Vi som (faktisk) elsket Amerika

Vi som (faktisk) elsket Amerika

Thomas Seltzer maner fram en marerittversjon av den amerikanske drømmen i sin nye NRK-serie. USA ligger nede, konstaterer han. Samtidig er landet et stort lerret vi nordmenn projiserer mange av våre drømmer og fantasier på. Og Trump? Vel, han kommer til starte egen tv-kanal etter valget.

Det er sterk kost Thomas Seltzer serverer i sin nye dokumentarserie UXA – Thomas Seltzers Amerika som har NRK-premiere 6.oktober. I hvert fall for de som forventer NRKs lavt tempererte og såkalte objektive tilnærming til utenriksreportasjen. På noen måter er serien et sorgarbeid på vegne av et USA som er i konflikt med seg selv og sine idealer. Kanskje må vi så langt tilbake som til danske Jacob Holdts «Amerikanske billeder» på 1970-tallet for å finne en skandinavisk journalist som har gitt oss en like pessimistisk og nær dystopisk visjon av den amerikanske drømmen. Men for Seltzer er ikke dette en analytisk lek, ei heller et utslag av den norske anti-amerikanismen. Det er personlig. Han vokste opp i småby-Amerika og ble smittet av drømmen.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke har hatt hele min oppvekst i det USA som skildres i serien. Jeg kunne blitt værende. Men framtiden hører til fortiden for så mange i USA i dag. Det er ikke lenger de åpne horisonters land.

Håpets fyrtårn

Veldig ofte har de dystopiske fortellingene om USA vært skapt av folk som ikke liker landet i utgangspunktet, mener han.

– Det har jo vist seg i ettertid at russerne faktisk sponset Jacob Holdt da han reiste rundt for å vise «Amerikanske billeder». Jeg mener ikke å si at bildene ikke var ekte vare – det var de definitivt. Men i motsetning til Holdt er jeg en fan av USA og ønsker fortsatt at det skal være en ledende nasjon. Jeg tror ikke verden blir noe bedre av et allmektig Kina. Alle de viktige prinsippene om ytringsfrihet og demokrati –  som USA iblant har undergravd både hjemme og ute, det skal sies –  bærer i seg viktige drømmer og mål for mange.

Han fnyser av Jens Bjørneboe som på 70-tallet skrev om hvordan de som en gang elsket Amerika ikke lenger gjorde det. Selv tilhører han de som elsket Amerika, på virkelig.

– Det var venstre-anarkisten i Bjørneboe som skrev dette som reaksjon på raseopptøyer og Vietnamkrig. Men også shippingsønnen og høykultursnobben Bjørneboe. Jeg tror egentlig aldri Bjørneboe elsket Amerika. Jeg opplever ikke at min kritikk passer inn i den tradisjonen som i hovedsak venstresiden har tatt eierskap på.

Seltzer vokste opp med anti-amerikanisme, og det har preget ham.

– Du kan si at jeg har vært en forkjemper for Amerika helt siden jeg var liten. Jeg vokste opp i et hjem med motstand mot Vietnamkrigen, men som samtidig så verdien av de amerikanske frihets- og likhetsidealene.

– Man glemmer ofte at Amerika var et håpets fyrtårn for småfolket. Det europeiske aristokratiet og åndseliten har aldri likt Amerika. De våknet opp en dag og oppdaget at slavene og husmannsfolket hadde reiste sin vei til Amerika. Snobben i Madrid syntes det var ille at Mexico City plutselig var den største spansktalende byen i verden. Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud skriver om det i boka «Frykten for Amerika» – om hvordan antiamerikanismen opprinnelig hadde utspring i antidemokratiske strømninger og skepsisen mot likhet.

