Kristine Kujath Thorp hadde nesten gitt opp spillefilmen da tre sentrale roller plutselig kom hennes vei: Først ute er «Den største forbrytelsen», som har premiere denne uken. Så kommer snart «Ninjababy» og «Nordsjøen». Det er alle roller som på ulike nivåer berører en katastrofe.
Foto: Kristine Kujath Thorp i «Ninjababy» (foto av Lars Olav Dybvig)
Kristine Kujath Thorp er fortsatt et ubeskrevet blad for det gjengse norske kinopublikum, men det er i ferd med å forandre seg drastisk. Fra desember og langt inn i 2021 er hun aktuell med det storslåtte historiske dramaet Den største forbrytelsen, TIFF-åpningsfilmen Ninjababy og katastrofefilmen Nordsjøen.
I Den største forbrytelsen, som har kinopremiere denne uken, spiller hun Ragnhild, som er gift med Charles Braude (Jakob Oftebro) og blir maktesløst vitne til at hele svigerfamilien blir deportert fra landet fordi de er jødiske.
Thorp forteller at det tidvis har vært tungt å jobbe med dette materialet.
– Det var ikke så mye for meg å hente av historiske fakta når det kom til min karakter, Ragnhild. Jeg fikk vite enkelte fakta, som at hun jobbet som vaskehjelp i NSB sammen med moren sin, at hun likte å diskutere og var god med ord, men ikke nok til å danne meg et ordentlig bilde av henne som person. Men ut fra manus, og arbeidet med Eirik Svensson på regi og Jakob Oftebro, ble karakteren til en dame med et stort hjerte. Hun er veldig forelsket i Charles. Samtidig er hun en tøff dame som tør å si fra og som går gjennom en ekstrem opplevelse.
– Det var naturligvis tungt å spille inn dette. Og selv om det er fiksjon vi jobber med, var det tungt å tenke på at de opplevelsene og følelsene vi skulle spille og skildre, hadde virkelige personer gjennomlevd.
Hvordan jobbet dere fram rollefiguren Ragnhild helt konkret, når det var så lite å hente i det historiske grunnlaget?
– Når man ikke har så mange historiske fakta å gå ut fra, handler det mer om å finne fram til de universelle følelsene. I tillegg må jeg prøve å forestille meg hvordan det var å leve under krigen og være gift med en jødisk mann – og hvordan nordmenn generelt oppfattet det som skjedde. Mange tenkte nok at dette ikke kom til å skje i Norge, vi er trygge her. Men samtidig levde man med en uvisshet og følelse av urettferdighet. En uro. Jeg prøvde å finne fram til dette, å tenke meg fram til hvordan det var. Jeg gikk på det jødiske museet og på hjemmefrontsmuseet, hvor det for øvrig var skuffende lite om jødenes situasjon. Jeg måtte prøve å få et innblikk i hvordan det var å leve under krigen. De var jo akkurat som vi er nå, de var unge og forelsket og elsket å leve, hadde massevis av planer for fremtiden.
Greide du å finne balansen mellom innlevelse og å ikke forsvinne ned i et svart hull?
– På opptak handler det mer om å være i det som skjer akkurat der og da. Når man underveis i opptakene stoppet opp og tenkte på realiteten, at man er med på å skildre et ekte liv som noen andre har levd, så økte nok det prestasjonsangsten.
Filmen er basert på Marte Michelets sakprosabok med samme tittel. Michelet fulgte opp denne med boka Hva visste hjemmefronten?, som har blitt svært kontroversiell. Filmen selv berører temaer som fortsatt vekker svært sterke følelser i Norge, med vår før og etter krigen-tidsregning. Hvordan var teamets tilnærming til alt dette?
– Jeg vet at regi og produksjon har vært mye i direkte kontakt med Michelet, så vel som Braude-familien og det jødiske trossamfunnet. For meg virker det som de gjort god og grundig research. Akkurat nå jobber jeg sammen med en som var tilknyttet produksjonsdesignen på Den største forbrytelsen. Når jeg hører han fortelle at han for eksempel besøkte en 90 år gammel mann som fortsatt hadde papirene sine fra krigen, så skjønner jeg hvor detaljert de har gått til verks; de har gjort research ned til rekvisittnivå på hvilke papirer som ligger i skuffene. Det er fint å vite at alle avdelinger har gjort grundig research og har respekt for historien vi forteller. Nå har jeg sett filmen selv, og ut fra hva jeg har lest og hva jeg vet om disse hendelsene, så syns jeg det behandles godt.
