– Det er veldig personlig

– Det er veldig personlig

– Vi skriver fra innsiden og har kjent på den samme skvisen: på hvilket punkt skal man slippe det ene og omfavne det andre? Vi prøver å vise det så nyansert som mulig, forteller forfatter-duoen Melike Leblebicioğlu og Bahareh Badavi om dramaserien «Norsk-ish» – som med humor og varme viser hvordan det er å stå i spagat mellom to kulturer.

Foto av Melike Leblebicioğlu og Bahareh Badavi 

Dramakomedien Norsk-ish, som hadde premiere denne helgen på NRK, er skrevet av manusforfatter og produsent Melike Leblebicioğlu (f. 1986) og manusforfatter Bahareh Badavi (f. 1980). Leblebicioğlu har jobbet som manusforfatter, redaktør og produsent, med alt fra krim-, såpe- og ungdomsserier. Badavi har bakgrunn som tekstforfatter i reklamebransjen, men har det siste tiåret jobbet som manusforfatter på komedie- og dramaserier for både TV og radio.

Norsk-ish har allerede rukket å bli nominert til Prix Europa, og har fått mye positiv omtale og gode anmeldelser.

«(Hovedpersonene) Helin, Amrit og Fariba har stått så lenge i spagat mellom to kulturer at de har fått kronisk lyskestrekk. Heldigvis har de hverandre,» heter det i omtalen fra NRK, og kritikerne gir sine bifall til denne moderne skildringen av tre unge voksne nordmenn med minoritetsbakgrunn:

«Først og fremst er «Norsk-ish» vellaget og opplagt humoristisk drama”, skriver Dagsavisens anmelder, “hvor humoren er frisk og respektløs i formen… Bahareh Badavi og Melike Leblebicioglu har levert en overskuddsprega serie, som byr gode beskrivelser fra forskjellige miljøer, kanskje styrket av at de har erfaring og biografien til å kunne beskrive ektefølt og balansert.»

Leblebicioğlu bekrefter langt på vei denne nære identifikasjonen.

– Vi er gode venninner og snakket ofte om selvopplevde hendelser som vi tenkte var morsomme. Mye av det vi snakket om handlet om å stå med en fot i hver kultur. Vi ønsket å lage en serie som hadde det premisset; at det skulle handle om den skvisen, men også den fantastiske gaven det er å ha to kulturer.

Badavi forteller mer om hvordan de har skrevet og utfylt hverandre.

– Serien er veldig personlig. Vi tenkte veldig på at vi ikke klarte å identifisere oss med de historiene vi har sett som har blitt fortalt i Norge. Vi hadde lyst til å lage noe som lå tettere opp mot hva vi opplever som virkeligheten. Så pitchet vi ideen vår til NRK. Vi brukte lang tid på utviklingsfasen. Vi har jobbet sammen på Hotel Cæsar før, så vi er vant til å sende manus fram og tilbake og skrive på hverandres arbeid. Det tok tre år å lage denne serien. Ofte var det en av oss som startet med en episode og sendte den til den andre, også skrev den andre rett på manuset, rettet opp eller skrev om og sendte det tilbake. Vi gjorde det i noen runder helt til vi begge var fornøyde og kunne sende det til produsentene våre i NRK.

Innenfra kulturene

Den åtte episoder lange serien følger tre hovedkarakterer: Helin med tyrkisk bakgrunn, spilt av Selda Ekiz; Amrit med indisk bakgrunn, spilt av Ravdeep Singh Bajwa og Fariba med persisk bakgrunn, spilt av Nasrin Khusrawi.

– Å ha en karakter med tyrkisk bakgrunn og en med persisk bakgrunn kom naturlig for oss siden det er den bakgrunnen vi to har. De tre historiene vi forteller gjennom de tre hovedkarakterene er fiksjon, men vi har basert noen av karakterene og enkelthendelsene på egne opplevelser. Det er en hybrid, men historiene er helt oppdiktede, forteller Leblebicioğlu.