Den amerikanske «folkesjela»

Dessverre har de amerikanske idealene også forsvunnet av syne for mange amerikanere, og det er hva serien handler om. Seltzer reiser rundt og snakker med hverdagsslitere og eksperter. Han verken dømmer eller motsier intervjuobjektene sine, men gjør likevel noe en tradisjonell NRK-reporter aldri ville våget: han snur seg mot kamera og gir uttrykk for indignasjon. Tidvis gir han også små satiriske spark til den klassiske NRK-reportasjen. Det inngår i den kontrakten fenomenet Seltzer har med seerne om å kunne gjøre nettopp det. Men han vil ikke gå med på at han velger en side i noen politisk forstand.

– I den scenen du viser til er jeg opprørt over hvordan den farmasøytiske industrien driver rovdrift på vanlige folk i USA. Jeg tror ikke noen vil oppleve det som kontroversielt, eller partisk. Men – dersom de gjør det, kan de dra til hælvete.

En av disse sekvensene med en satirisk inngang inntreffer da Seltzer prøver seg på den klassiske norske journalistiske øvelsen «å intervjue en middelaldrende hvit mann med caps på en diner». Og da helst med en Trump-caps.

– Diner-intervjuet er en av de fellene vi har forsøkt å unngå og kødder litt med. Og så har du «reaksjonær amerikaner-intervjuet». Disse stemmene er for nordmenn ment å representere den amerikanske folkesjela. Det bør helst være en litt dum, reaksjonær type. På den måten fungerer Amerika som et stort lerret som vi nordmenn projiserer mange av våre egne drømmer og fantasier på.

Drømmen som døde

Duluth i Minnesota har alltid framstått som et mytisk sted for de få som kjenner til byen, ved å være fødestedet til Bob Dylan. Det er altså her Thomas Seltzer trådte sine barnsben og fikk en smak av småby-Amerika. For mange av beboerne, deriblant Seltzers slektninger, er ikke den amerikanske drømmen til å kjenne igjen. Hans egen opplevelse av å vende tilbake kan minne om det hovedpersonen i klassikeren It’s a wonderful life (1946) gjennomlever: Han får se hva som ville skjedd om kapitalisten Potter hadde fått styre den vesle byen hans, Bedford Falls, med uinnskrenket makt. Resultatet ville blitt et Pottersville der en darwinistisk kapitalisme herser med de svake. Selve marerittversjonen av drømmen finner Seltzer i en småby i Kentucky der en opioid-epidemi, drevet fram av korrupte leger, har ødelagt hele lokalsamfunnet. Og det er her han får sitt utbrudd foran kamera. Er det Trumpville vi nå har fått?

– Jeg vil heller si at Pottersville har gitt oss Trump. Vi glemmer ofte at USA faktisk en gang var et ganske regulert samfunn. På både høyre og venstresiden i Norge har man forbundet amerikansk økonomi med ville vesten og Las Vegas. Men Eisenhower innførte 90 prosent toppskatt på de rike som betaling for krigen. Det var reguleringer på bank og finans, og det fantes en sterk fagbevegelse. Gradvis ble flere millioner løftet opp til en middelklasse-tilværelse. Dette var før Reagan, frihandel og frislippet av Wall Street, før forestillingen om at så lenge man lot pengefolkene være i fred ville det også dryppe på klokkeren. Amerika var et fellesskapsprosjekt som ble kastet på båten av republikanerne, men også av demokratene. Det er i dette vakuumet Trump oppstår ved å erklære at den amerikanske drømmen er død.

«Hip hop-fantasier»

Amerikansk kultur har influert oss på måter vi ofte ikke forstår selv. Da det ble holdt Black Lives Matter-demonstrasjoner i Norge, kunne det virke som noen av demonstrantene forvekslet det norske politiet med det amerikanske. Seltzer kaller det «hip hop-fantasier». Men han mener også å se at Trumpismen har den samme effekten.

– Trumpismen er også en identitær bevegelse som har gitt oss avleggere i Norge. På en flyplass på vestlandet så jeg en fyr i begynnelsen av 20-årene med full NRA-uniform. Logoen til National Rifle Association var å finne på beltespenna, jakka og lua.

