Jørgen Langhelle er gått bort, bare 55 år gammel. – For meg var det et privilegium både å bli venn med ham og få filme ham, forteller regissør Trygve Allister Diesen.

En av sin generasjons fremste norske filmskuespillere er gått bort. Jørgen Langhelle døde av hjertestans i forrige uke, i en alder av 55 år. Det er et tragisk tap for hans familie, men også for norsk film og teater. Langhelle spilte i en rekke kritikerroste og populære filmer og tv-serier.
Langhelle ble født i Sandnes, og han gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1993. Han hadde roller på Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Riksteatret og Rogaland Teater.
Han store gjennombrudd på det store lerretet kom med hovedrollen i Tyven, tyven (2002) som ble kåret til beste norske kinofilm under Den norske filmfestivalen i 2002. Det ga ham også Aamot-statuetten – en av kinobransjens gjeveste hederspriser – samme året.
Han viste også solide rolleprestasjoner i populære filmer som Elling (hvem glemmer vel hans rause sosialarbeider?), Mannen som elsket Yngve, Kautokeino-opprøret, Torpedo, En folkefiende og Ulvesommer – for å nevne noen. Han fremhevet selv ofte arbeidet på Levis Hest, kortfilmen som deltok på Berlinalen og senere skulle utvides til langfilmen Oskars Amerika (som også deltok på Berlinalen). Internasjonalt gjorde han seg bemerket i birolle i sci-fi-skrekkfilm-oppfølgeren The Thing.
Trygve Allister Diesen sto for manus og regi på Tyven, tyven der Langhelle hadde hovedrollen. Senere skulle de jobbe sammen på tv-serien Torpedo. Begge produksjoner ble berømmet og prist for samspillet mellom regi og skuespill. Diesen husker Langelle som en varm og raus person – noe han hadde merket lenge før de jobbet sammen.
– Første gangen jeg møtte Jørgen var på Kunstnernes hus. En premiere hadde fått hard medfart, og filmfolk gikk i sirkler rundt meg. Det så Jørgen, og han var den som kom rett bort, raus og varm. Han kjente på hvordan jeg hadde det, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Jeg tror mange kan fortelle slike historier om ham.
For Diesen har det har vært et privilegium både å bli venn med ham og få filme ham.
– Det var litt to sider av samme sak, fordi Jørgen bød på så mye av seg selv i alt han gjorde. Jørgen var så fin foran kamera fordi filteret hans var så tynt. Han kunne nært skildre mannen i sin og vår generasjon – midt i spagaten mellom det tradisjonelt mandige og det dypt sårbare og kjærlige, ikke minst i farsrollen.
Langhelle kunne levere fantastiske replikker. Men det som gjorde ham unik som skuespiller og kunstner var evnen til å vise mye med få ord, minnes Diesen.
– Å la oss gløtte bak filteret, til det vi kjenner på, men ikke finner ord til. Han hadde en sårhet i seg, og turde vise det. Som skuespiller hadde han en intuitiv forståelse av kamera og rytme, og kunne både snakke og danse med kamera. På våre filmer var samspillet mellom Jørgen og fotograf Harald Paalgard en fryd å ta del i.
– Jeg er dypt takknemlig og ydmyk for det som har vært, og det er så vondt å tenke på det som ikke skal bli. Mest av alt for familien, og barna han var så stolt av.
En av sin generasjons fremste norske filmskuespillere er gått bort. Jørgen Langhelle døde av hjertestans i forrige uke, i en alder av 55 år. Det er et tragisk tap for hans familie, men også for norsk film og teater. Langhelle spilte i en rekke kritikerroste og populære filmer og tv-serier.
Langhelle ble født i Sandnes, og han gikk ut fra Statens Teaterhøgskole i 1993. Han hadde roller på Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Riksteatret og Rogaland Teater.
Han store gjennombrudd på det store lerretet kom med hovedrollen i Tyven, tyven (2002) som ble kåret til beste norske kinofilm under Den norske filmfestivalen i 2002. Det ga ham også Aamot-statuetten – en av kinobransjens gjeveste hederspriser – samme året.
Han viste også solide rolleprestasjoner i populære filmer som Elling (hvem glemmer vel hans rause sosialarbeider?), Mannen som elsket Yngve, Kautokeino-opprøret, Torpedo, En folkefiende og Ulvesommer – for å nevne noen. Han fremhevet selv ofte arbeidet på Levis Hest, kortfilmen som deltok på Berlinalen og senere skulle utvides til langfilmen Oskars Amerika (som også deltok på Berlinalen). Internasjonalt gjorde han seg bemerket i birolle i sci-fi-skrekkfilm-oppfølgeren The Thing.
Trygve Allister Diesen sto for manus og regi på Tyven, tyven der Langhelle hadde hovedrollen. Senere skulle de jobbe sammen på tv-serien Torpedo. Begge produksjoner ble berømmet og prist for samspillet mellom regi og skuespill. Diesen husker Langelle som en varm og raus person – noe han hadde merket lenge før de jobbet sammen.
– Første gangen jeg møtte Jørgen var på Kunstnernes hus. En premiere hadde fått hard medfart, og filmfolk gikk i sirkler rundt meg. Det så Jørgen, og han var den som kom rett bort, raus og varm. Han kjente på hvordan jeg hadde det, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Jeg tror mange kan fortelle slike historier om ham.
For Diesen har det har vært et privilegium både å bli venn med ham og få filme ham.
– Det var litt to sider av samme sak, fordi Jørgen bød på så mye av seg selv i alt han gjorde. Jørgen var så fin foran kamera fordi filteret hans var så tynt. Han kunne nært skildre mannen i sin og vår generasjon – midt i spagaten mellom det tradisjonelt mandige og det dypt sårbare og kjærlige, ikke minst i farsrollen.
Langhelle kunne levere fantastiske replikker. Men det som gjorde ham unik som skuespiller og kunstner var evnen til å vise mye med få ord, minnes Diesen.
– Å la oss gløtte bak filteret, til det vi kjenner på, men ikke finner ord til. Han hadde en sårhet i seg, og turde vise det. Som skuespiller hadde han en intuitiv forståelse av kamera og rytme, og kunne både snakke og danse med kamera. På våre filmer var samspillet mellom Jørgen og fotograf Harald Paalgard en fryd å ta del i.
– Jeg er dypt takknemlig og ydmyk for det som har vært, og det er så vondt å tenke på det som ikke skal bli. Mest av alt for familien, og barna han var så stolt av.