– Forhåpentligvis kommer det tydelig frem at det er historier som kommer innenfra kulturene. Det er ikke bare overfladiske historier vi har hørt, men dette her er mye av det vi selv har opplevd opp gjennom årene. Det er bygget rundt det vi har hørt fra egne venners venner og familier, forteller Badavi.

De har kun brukt én opplevelse som er direkte tatt ut av virkeligheten, som Badavi har opplevd:

– Åpningsscenen i passkontrollen, som vi også ser i traileren, er tatt direkte ut av virkeligheten. Der møter jeg meg selv i døra med mine fordommer, da jeg egentlig forventer å bli møtt med fordommer fra passkontrolløren.

Også foreldregenerasjonens perspektiv

Badavi mener at de har klart å bryte med de ofte stereotypiske framstillingene av de ulike kulturene.

– Vi skriver fra innsiden og lever i de kulturene. Men vi lever helt vanlige liv og det er det vi prøver å vise i serien. Én ting er at vi står med en fot i hver kultur, men foreldrene våre har også bodd her i tretti, førti år og har kjent på den samme skvisen: på hvilket punkt skal man slippe det ene og omfavne det andre? Vi prøver å vise det så nyansert som mulig. Det er vanskelig for foreldrene våre også. Jeg opplever at vi gir et verktøy til de unge som ser på for å forstå foreldrene sine, også gjør vi det samme med foreldrene som ser på, som forhåpentligvis gir dem et mer nyansert blikk på hva det er de holder på med som de ikke helt forstår selv. I episode fire får vi foreldrenes perspektiv på dette. Det å se noe fra hverdagen til foreldregenerasjonen føler vi er noe nytt i norsk sammenheng.

Serien er nyskapende på flere måter.

– Det er fint at anmeldere har skjønt greia. Dagsavisen skrev blant annet at det er så fint å se en serie med de flerkulturelle i hovedrollene og de etnisk hvite som bi-karakterer. Det er veldig nytt i norsk sammenheng. Det har ikke blitt gjort før. Måten vi har jobbet med så mange språk i denne serien, det føler vi også er ganske nyskapende for norsk tv. Plutselig er det hele scener som snakkes på andre språk. Nordmenn må belage seg på å lese undertitlene for å henge med. Det er friskt, sier Badavi.

Skuespillernes egne erfaringer

– Dette var et veldig manusstyrt prosjekt, forteller Leblebicioğlu

– Skuespillerne har kjent mye av det som er skrevet på kroppen. De var også med på å forme karakterene sine selv. Vi hadde lange samtaler med dem der vi snakket om de ulike erfaringene de hadde av å være flerkulturelle i Norge og fant til slutt fellespunktene som gjorde det veldig enkelt for oss å jobbe sammen og for dem å forstå karakterene sine. Når vi bruker folk og skuespillere som lever og ånder i det vi har skrevet om, er veien til å forstå oppdraget litt kortere. I tillegg hadde vi en regiassistent med flerkulturell bakgrunn, Galvan Mehidi.

De jobbet tett sammen med Terje Rangnes, som er regissør på serien. Han har tidligere jobbet mye i balansegangen mellom humor og alvor i spillefilmer som En helt vanlig dag på jobben og serien Framtiden kommer bakfra.

– Det han ikke har skjønt har vi vært tydelige på å fortelle han. Det var NRK som valgte regissøren, ikke vi, men når det er sagt er vi veldig fornøyde med det samarbeidet og veldig glad for at det ble han, forteller Badavi.

De fant alle skuespillerne i serien i Norge, bortsett fra to av de voksne foreldre-karakterene: Silir Eloglu fra Tyskland i rollen som Helins potensielle svigermor og Massi Taghipour fra Sverige som moren til Fariba.

– Vi synes at vi svarer godt på alle de som sier at det ikke finnes mangfoldige skuespillere. Det er utrolig mange forskjellige talenter der ute med masse forskjellige språk og bakgrunner. Denne serien viser at det går å caste mangfoldig, mener Leblebicioğlu.