En helt annen og mer fiktiv type katastrofe får vi skildret i Nordsjøen, signert flere av de samme folkene rundt selskapet Fantefilm som har stått bak henholdsvis Bølgen og Skjelvet. I filmen, som i utgangspunktet skal lanseres høsten 2021, spiller Thorp rollefiguren Sofia.
– Hun er tøff! Veldig modig og egenrådig, og ekstremt smart. Alltid på ballen, god til å løse problemer. Hun har en sterk tro på seg selv, og er bare en veldig kul person. Det er så gøy å få lov til å spille henne, det er noe nytt for meg som stort sett har spilt i mindre og mer quirky greier. Her har jeg en viljesterk karakter som har ting på stell, og i en så actionfylt film. Veldig lærerikt.
Er det noe spesielt du har lært?
– Jeg håper i alle fall at jeg har blitt bedre til å jobbe med teknisk regi, siden det er mye greenscreen og kompliserte bilder hvor man som skuespiller skal treffe punktene sine, og hvor det kanskje er mer fokus på hva som skjer rundt karakterene kontra hva som skjer inni dem. Jeg håper at jeg har blitt bedre på det, hehe. Og at jeg kanskje har lært litt av Sofia og blitt litt tøffere selv.
Thorp kan fortelle om flere filmprosjekter på timeplanen framover, blant annet en dansk spillefilm hvor hun skal spille en nonne. Hun er også i castingprosessen på flere norske prosjekter som hun venter svar på. Men det første vi får se henne i på det store lerretet er Ninjababy, en film basert på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga Sætre. Den første filmen som kommer på kino er Den største forbrytelsen som har premiere 25.12.20. Ninjababy kommer først 26. februar. Filmen ble nylig annonsert som åpningsfilm for Tromsø film festival 2021. Den er regissert av Yngvild Sve Flikke og produsert av Yngve Sæther i Motlys, og Thorp er å finne i hovedrollen som Rakel – som til sin store overraskelse finner ut at hun er seks måneder på vei. Spillefilmkonsulent Ståle Stein Berg ga prosjektet følgende skussmål da han bevilget støtte til det: ”Forelegget er underfundig, kvasst og morosamt, spekka med enkle, men slåande utsagn som «Det er ikke romantisk å bli smelt på tjukka, det er patetisk. Det er ikke kjærlighet, det er sperm».
– Jeg var på mange castinger til den, og prøvde meg på rollene som både Rakel og bestevenninna hennes. Jeg ble jo utrolig glad for å få rollen, selvfølgelig. Det var den første spillefilmen jeg fikk, og før det tenkte jeg at det kommer bare aldri til å skje. Jeg hadde gitt opp spillefilm litt. Men jeg hadde så lyst til å klare det for min egen del, vise at jeg kunne få en rolle i en spillefilm, om det så var en liten rolle så jeg bare kunne «krysse det av på lista”. Men så fikk jeg altså denne hovedrollen, og det er en utrolig fet karakter. Det er så innmari gøy å få spille en person som er så lite pretensiøs og så lite opptatt av utseende, som går rundt med fett hår og de slackeste klærne med en svær fuck you-finger til hele verden, og seg selv egentlig. Jeg håper virkelig at folk liker den.
– Ninjababy ble spilt inn i fjor, og skulle egentlig hatt premiere nå i høst. Da den innspillingen var ferdig startet jeg ganske rett på Den største forbrytelsen, og så videre til Noget om Emma, en dansk tv-serie. Så ble det sommerferie, og deretter Nordsjøen.
Det har med andre ord løsnet, fra nesten å ha gitt opp spillefilmambisjonene til å være med på flere storproduksjoner på rad?
