også blant årets gjester på festivalen.
Blant filmene som vises på TIFFs utekino er greske Angelos Rallis’ Mighty Afrin: In the Time of Floods. Dette er en visuelt betagende og nærmest fabellignende hybriddokumentar med høyst aktuell klimatematikk, som gjennom flere år skildrer en ung jente fra Bangladesh som må flykte mot hovedstaden når hjemområdet rammes av flom.
Vi skal også kort nevne kanadiske Ariane Louis-Seizes Humanist Vampire Seeking Consenting Suicidal Person, som har en tittel som både vekker nysgjerrighet og tyder på en god grunnidé. I samme program, Horisonter, gir Tromsø-festivalen dessuten anledning til å se Woody Allens nyeste film Coup de Chance. Filmen hadde premiere i Venezia, men synes ikke å ha fått norsk distribusjon – av åpenbare grunner, vil nok noen si. Coup de Chance er unektelig en lettvekter, men det er ikke nødvendigvis negativt når det gjelder Allen, og den er da også en av hans beste filmer de siste årene.
De fleste har formodentlig fått med seg at Ethan Coen skal gjeste Tromsø med klipper Tricia Cooke, og på fredag vil de to holde en mesterklasse. Festivalen viser et retrospektiv med et utvalg av Coen-brødrenes filmer samt portrettdokumentaren Jerry Lee Lewis: Trouble in Mind, som er Ethan Coens første film uten broren Joel (før den kommende Drive-Away Dolls, der han har skrevet manuset sammen med Cooke).
Til helgen avsluttes årets TIFF med førpremiere på Alexander Paynes nye spillefilm The Holdovers.
Den 34. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival arrangeres i perioden 15.-21. januar. Se www.tiff.no.
Denne uken åpnet årets utgave av Tromsø internasjonale filmfestival. Aleksander Huser tar her for seg et utvalg filmer fra programmet, med et særlig blikk på de norske bidragene i Film fra Nord og andre programseksjoner, men også et knippe internasjonale høydepunkter.
Foto fra Oscarnominerte «Ivalu».
I dag går startskuddet for den 34. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival. Vi har tatt en nærmere titt på det omfattende filmprogrammet, med et særlig blikk på de norske bidragene i Film fra Nord og andre programseksjoner. Vi vil imidlertid også trekke fram noen utvalgte – og kanskje noe mindre kjente – høydepunkter blant de internasjonale titlene.
For ordens skyld: Vi har inkludert de engelske titlene i parentes fordi disse i stor grad benyttes på festivalens nettsider, og derfor kan være enklest å finne fram til der.
Festivalen åpner med norsk-palestinske Livet er vakkert (Life is Beautiful – Al Haya Helwa), som gjennom regissør Mohamed Jabalys personlige videodagbok følger hans mangeårige limbotilværelse fra han kommer til Tromsø i 2014 for det som i utgangspunktet skal være et nokså kortvarig opphold. Da grensen til Egypt stenges kan han imidlertid ikke reise tilbake til Gaza – men får etter hvert også avslag fra norske myndigheter på søknaden om visum, på grunnlag av at han ikke kan dokumentere at han er filmskaper. Livet er vakkert er en høyst passende åpningsfilm for festivalen, både med tanke på regissørens tilknytning til Tromsø, regiprisen han allerede har vunnet for filmen på den viktige dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) og naturligvis også katastrofen som utspiller seg på Gaza akkurat nå.
TIFFs programseksjon Film fra Nord, som viser både lang- og kortfilm fra festivalens «utvidede nærområde», åpner på festivalens andre dag med Maria Fredrikssons Mirakelet i Gullspång. Denne svensk-norske dokumentaren forteller en etter sigende berg-og-dalbaneaktig historie med både et utrolig utgangspunkt og overraskende vendinger underveis.