– Å sidestille det norske og amerikanske politiet er jo helt håpløst. Mange politifolk i USA gjør en kjempejobb. Men politiet er i krise. Den eneste kontakten mange amerikanere har med det sivile samfunnet er gjennom politifolk. Det er så mange av de andre offentlige tjenestene som er bygd ned. Derfor fyller politiet ofte funksjonen til barnevernsarbeidere og sosialarbeidere.

Rasistiske holdninger i det amerikanske samfunnet er blitt et mainstreamfenomen, erkjenner Seltzer. Han har møtt velutdannede amerikanere som mener at det er de hvite som bør styre landet. Men flertallet tilhører tross alt det pluralistiske Amerika.

– På fabrikkgolvene og i hæren dominerer det fargerike fellesskapet. Det samme gjør det på amerikanske krigskirkegårder. Men de som eier Amerika er fortsatt hvite menn.

Medias rolle og Trump TV

USA har alltid knaket i sammenføyningene, mener han. Det var sosiale rystelser på 1960- og 70-tallet. Det nye er at mediene bidrar til polariseringen.

CNN retter seg mot sin gruppe, Fox News mot sin. Det fantes en gang Fairness in Broadcasting-Act som forpliktet kanalene til å presentere ulike syn, men det tilhører historien. I dag drives mediene av profitt, og lever i hovedsak av å selge konflikt. De vil ha brennende byer. Jeff Zucker, som leder CNN, sa det nylig: Egentlig vil vi at Trump skal fortsette, han er bra for business.

– Trump ynder å framstille seg som en gutsy forretningsmann som ikke tåler bullshit. Det var det han solgte seg inn på i The Apprentice. At han ikke betaler skatt vil mange kanskje ikke reagere så sterkt på – de er jo vant til at de rike betaler lite skatt. Men at Trumps oppblåste rikdom i hovedsak skyldes hans rolle som reality-stjerne, ser kanskje litt stusselig ut.

Hva tror han om utfallet av det amerikanske valget i november? Får hans slektninger det bedre, materielt sett, av en demokrat i Det hvite hus?

– Min kusine måler det etter hvor stor trygda er i dag, sammenliknet med under Obama. Og den er blitt litt bedre, som følge av indeksregulering. Men disse størrelsene er ganske konstante, det er få kandidater som sier de vil øke tilskuddet til de som lever på bunnen. Men forestillingen om Trump som en håndgranat som truer etablissementet i Washington står sentralt for mange.

Han synes det er skummelt å se Trump egge velgerne sine til ikke å godta valget om han taper.

– Jeg tror vi kommer til å se en del vold i tilknytning til det. Jeg har sett at noen norske trumpere tror at hæren vil komme Trump til unnsetning, men det kan de bare glemme. Jeg tror Trump kommer til å tape valget knepent. Jeg tipper at han og familien etablerer sin egen tv-kanal, og så vil et av barna, sannsynligvis Don Jr, stille til valg i 2024 eller 2028. Den familien kommer til å prege USA i generasjoner framover. Merkevaren Trump har smeltet sammen med det republikanske partiet.


Fakta om UXA – Thomas Seltzers Amerika:

I dokumentarserien drar Thomas Seltzer tilbake til sitt andre hjemland, snart fire år etter at han i dokumentaren «I Hillary og Donalds bakgård» viste norske seere hvorfor Trump kom til å bli USAs neste president. Denne gangen leter han etter den amerikanske drømmen.

Personlig dokumentarserie på fem episoder á 49 minutter. De fire første episodene slippes på NRK 6.oktober. Den siste episoden sendes på NRK1 3. november, som en innledning til valgnatta på NRK.