– Ja, og jeg skjønner ikke helt hva det var som skjedde, eller hvorfor det skjedde akkurat sånn. Det føltes veldig plutselig, alt sammen. Det er mange ganger jeg må minne meg selv på at, fy fader, nå reiser jeg land og strand rundt og går fra produksjon til produksjon og er på store sett og får lov til å spille sånne ting som jeg for tre år siden aldri ville trodd kom til å skje. Så skjer det plutselig, og man må omstille seg til at dette er hverdagen min nå. Helt utrolig.
I løpet av året som snart ligger bak oss har Thorp også utgitt sin første bok, nemlig barneboka Hjelp småkrypene.
– Det er en gøyal faktabok og hobbybok, som jeg selv savnet som barn. Jeg ville veldig gjerne hjelpe og ta vare på alle mulige småkryp, men visste ikke hvordan. Så da jeg ble litt eldre innså jeg at jeg måtte lage den boka selv. Det er en bok om det å passe på småkryp både ute og inne – på en fantasifull måte, vil jeg si.
Kunne du tenke deg å lage flere bøker fremover, eller er all fokus på skuespilleryrket?
– Jeg har startet arbeidet med en ny bok allerede, faktisk. Jeg var tidligere i dag på biblioteket og hentet ut mange inspirasjonsbøker. Det blir fortsatt for barn, men denne gangen fiksjon.
Det kan jo sikkert være fint å balansere litt forskjellige kunstformer?
– Ja, absolutt. Jeg er utdannet produksjonsdesigner og har gått på kunstskole. Jeg har vært glad i å bruke hendene mine helt siden jeg var liten. Jeg har veldig behov for å uttrykke meg på en kreativ måte. Det er noe litt mer håndfast på en måte enn skuespill, også er det veldig deilig å ha noe som bare er mitt. Når man er på sett som skuespiller skal man hele tiden ha en dialog og forholde seg til massevis av mennesker, så da syns jeg det er deilig å ha noe helt eget som jeg kan sitte og nørde med i all den dødtiden som også følger med yrket som skuespiller. Det å skrive er litt nytt for meg, men illustrasjon og maling har jeg holdt på med helt siden jeg var liten. Det er et frirom for meg.
Kristine Kujath Thorp hadde nesten gitt opp spillefilmen da tre sentrale roller plutselig kom hennes vei: Først ute er «Den største forbrytelsen», som har premiere denne uken. Så kommer snart «Ninjababy» og «Nordsjøen». Det er alle roller som på ulike nivåer berører en katastrofe.
Foto: Kristine Kujath Thorp i «Ninjababy» (foto av Lars Olav Dybvig)
Kristine Kujath Thorp er fortsatt et ubeskrevet blad for det gjengse norske kinopublikum, men det er i ferd med å forandre seg drastisk. Fra desember og langt inn i 2021 er hun aktuell med det storslåtte historiske dramaet Den største forbrytelsen, TIFF-åpningsfilmen Ninjababy og katastrofefilmen Nordsjøen.
I Den største forbrytelsen, som har kinopremiere denne uken, spiller hun Ragnhild, som er gift med Charles Braude (Jakob Oftebro) og blir maktesløst vitne til at hele svigerfamilien blir deportert fra landet fordi de er jødiske.
Thorp forteller at det tidvis har vært tungt å jobbe med dette materialet.
– Det var ikke så mye for meg å hente av historiske fakta når det kom til min karakter, Ragnhild. Jeg fikk vite enkelte fakta, som at hun jobbet som vaskehjelp i NSB sammen med moren sin, at hun likte å diskutere og var god med ord, men ikke nok til å danne meg et ordentlig bilde av henne som person. Men ut fra manus, og arbeidet med Eirik Svensson på regi og Jakob Oftebro, ble karakteren til en dame med et stort hjerte. Hun er veldig forelsket i Charles. Samtidig er hun en tøff dame som tør å si fra og som går gjennom en ekstrem opplevelse.
– Det var naturligvis tungt å spille inn dette. Og selv om det er fiksjon vi jobber med, var det tungt å tenke på at de opplevelsene og følelsene vi skulle spille og skildre, hadde virkelige personer gjennomlevd.
Hvordan jobbet dere fram rollefiguren Ragnhild helt konkret, når det var så lite å hente i det historiske grunnlaget?