Blant de tolv spillefilmene og helaftens dokumentarene i Film fra Nords langfilmprogram finner vi flere norske filmer som i likhet med de to omtalte filmene skal opp på kino framover: Laurens Pérols spillefilmdebut Å øve (Practice) hadde premiere på Filmfestivalen i Haugesund før den har blitt vist på Nordiske filmdager i Lübeck og Hof International Film Festival i Tyskland, mens Sau (Woolly) er Rebekka Nystabakks dokumentar om søsteren Rakel som overtar driften av familiens småbruk etter deres far. Også spillefilmdebuterende Sara Margrethe Oskals Eallogierdu – Tundraens voktere (The Tundra Within Me) skildrer på sin side reindrift og kjærlighet i dagens Kautokeino, og får norgespremiere på TIFF etter den hadde sin verdenspremiere på filmfestivalen i Toronto i høst. Filmen er for øvrig en av hele tre samiske langfilmer på årets program.
I denne gjennomgangen av de norske langfilmene på Film fra Nord-programmet skal vi heller ikke glemme Ane-Martha Tamnes Hansgårds dokumentar Diagnonsense, som omhandler filmskaperens egne erfaringer med å bli diagnostisert med flere psykiske lidelser gjennom en årrekke (du kan lese vårt tidligere intervju med henne om filmprosjektet her).
I Film fra Nord Langfilm vises dessuten Isabella Eklöfs spillefilm Kalak, som har norsk premiere på TIFF før den kommer på kino noen måneder senere. Filmen er som kjent basert (om enn løselig) på erindringsromanen ved samme navn av Kim Leine, som også er medmanusforfatter, med norske Emil Johnsen i hovedrollen. Dette er en mørk og krevende, men samtidig meget fascinerende historie om sykepleieren og familiefaren Jans tilnærming til det grønlandske samfunnet, deriblant gjennom seksuelle relasjoner, også i forsøk på å flykte fra erfaringene med å ha blitt seksuelt misbrukt av sin far. Med et mer bevegelig dokumentarisk uttrykk skiller Kalak seg stilistisk fra Eklöfs spillefilmdebut Holiday, men det er like fullt tematiske likheter mellom de to filmene, jamfør hva regissøren snakket om da Rushprint intervjuet henne om sistnevnte film.
Også utover de tre samiske langfilmene er ulike nordlige urfolk sterkt representert i årets filmer fra nord, både blant de korte og lange filmene – som tidligere er omtalt i forbindelse med programslippet for Film fra Nord. Her skal vi imidlertid kort trekke fram to filmer fra eller om Grønland, der også Kalak i all hovedsak utspiller seg, fra Film fra Nords kortfilmprogram: Ivalu av Anders Walter og Pipaluk Jørgensen ble nominert til Oscar i «live action»-kortfilmkategorien i fjor (og Walter vant Oscar for kortfilmen Helium i 2014), mens danske Louise Hollerups kortdokumentar Bilder av dig (Images of You) omhandler konsekvensene av Grønlands tidligere kolonistatus, gjennom filmskaperens bestemor sine erfaringer som lærer mens de danske myndighetene ønsket å «fordanske» befolkningen.
I denne artikkelen skal vi heller ikke nødvendigvis trekke fram absolutt alle norske innslag på festivalen, men vil like fullt nevne noen fra de samme kortfilmprogrammene: Marianne Ulrichsen, som har gjort seg bemerket med flere sterke og prisbelønnede kortfilmer, har verdenspremiere på sin nye kortfilm Smerteterskel (Warrior Heart) på TIFF. Robin Jensen har også vunnet flere priser for sine kortfilmer og -dokumentarer, hvorav flere har vært animerte. Nå har han imidlertid laget «live action»-kortfilmen med det pirrende navnet Kuk (Cock), som utspiller seg i en badstue med Stig Frode Henriksen og Ola G. Furuseth i rollene.
Lorentz Celos kortfilm Streif (Stray) kan på sin side skilte med Kristoffer Joner, Sara Khorami, Preben Hodneland og Bjørn Sundquist på rollelista. Nesten usynlig (Almost Invisible) av Dalia Huerta Cano er tidligere vist på kortfilmfestival i Grimstad og Bergen Internasjonale filmfestival, samt prestisjefylte festivaler i utlandet. Projekt Pappa (Project Dad) hadde sin verdenspremiere på Anchorage International Film Festival i Alaska, og er en personlig kortdokumentar av Camilla Jämting, som for tiden er sisteårsstudent på Filmkunstskolen i Kabelvåg.