Programleder: Thomas Seltzer. Prosjektleder: Vivi Stenberg. Regi: Jørn Norstrøm. Foto/klipp: Thomas Søbstad. Research: Thor Steinhovden og Martin Gedde-Dahl. Redaksjonssjef: Eirik Sandberg Ingstad. Grafikk: Knud Kleppe


Vi som (faktisk) elsket Amerika

Vi som (faktisk) elsket Amerika

Thomas Seltzer maner fram en marerittversjon av den amerikanske drømmen i sin nye NRK-serie. USA ligger nede, konstaterer han. Samtidig er landet et stort lerret vi nordmenn projiserer mange av våre drømmer og fantasier på. Og Trump? Vel, han kommer til starte egen tv-kanal etter valget.

Det er sterk kost Thomas Seltzer serverer i sin nye dokumentarserie UXA – Thomas Seltzers Amerika som har NRK-premiere 6.oktober. I hvert fall for de som forventer NRKs lavt tempererte og såkalte objektive tilnærming til utenriksreportasjen. På noen måter er serien et sorgarbeid på vegne av et USA som er i konflikt med seg selv og sine idealer. Kanskje må vi så langt tilbake som til danske Jacob Holdts «Amerikanske billeder» på 1970-tallet for å finne en skandinavisk journalist som har gitt oss en like pessimistisk og nær dystopisk visjon av den amerikanske drømmen. Men for Seltzer er ikke dette en analytisk lek, ei heller et utslag av den norske anti-amerikanismen. Det er personlig. Han vokste opp i småby-Amerika og ble smittet av drømmen.

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke har hatt hele min oppvekst i det USA som skildres i serien. Jeg kunne blitt værende. Men framtiden hører til fortiden for så mange i USA i dag. Det er ikke lenger de åpne horisonters land.

Håpets fyrtårn

Veldig ofte har de dystopiske fortellingene om USA vært skapt av folk som ikke liker landet i utgangspunktet, mener han.

– Det har jo vist seg i ettertid at russerne faktisk sponset Jacob Holdt da han reiste rundt for å vise «Amerikanske billeder». Jeg mener ikke å si at bildene ikke var ekte vare – det var de definitivt. Men i motsetning til Holdt er jeg en fan av USA og ønsker fortsatt at det skal være en ledende nasjon. Jeg tror ikke verden blir noe bedre av et allmektig Kina. Alle de viktige prinsippene om ytringsfrihet og demokrati –  som USA iblant har undergravd både hjemme og ute, det skal sies –  bærer i seg viktige drømmer og mål for mange.

Han fnyser av Jens Bjørneboe som på 70-tallet skrev om hvordan de som en gang elsket Amerika ikke lenger gjorde det. Selv tilhører han de som elsket Amerika, på virkelig.

– Det var venstre-anarkisten i Bjørneboe som skrev dette som reaksjon på raseopptøyer og Vietnamkrig. Men også shippingsønnen og høykultursnobben Bjørneboe. Jeg tror egentlig aldri Bjørneboe elsket Amerika. Jeg opplever ikke at min kritikk passer inn i den tradisjonen som i hovedsak venstresiden har tatt eierskap på.

Seltzer vokste opp med anti-amerikanisme, og det har preget ham.

– Du kan si at jeg har vært en forkjemper for Amerika helt siden jeg var liten. Jeg vokste opp i et hjem med motstand mot Vietnamkrigen, men som samtidig så verdien av de amerikanske frihets- og likhetsidealene.

– Man glemmer ofte at Amerika var et håpets fyrtårn for småfolket. Det europeiske aristokratiet og åndseliten har aldri likt Amerika. De våknet opp en dag og oppdaget at slavene og husmannsfolket hadde reiste sin vei til Amerika. Snobben i Madrid syntes det var ille at Mexico City plutselig var den største spansktalende byen i verden. Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud skriver om det i boka «Frykten for Amerika» – om hvordan antiamerikanismen opprinnelig hadde utspring i antidemokratiske strømninger og skepsisen mot likhet.