– Når man ikke har så mange historiske fakta å gå ut fra, handler det mer om å finne fram til de universelle følelsene. I tillegg må jeg prøve å forestille meg hvordan det var å leve under krigen og være gift med en jødisk mann – og hvordan nordmenn generelt oppfattet det som skjedde. Mange tenkte nok at dette ikke kom til å skje i Norge, vi er trygge her. Men samtidig levde man med en uvisshet og følelse av urettferdighet. En uro. Jeg prøvde å finne fram til dette, å tenke meg fram til hvordan det var. Jeg gikk på det jødiske museet og på hjemmefrontsmuseet, hvor det for øvrig var skuffende lite om jødenes situasjon. Jeg måtte prøve å få et innblikk i hvordan det var å leve under krigen. De var jo akkurat som vi er nå, de var unge og forelsket og elsket å leve, hadde massevis av planer for fremtiden.
Greide du å finne balansen mellom innlevelse og å ikke forsvinne ned i et svart hull?
– På opptak handler det mer om å være i det som skjer akkurat der og da. Når man underveis i opptakene stoppet opp og tenkte på realiteten, at man er med på å skildre et ekte liv som noen andre har levd, så økte nok det prestasjonsangsten.
Filmen er basert på Marte Michelets sakprosabok med samme tittel. Michelet fulgte opp denne med boka Hva visste hjemmefronten?, som har blitt svært kontroversiell. Filmen selv berører temaer som fortsatt vekker svært sterke følelser i Norge, med vår før og etter krigen-tidsregning. Hvordan var teamets tilnærming til alt dette?
– Jeg vet at regi og produksjon har vært mye i direkte kontakt med Michelet, så vel som Braude-familien og det jødiske trossamfunnet. For meg virker det som de gjort god og grundig research. Akkurat nå jobber jeg sammen med en som var tilknyttet produksjonsdesignen på Den største forbrytelsen. Når jeg hører han fortelle at han for eksempel besøkte en 90 år gammel mann som fortsatt hadde papirene sine fra krigen, så skjønner jeg hvor detaljert de har gått til verks; de har gjort research ned til rekvisittnivå på hvilke papirer som ligger i skuffene. Det er fint å vite at alle avdelinger har gjort grundig research og har respekt for historien vi forteller. Nå har jeg sett filmen selv, og ut fra hva jeg har lest og hva jeg vet om disse hendelsene, så syns jeg det behandles godt.
En helt annen og mer fiktiv type katastrofe får vi skildret i Nordsjøen, signert flere av de samme folkene rundt selskapet Fantefilm som har stått bak henholdsvis Bølgen og Skjelvet. I filmen, som i utgangspunktet skal lanseres høsten 2021, spiller Thorp rollefiguren Sofia.
– Hun er tøff! Veldig modig og egenrådig, og ekstremt smart. Alltid på ballen, god til å løse problemer. Hun har en sterk tro på seg selv, og er bare en veldig kul person. Det er så gøy å få lov til å spille henne, det er noe nytt for meg som stort sett har spilt i mindre og mer quirky greier. Her har jeg en viljesterk karakter som har ting på stell, og i en så actionfylt film. Veldig lærerikt.
Er det noe spesielt du har lært?
– Jeg håper i alle fall at jeg har blitt bedre til å jobbe med teknisk regi, siden det er mye greenscreen og kompliserte bilder hvor man som skuespiller skal treffe punktene sine, og hvor det kanskje er mer fokus på hva som skjer rundt karakterene kontra hva som skjer inni dem. Jeg håper at jeg har blitt bedre på det, hehe. Og at jeg kanskje har lært litt av Sofia og blitt litt tøffere selv.
