For et år siden fikk en rekke norske filmer lanseringen avbrutt av pandemien. Men produsentene har fortsatt ikke mottatt én krone i kompensasjon. – Ubegripelig at det fortsatt ikke er kommet på plass en ordning for inntektstapet, mener Are Heidenstrøm i Misofilm. Kulturminister Abid Raja sier han jobber med saken.
Foto: «Alle utlendinger har lukka gardiner»: Skuespillerne er blant de som venter på kompensasjon.
Det er nå ett år siden ungdomsfilmen Alle utlendinger har lukka gardinerhadde kinopremiere. Få dager etter filmens premiere ble alle landets kinosaler stengt som ett av mange statlige tiltak for å begrense smitten. Regjeringen fikk på plass en rekke kompensasjonsordninger for selskaper og aktiviteter som ble rammet av nedstengningen. Det var lenge få eller ingen ordninger som var relevante for film og tv-produksjonsbransjen. Men så kom regjeringen gjennom Kulturdepartementet (KUD) på banen med krisepakker som skulle disponeres av Norsk filminstitutt (NFI). Siden kom det kompensasjonsordninger for kinoene og for distributørene. Men fortsatt har ikke produksjonsselskapene bak filmene som fikk avbrutt kinolanseringen fått noen egen ordning. Are Heidenstrøm, daglig leder og produsent i Misofilm som står bak filmversjonen av Alle utlendinger har lukkagardiner, kan ikke forstå hvorfor det skal ta så lang tid å få dette på plass.
– Vi produsenter som først ble rammet av pandemien med kinostengingen fikk gjennom 2020 høre at vi måtte smøre oss med tålmodighet, for det ville komme en ordning for disse filmene også. Vår film har fortsatt ikke, ett år etter kinostengningen, mottatt én krone i kompensasjon for tapt publikum og derav billettinntekter og etterhåndsstøtte. Dette er inntekter som skulle gått til tilbakebetaling av private investeringer, sikre drift og investeringer i ansatte samt nye film og tv-prosjekter. Inntekter som i form av royalties skulle gått til rettighetshavere som regissør, forfattere og skuespillere.
«Flukten over grensen», som denne uken ble nominert til EFA Young Audience Award, er blant filmene som fikk lanseringen avbrutt.
Mellom to stoler
I lys av alle kompensasjonsordninger som er etablert i løpet av 2020, så er det helt ubegripelig at det fortsatt ikke er kommet på plass en slik ordning, mener han.
– NFI har beklaget og sagt at filmene som først ble rammet av kinostengingen har falt mellom to stoler, mellom NFI og KUD. Når har NFI og KUD tenkt å gjøre noe med dette fallet?
Rushprint spiller ballen videre til Lars Løge, direktør for Utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI. Han kan fortelle at de er klar over den prekære situasjonen disse selskapene har havnet i. Det berører også filmer som Alle må dø, Elleville Elfrid, iHuman, Flukten over grensen, Fjols til fjells, Torden og Alt det jeg er.
– Vi kjenner godt til problemstillingen og har stor sympati med filmproduksjonene som har havnet i denne situasjonen. NFI har siden pandemien brøt ut fokusert på å opprettholde og stimulere til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle produksjoner, og ikke hatt midler til prioritere å dekke inntektstap. Dette har Kulturrådet hatt en ordning for siden oktober, men den hadde ikke tilbakevirkende kraft.
Løge spiller dermed ballen videre til kulturminister Abid Raja som Rushprint får kontakt med. Ministeren kan imidlertid ikke love noen umiddelbar løsning, men er på ballen, som han sier.
– Vi er klar over problematikken, og ser på muligheten for å finne løsninger på dette. Vi er ikke mål med noe ennå, men vi jobber med saken, det ønsker jeg at aktørene skal vite. Vi vil gå ut med beslutningen når den er klar, sier Raja i en epost til Rushprint.
Store økonomiske konsekvenser
Åse Kringstad i Virke Produsentoforeningen synes det er bra at kulturministeren er på ballen, men mener det nå er bråhast med å få på plass en ordning.
– De sier de jobber med saken. Det er jo i og for seg bra, da er den i alle fall ikke parkert. Men det tar altfor lang tid, og de økonomiske konsekvensene for de enkeltselskapene som er rammet er store. Vi forventer en snarlig løsning på dette.
Rushprint har tidligere gjenfortalt hvordan regissør og produsent Geir Greni møtte veggen da han forsøkte seg på Norsk kulturråds kompensasjonordning, for avbrutt kinolansering avAlle må dø. Fraværet av en ordning har fått store økonomiske konsekvenser.
– Det kan virke som filmen er den eneste kunstarten som må klare seg selv. Enda verre er det at Kulturrådet åpenbart ikke forstår noe som helst av vår bransje. De sammenlignet produsenten med en artist på en scene under en musikkfestival! De forstår ikke at det er produsenter som initierer prosjektene og tar den økonomiske risikoen. Derfor får både kinoene og distributørene fylt lommene med statlige kompensasjonsmidler, mens de som faktisk er skadelidende ikke skal få noe som helst, sa han.