Den amerikanske «folkesjela»

Dessverre har de amerikanske idealene også forsvunnet av syne for mange amerikanere, og det er hva serien handler om. Seltzer reiser rundt og snakker med hverdagsslitere og eksperter. Han verken dømmer eller motsier intervjuobjektene sine, men gjør likevel noe en tradisjonell NRK-reporter aldri ville våget: han snur seg mot kamera og gir uttrykk for indignasjon. Tidvis gir han også små satiriske spark til den klassiske NRK-reportasjen. Det inngår i den kontrakten fenomenet Seltzer har med seerne om å kunne gjøre nettopp det. Men han vil ikke gå med på at han velger en side i noen politisk forstand.

– I den scenen du viser til er jeg opprørt over hvordan den farmasøytiske industrien driver rovdrift på vanlige folk i USA. Jeg tror ikke noen vil oppleve det som kontroversielt, eller partisk. Men – dersom de gjør det, kan de dra til hælvete.

En av disse sekvensene med en satirisk inngang inntreffer da Seltzer prøver seg på den klassiske norske journalistiske øvelsen «å intervjue en middelaldrende hvit mann med caps på en diner». Og da helst med en Trump-caps.

– Diner-intervjuet er en av de fellene vi har forsøkt å unngå og kødder litt med. Og så har du «reaksjonær amerikaner-intervjuet». Disse stemmene er for nordmenn ment å representere den amerikanske folkesjela. Det bør helst være en litt dum, reaksjonær type. På den måten fungerer Amerika som et stort lerret som vi nordmenn projiserer mange av våre egne drømmer og fantasier på.

Drømmen som døde

Duluth i Minnesota har alltid framstått som et mytisk sted for de få som kjenner til byen, ved å være fødestedet til Bob Dylan. Det er altså her Thomas Seltzer trådte sine barnsben og fikk en smak av småby-Amerika. For mange av beboerne, deriblant Seltzers slektninger, er ikke den amerikanske drømmen til å kjenne igjen. Hans egen opplevelse av å vende tilbake kan minne om det hovedpersonen i klassikeren It’s a wonderful life (1946) gjennomlever: Han får se hva som ville skjedd om kapitalisten Potter hadde fått styre den vesle byen hans, Bedford Falls, med uinnskrenket makt. Resultatet ville blitt et Pottersville der en darwinistisk kapitalisme herser med de svake. Selve marerittversjonen av drømmen finner Seltzer i en småby i Kentucky der en opioid-epidemi, drevet fram av korrupte leger, har ødelagt hele lokalsamfunnet. Og det er her han får sitt utbrudd foran kamera. Er det Trumpville vi nå har fått?

– Jeg vil heller si at Pottersville har gitt oss Trump. Vi glemmer ofte at USA faktisk en gang var et ganske regulert samfunn. På både høyre og venstresiden i Norge har man forbundet amerikansk økonomi med ville vesten og Las Vegas. Men Eisenhower innførte 90 prosent toppskatt på de rike som betaling for krigen. Det var reguleringer på bank og finans, og det fantes en sterk fagbevegelse. Gradvis ble flere millioner løftet opp til en middelklasse-tilværelse. Dette var før Reagan, frihandel og frislippet av Wall Street, før forestillingen om at så lenge man lot pengefolkene være i fred ville det også dryppe på klokkeren. Amerika var et fellesskapsprosjekt som ble kastet på båten av republikanerne, men også av demokratene. Det er i dette vakuumet Trump oppstår ved å erklære at den amerikanske drømmen er død.

«Hip hop-fantasier»

Amerikansk kultur har influert oss på måter vi ofte ikke forstår selv. Da det ble holdt Black Lives Matter-demonstrasjoner i Norge, kunne det virke som noen av demonstrantene forvekslet det norske politiet med det amerikanske. Seltzer kaller det «hip hop-fantasier». Men han mener også å se at Trumpismen har den samme effekten.

– Trumpismen er også en identitær bevegelse som har gitt oss avleggere i Norge. På en flyplass på vestlandet så jeg en fyr i begynnelsen av 20-årene med full NRA-uniform. Logoen til National Rifle Association var å finne på beltespenna, jakka og lua.