Thorp kan fortelle om flere filmprosjekter på timeplanen framover, blant annet en dansk spillefilm hvor hun skal spille en nonne. Hun er også i castingprosessen på flere norske prosjekter som hun venter svar på. Men det første vi får se henne i på det store lerretet er Ninjababy, en film basert på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga Sætre. Den første filmen som kommer på kino er Den største forbrytelsen som har premiere 25.12.20. Ninjababy kommer først 26. februar. Filmen ble nylig annonsert som åpningsfilm for Tromsø film festival 2021. Den er regissert av Yngvild Sve Flikke og produsert av Yngve Sæther i Motlys, og Thorp er å finne i hovedrollen som Rakel – som til sin store overraskelse finner ut at hun er seks måneder på vei. Spillefilmkonsulent Ståle Stein Berg ga prosjektet følgende skussmål da han bevilget støtte til det: ”Forelegget er underfundig, kvasst og morosamt, spekka med enkle, men slåande utsagn som «Det er ikke romantisk å bli smelt på tjukka, det er patetisk. Det er ikke kjærlighet, det er sperm».
– Jeg var på mange castinger til den, og prøvde meg på rollene som både Rakel og bestevenninna hennes. Jeg ble jo utrolig glad for å få rollen, selvfølgelig. Det var den første spillefilmen jeg fikk, og før det tenkte jeg at det kommer bare aldri til å skje. Jeg hadde gitt opp spillefilm litt. Men jeg hadde så lyst til å klare det for min egen del, vise at jeg kunne få en rolle i en spillefilm, om det så var en liten rolle så jeg bare kunne «krysse det av på lista”. Men så fikk jeg altså denne hovedrollen, og det er en utrolig fet karakter. Det er så innmari gøy å få spille en person som er så lite pretensiøs og så lite opptatt av utseende, som går rundt med fett hår og de slackeste klærne med en svær fuck you-finger til hele verden, og seg selv egentlig. Jeg håper virkelig at folk liker den.
– Ninjababy ble spilt inn i fjor, og skulle egentlig hatt premiere nå i høst. Da den innspillingen var ferdig startet jeg ganske rett på Den største forbrytelsen, og så videre til Noget om Emma, en dansk tv-serie. Så ble det sommerferie, og deretter Nordsjøen.
Det har med andre ord løsnet, fra nesten å ha gitt opp spillefilmambisjonene til å være med på flere storproduksjoner på rad?
– Ja, og jeg skjønner ikke helt hva det var som skjedde, eller hvorfor det skjedde akkurat sånn. Det føltes veldig plutselig, alt sammen. Det er mange ganger jeg må minne meg selv på at, fy fader, nå reiser jeg land og strand rundt og går fra produksjon til produksjon og er på store sett og får lov til å spille sånne ting som jeg for tre år siden aldri ville trodd kom til å skje. Så skjer det plutselig, og man må omstille seg til at dette er hverdagen min nå. Helt utrolig.
I løpet av året som snart ligger bak oss har Thorp også utgitt sin første bok, nemlig barneboka Hjelp småkrypene.
– Det er en gøyal faktabok og hobbybok, som jeg selv savnet som barn. Jeg ville veldig gjerne hjelpe og ta vare på alle mulige småkryp, men visste ikke hvordan. Så da jeg ble litt eldre innså jeg at jeg måtte lage den boka selv. Det er en bok om det å passe på småkryp både ute og inne – på en fantasifull måte, vil jeg si.
Kunne du tenke deg å lage flere bøker fremover, eller er all fokus på skuespilleryrket?
– Jeg har startet arbeidet med en ny bok allerede, faktisk. Jeg var tidligere i dag på biblioteket og hentet ut mange inspirasjonsbøker. Det blir fortsatt for barn, men denne gangen fiksjon.
Det kan jo sikkert være fint å balansere litt forskjellige kunstformer?
– Ja, absolutt. Jeg er utdannet produksjonsdesigner og har gått på kunstskole. Jeg har vært glad i å bruke hendene mine helt siden jeg var liten. Jeg har veldig behov for å uttrykke meg på en kreativ måte. Det er noe litt mer håndfast på en måte enn skuespill, også er det veldig deilig å ha noe som bare er mitt. Når man er på sett som skuespiller skal man hele tiden ha en dialog og forholde seg til massevis av mennesker, så da syns jeg det er deilig å ha noe helt eget som jeg kan sitte og nørde med i all den dødtiden som også følger med yrket som skuespiller. Det å skrive er litt nytt for meg, men illustrasjon og maling har jeg holdt på med helt siden jeg var liten. Det er et frirom for meg.