Det vises også norske filmer på festivalen utenfor Film fra Nord-seksjonen. Programmet Focus Norway består av to norske langdokumentarer som får sine første visninger i Norge på TIFF, parallelt med deres internasjonale premierer i Park City, Utah: Benjamin Rees Ibelin, som portretterer gameren Mats Steen, skal også vises på åpningsdagen av Sundance filmfestival denne uka, der den deltar i World Cinema Documentary Competition. Filmen kommer på norske kinoer i mars. Fotograf Øystein Mamen debuterer som langfilmregissør med Straff (Punishment), om fire straffedømte i Halden fengsel som i en måned skal leve som munker i kloster. Denne filmen får internasjonale premiere i konkurranseprogrammet for dokumentar på indie-festivalen Slamdance, som arrangeres samtidig med Sundance og har fokus på nye stemmer.
Tromsø-publikummet vil også være det første i Norge som får se Kristoffer Borglis første amerikanske spillefilm Dream Scenario, som har norsk kinopremiere i begynnelsen av neste måned. I denne sorte og absurdistiske komedien spiller Nicolas Cage en støvete universitetslærer som får livet snudd på hodet i det han plutselig dukker opp i andre menneskers drømmer, med manus skrevet av Borgli selv. Dream Scenario bærer da også den norske filmskaperens markante signatur i både form og innhold, samtidig som det er mer enn bare hovedrolleinnehaveren som gjør at man kan trekke en og annen parallell til selveste Adaptation. Filmen er valgt ut til TIFFs konkurranseprogram, og konkurrerer dermed om festivalens hovedpris Aurora, samt den internasjonale kritikerprisen (FIPRESCI) og den internasjonale filmklubbprisen FICC.
Med Dream Scenario er vi dog over i de internasjonale titlene på TIFF. Vi skal også trekke fram et knippe av disse fra ulike programseksjoner – hvor vi har valgt å ikke prioritere førpremierene av filmer som vi allerede har omtalt i blant annet rapporter fra de store utenlandske festivalene.
La oss likevel begynne med to førpremierer: Britiske Andrew Haighs All of Us Strangers ble i høst vist som Centerpiece på Bergen internasjonale filmfestival og kommer på kino i februar, og denne særegne, stemningsfulle og romantiske spøkelseshistorien med Andrew Scott og Paul Mescal er blant filmene som vil sørge for at 2024 blir et svært godt filmår. Filmen vises i programmet Horisonter. I tillegg skal vi nevne Agnieszka Hollands Green Border, som var en av de sterkeste filmene på Venezia-festivalen i fjor og får sin første visning i Norge i TIFFs konkurranseprogram.
I samme program vises spanske Estibaliz Urresola Solagurens spillefilmdebut 20,000 Spieces of Bees, med regissøren som festivalgjest. Dette empatiske og nyanserte familiedramaet var blant de beste filmene på fjorårets filmfestival i Berlin, der Unge Sofía Otero vant skuespillerpris for rollen som den åtte år gamle hovedkarakteren som ikke kjenner seg hjemme i sin biologiske kjønnsidentitet som gutt. Også fra Berlinalen er den kontemplative australske kriminalthrilleren Limbo, regissert av Ivan Sen, som filmkritiker May Synnøve Rogne har valgt ut til Kritikeruka.
Kritiker Terje Eidsvåg har valgt ut Benediction, som ble den nylig avdøde britiske filmskaperen Terence Davies (som langfilmdebuterte med Distant Voices, Still Lives i 1988) sin siste spillefilm. Dette er en bevegende og formsterk biografifilm om den britiske krigspoeten Siegfried Sassoon, portrettert på Davies’ særegne og i grunn også poetiske vis. En annen britisk film i Kritikeruka som kan være verdt å merke seg er Charlotte Regans spillefilmdebut Scrapper, som er valgt ut av den britiske kritikeren Christina Newland.