– Å sidestille det norske og amerikanske politiet er jo helt håpløst. Mange politifolk i USA gjør en kjempejobb. Men politiet er i krise. Den eneste kontakten mange amerikanere har med det sivile samfunnet er gjennom politifolk. Det er så mange av de andre offentlige tjenestene som er bygd ned. Derfor fyller politiet ofte funksjonen til barnevernsarbeidere og sosialarbeidere.

Rasistiske holdninger i det amerikanske samfunnet er blitt et mainstreamfenomen, erkjenner Seltzer. Han har møtt velutdannede amerikanere som mener at det er de hvite som bør styre landet. Men flertallet tilhører tross alt det pluralistiske Amerika.

– På fabrikkgolvene og i hæren dominerer det fargerike fellesskapet. Det samme gjør det på amerikanske krigskirkegårder. Men de som eier Amerika er fortsatt hvite menn.

Medias rolle og Trump TV

USA har alltid knaket i sammenføyningene, mener han. Det var sosiale rystelser på 1960- og 70-tallet. Det nye er at mediene bidrar til polariseringen.

CNN retter seg mot sin gruppe, Fox News mot sin. Det fantes en gang Fairness in Broadcasting-Act som forpliktet kanalene til å presentere ulike syn, men det tilhører historien. I dag drives mediene av profitt, og lever i hovedsak av å selge konflikt. De vil ha brennende byer. Jeff Zucker, som leder CNN, sa det nylig: Egentlig vil vi at Trump skal fortsette, han er bra for business.

– Trump ynder å framstille seg som en gutsy forretningsmann som ikke tåler bullshit. Det var det han solgte seg inn på i The Apprentice. At han ikke betaler skatt vil mange kanskje ikke reagere så sterkt på – de er jo vant til at de rike betaler lite skatt. Men at Trumps oppblåste rikdom i hovedsak skyldes hans rolle som reality-stjerne, ser kanskje litt stusselig ut.

Hva tror han om utfallet av det amerikanske valget i november? Får hans slektninger det bedre, materielt sett, av en demokrat i Det hvite hus?

– Min kusine måler det etter hvor stor trygda er i dag, sammenliknet med under Obama. Og den er blitt litt bedre, som følge av indeksregulering. Men disse størrelsene er ganske konstante, det er få kandidater som sier de vil øke tilskuddet til de som lever på bunnen. Men forestillingen om Trump som en håndgranat som truer etablissementet i Washington står sentralt for mange.

Han synes det er skummelt å se Trump egge velgerne sine til ikke å godta valget om han taper.

– Jeg tror vi kommer til å se en del vold i tilknytning til det. Jeg har sett at noen norske trumpere tror at hæren vil komme Trump til unnsetning, men det kan de bare glemme. Jeg tror Trump kommer til å tape valget knepent. Jeg tipper at han og familien etablerer sin egen tv-kanal, og så vil et av barna, sannsynligvis Don Jr, stille til valg i 2024 eller 2028. Den familien kommer til å prege USA i generasjoner framover. Merkevaren Trump har smeltet sammen med det republikanske partiet.


Fakta om UXA – Thomas Seltzers Amerika:

I dokumentarserien drar Thomas Seltzer tilbake til sitt andre hjemland, snart fire år etter at han i dokumentaren «I Hillary og Donalds bakgård» viste norske seere hvorfor Trump kom til å bli USAs neste president. Denne gangen leter han etter den amerikanske drømmen.

Personlig dokumentarserie på fem episoder á 49 minutter. De fire første episodene slippes på NRK 6.oktober. Den siste episoden sendes på NRK1 3. november, som en innledning til valgnatta på NRK.

Programleder: Thomas Seltzer. Prosjektleder: Vivi Stenberg. Regi: Jørn Norstrøm. Foto/klipp: Thomas Søbstad. Research: Thor Steinhovden og Martin Gedde-Dahl. Redaksjonssjef: Eirik Sandberg Ingstad. Grafikk: Knud Kleppe


MENY