For et år siden fikk en rekke norske filmer lanseringen avbrutt av pandemien. Men produsentene har fortsatt ikke mottatt én krone i kompensasjon. – Ubegripelig at det fortsatt ikke er kommet på plass en ordning for inntektstapet, mener Are Heidenstrøm i Misofilm. Kulturminister Abid Raja sier han jobber med saken.
Foto: «Alle utlendinger har lukka gardiner»: Skuespillerne er blant de som venter på kompensasjon.
Det er nå ett år siden ungdomsfilmen Alle utlendinger har lukka gardinerhadde kinopremiere. Få dager etter filmens premiere ble alle landets kinosaler stengt som ett av mange statlige tiltak for å begrense smitten. Regjeringen fikk på plass en rekke kompensasjonsordninger for selskaper og aktiviteter som ble rammet av nedstengningen. Det var lenge få eller ingen ordninger som var relevante for film og tv-produksjonsbransjen. Men så kom regjeringen gjennom Kulturdepartementet (KUD) på banen med krisepakker som skulle disponeres av Norsk filminstitutt (NFI). Siden kom det kompensasjonsordninger for kinoene og for distributørene. Men fortsatt har ikke produksjonsselskapene bak filmene som fikk avbrutt kinolanseringen fått noen egen ordning. Are Heidenstrøm, daglig leder og produsent i Misofilm som står bak filmversjonen av Alle utlendinger har lukkagardiner, kan ikke forstå hvorfor det skal ta så lang tid å få dette på plass.
– Vi produsenter som først ble rammet av pandemien med kinostengingen fikk gjennom 2020 høre at vi måtte smøre oss med tålmodighet, for det ville komme en ordning for disse filmene også. Vår film har fortsatt ikke, ett år etter kinostengningen, mottatt én krone i kompensasjon for tapt publikum og derav billettinntekter og etterhåndsstøtte. Dette er inntekter som skulle gått til tilbakebetaling av private investeringer, sikre drift og investeringer i ansatte samt nye film og tv-prosjekter. Inntekter som i form av royalties skulle gått til rettighetshavere som regissør, forfattere og skuespillere.
«Flukten over grensen», som denne uken ble nominert til EFA Young Audience Award, er blant filmene som fikk lanseringen avbrutt.
Mellom to stoler
I lys av alle kompensasjonsordninger som er etablert i løpet av 2020, så er det helt ubegripelig at det fortsatt ikke er kommet på plass en slik ordning, mener han.
– NFI har beklaget og sagt at filmene som først ble rammet av kinostengingen har falt mellom to stoler, mellom NFI og KUD. Når har NFI og KUD tenkt å gjøre noe med dette fallet?
Rushprint spiller ballen videre til Lars Løge, direktør for Utviklings- og produksjonsavdelingen i NFI. Han kan fortelle at de er klar over den prekære situasjonen disse selskapene har havnet i. Det berører også filmer som Alle må dø, Elleville Elfrid, iHuman, Flukten over grensen, Fjols til fjells, Torden og Alt det jeg er.
– Vi kjenner godt til problemstillingen og har stor sympati med filmproduksjonene som har havnet i denne situasjonen. NFI har siden pandemien brøt ut fokusert på å opprettholde og stimulere til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle produksjoner, og ikke hatt midler til prioritere å dekke inntektstap. Dette har Kulturrådet hatt en ordning for siden oktober, men den hadde ikke tilbakevirkende kraft.
Løge spiller dermed ballen videre til kulturminister Abid Raja som Rushprint får kontakt med. Ministeren kan imidlertid ikke love noen umiddelbar løsning, men er på ballen, som han sier.
– Vi er klar over problematikken, og ser på muligheten for å finne løsninger på dette. Vi er ikke mål med noe ennå, men vi jobber med saken, det ønsker jeg at aktørene skal vite. Vi vil gå ut med beslutningen når den er klar, sier Raja i en epost til Rushprint.
Store økonomiske konsekvenser
Åse Kringstad i Virke Produsentoforeningen synes det er bra at kulturministeren er på ballen, men mener det nå er bråhast med å få på plass en ordning.
– De sier de jobber med saken. Det er jo i og for seg bra, da er den i alle fall ikke parkert. Men det tar altfor lang tid, og de økonomiske konsekvensene for de enkeltselskapene som er rammet er store. Vi forventer en snarlig løsning på dette.
Rushprint har tidligere gjenfortalt hvordan regissør og produsent Geir Greni møtte veggen da han forsøkte seg på Norsk kulturråds kompensasjonordning, for avbrutt kinolansering avAlle må dø. Fraværet av en ordning har fått store økonomiske konsekvenser.
– Det kan virke som filmen er den eneste kunstarten som må klare seg selv. Enda verre er det at Kulturrådet åpenbart ikke forstår noe som helst av vår bransje. De sammenlignet produsenten med en artist på en scene under en musikkfestival! De forstår ikke at det er produsenter som initierer prosjektene og tar den økonomiske risikoen. Derfor får både kinoene og distributørene fylt lommene med statlige kompensasjonsmidler, mens de som faktisk er skadelidende ikke skal få noe som helst, sa han.