På mandag denne uken kom det fram her på Rushprint.no at kortfilmkonsulenten skal fjernes. Dette er riktig i den forstand at alle fiksjonskonsulentene får nye stillingsnavn; i hvert fall om filminstituttets forslag til ny tilskuddsordning går gjennom.
Målet er å fjerne veggene mellom de forskjellige uttrykksformene, og dermed gjøre ordningene mer operative og fremtidsrettede.
Ifølge Norsk filminstitutts forslag skal de to dokumentarfilmkonsulentene fremdeles jobbe innen sitt fagfelt, mens de gjenværende konsulentene skal bli såkalte «konsulenter for fiksjon», som ivaretar utvikling og produksjon av film- og dramaserier.
To av disse skal – som i dag – jobbe med utvikling og produksjon av spillefilm og dramaserier, mens to skal sysselsettes med kortfilm, samt utvikling og produksjon av lavbudsjett/talent spillefilm og seier. Manusutvikling bli en integrert del av den nye tilskuddsordningen.
Dette forslaget vil åpenbart vekke debatt. Men når det gjelder kortfilmen, som jeg befatter meg med her, tror jeg det vil styrke kunstformen og ikke svekke den. Hvorfor? Jo, fordi nå vil to konsulenter jobbe med kortfilm, og da på samme måte som med spillefilm og dramaserier.
Et avslag hos en konsulent, åpner muligheten for en ny vurdering hos en annen.
Jeg er ikke redd for at kortfilmen vil lide eller bli tatt mindre på alvor enn før, selv om de to konsulentene også skal arbeide med utvikling og produksjon av talent/lavbudsjett spillefilm og serier. Søknadsprosessene blir de samme og kortfilmbudsjettet opprettholdes på samme nivå som nå. Det er derfor ikke snakk om mindre oppmerksomhet eller penger til kortfilm hos NFI; kortfilmordningen består som før.
Ja, jeg skjønner argumentet om at en egen kortfilmkonsulent er viktig, og ikke minst har vært det, historisk sett. Men nå skal, om forslaget går igjennom, to konsulenter jobbe med fortellerformen. Allerede i dag er VR og AR lagt under kortfilmkonsulenten, og det har kommet inn søknader om finansiering av kortserier, en slags miniversjon av dramaseriene som går på NRK og Netflix. Dermed er det ikke noe nytt i at kortfilmkonsulenten også er sysselsatt med andre formater.
Håpet er at nettets mange plattformer revitaliserer kortfilmen som en egen måte å fortelle film på. Med filmskolene har kortfilmen i alt for stor grad blitt et øvingssted hvor studenter først lager «minispillefilmer» før de begynner med «de virkelige greiene». Jeg savner flere som bruker formleken som ligger i formatet; nettopp det at det er kort, gjør at skaperne ikke trenger å være like opptatt av dramaturgi som i de lengre formatene.
Så lenge NFI og de andre støttegiverne prioriterer kortfilm som en egen kunstform, er det ingen fare på ferde. Er det noe som er fremtiden, er det de korte formatene.
Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er kortfilmkonsulent i NFI
Les også: Foreslår å fjerne kortfilmkonsulenten