En biografifilm som definitivt ikke ligner biografifilmer flest er franske Quentin Dupieux’ Daaaaaali!, som tegner et humoristisk og minst like absurdistisk portrett av Salvador Dali, med en leken form for surrealisme som må sies å stå i stil med kunstneren selv. Filmen vises i seksjonen Overdrive.
Selv om den ikke kan kategoriseres som komedie, er en viss absurdisme også å finne i den georgiske filmen Patient No. 1 av Rezo Gigineishvili, som hadde verdenspremiere i hovedkonkurransen på Tallinn Black Nights Film Festival i november. Denne elegant utførte spillefilmen utspiller seg på åttitallet og handler om en ung sykepleier som får ansvaret for en aldrende og syk leder for Sovjetunionen, og er en studie av opprettholdelse så vel som oppløsning av makt mot kommunisttidens slutt. Generalsekretæren som skildres er fiktiv, men skal være inspirert av de tre Sovjetlederne som alle gikk bort kort tid etter hverandre før Mikhail Gorbatsjov kom til makten.
Patient No. 1 vises i seksjonen East Side Stories. Det samme gjelder spillefilmen Grace av Ilya Povolotsky, som forteller om en far og datter som driver omreisende kino på den russiske landsbygda, ikke helt ulikt den norske bygdekinoen, med visuelle og atmosfæriske ekko av Tarkovsky.
Belgiske Zeno Gratons spillefilmdebut The Lost Boys i seksjonen Horisonter er på sin side et sterkt, velregissert og engasjerende LGBT-drama fra en institusjon for straffedømt ungdom. I temaprogrammet «How to Have Sex» finner vi litauiske Marija Kavtaradzes Slow, som er et finstemt og nyansert kjærlighetsdrama som omhandler det ikke altfor hyppig diskuterte temaet aseksualitet. I samme programseksjon vises den amerikanske «off beat»-komedien The Feeling That the Time for Doing Something Has Passed av Joanna Arnow, der regissøren selv spiller hovedkarakteren som er i et av-og-på-BDSM-forhold med en eldre mann. Arnow er også blant årets gjester på festivalen.
Blant filmene som vises på TIFFs utekino er greske Angelos Rallis’ Mighty Afrin: In the Time of Floods. Dette er en visuelt betagende og nærmest fabellignende hybriddokumentar med høyst aktuell klimatematikk, som gjennom flere år skildrer en ung jente fra Bangladesh som må flykte mot hovedstaden når hjemområdet rammes av flom.
Vi skal også kort nevne kanadiske Ariane Louis-Seizes Humanist Vampire Seeking Consenting Suicidal Person, som har en tittel som både vekker nysgjerrighet og tyder på en god grunnidé. I samme program, Horisonter, gir Tromsø-festivalen dessuten anledning til å se Woody Allens nyeste film Coup de Chance. Filmen hadde premiere i Venezia, men synes ikke å ha fått norsk distribusjon – av åpenbare grunner, vil nok noen si. Coup de Chance er unektelig en lettvekter, men det er ikke nødvendigvis negativt når det gjelder Allen, og den er da også en av hans beste filmer de siste årene.
De fleste har formodentlig fått med seg at Ethan Coen skal gjeste Tromsø med klipper Tricia Cooke, og på fredag vil de to holde en mesterklasse. Festivalen viser et retrospektiv med et utvalg av Coen-brødrenes filmer samt portrettdokumentaren Jerry Lee Lewis: Trouble in Mind, som er Ethan Coens første film uten broren Joel (før den kommende Drive-Away Dolls, der han har skrevet manuset sammen med Cooke).
Til helgen avsluttes årets TIFF med førpremiere på Alexander Paynes nye spillefilm The Holdovers.
Den 34. utgaven av Tromsø internasjonale filmfestival arrangeres i perioden 15.-21. januar. Se www.tiff.no.