– Vi har veldig mange i casten som ikke har skuespillerutdanning fra før. Så har vi Nasrin og Ravdeep som har skuespillerutdanning, så vi føler den miksen fungerte bra. Auditionprosessen åpnet øynene våre for et hav av nye mennesker. Vi er imponerte over hvor mange som finnes der ute. Vi håper at vi kan være med på å bane vei for at flere slike typer serier lages. Det er allerede veldig mye på gang, sier Badavi.

For tiden jobber Leblebicioğlu som eksekutiv produsent for blant annet «Rådebank» sesong 2, som forfatter av serien 17 og med utvikling av nye dramaserier for en ung målgruppe. Badavi jobber som innholdsprodusent og manuskonsulent for NRK.

– Det er veldig personlig

– Det er veldig personlig

– Vi skriver fra innsiden og har kjent på den samme skvisen: på hvilket punkt skal man slippe det ene og omfavne det andre? Vi prøver å vise det så nyansert som mulig, forteller forfatter-duoen Melike Leblebicioğlu og Bahareh Badavi om dramaserien «Norsk-ish» – som med humor og varme viser hvordan det er å stå i spagat mellom to kulturer.

Foto av Melike Leblebicioğlu og Bahareh Badavi 

Dramakomedien Norsk-ish, som hadde premiere denne helgen på NRK, er skrevet av manusforfatter og produsent Melike Leblebicioğlu (f. 1986) og manusforfatter Bahareh Badavi (f. 1980). Leblebicioğlu har jobbet som manusforfatter, redaktør og produsent, med alt fra krim-, såpe- og ungdomsserier. Badavi har bakgrunn som tekstforfatter i reklamebransjen, men har det siste tiåret jobbet som manusforfatter på komedie- og dramaserier for både TV og radio.

Norsk-ish har allerede rukket å bli nominert til Prix Europa, og har fått mye positiv omtale og gode anmeldelser.

«(Hovedpersonene) Helin, Amrit og Fariba har stått så lenge i spagat mellom to kulturer at de har fått kronisk lyskestrekk. Heldigvis har de hverandre,» heter det i omtalen fra NRK, og kritikerne gir sine bifall til denne moderne skildringen av tre unge voksne nordmenn med minoritetsbakgrunn:

«Først og fremst er «Norsk-ish» vellaget og opplagt humoristisk drama”, skriver Dagsavisens anmelder, “hvor humoren er frisk og respektløs i formen… Bahareh Badavi og Melike Leblebicioglu har levert en overskuddsprega serie, som byr gode beskrivelser fra forskjellige miljøer, kanskje styrket av at de har erfaring og biografien til å kunne beskrive ektefølt og balansert.»

Leblebicioğlu bekrefter langt på vei denne nære identifikasjonen.

– Vi er gode venninner og snakket ofte om selvopplevde hendelser som vi tenkte var morsomme. Mye av det vi snakket om handlet om å stå med en fot i hver kultur. Vi ønsket å lage en serie som hadde det premisset; at det skulle handle om den skvisen, men også den fantastiske gaven det er å ha to kulturer.

Badavi forteller mer om hvordan de har skrevet og utfylt hverandre.

– Serien er veldig personlig. Vi tenkte veldig på at vi ikke klarte å identifisere oss med de historiene vi har sett som har blitt fortalt i Norge. Vi hadde lyst til å lage noe som lå tettere opp mot hva vi opplever som virkeligheten. Så pitchet vi ideen vår til NRK. Vi brukte lang tid på utviklingsfasen. Vi har jobbet sammen på Hotel Cæsar før, så vi er vant til å sende manus fram og tilbake og skrive på hverandres arbeid. Det tok tre år å lage denne serien. Ofte var det en av oss som startet med en episode og sendte den til den andre, også skrev den andre rett på manuset, rettet opp eller skrev om og sendte det tilbake. Vi gjorde det i noen runder helt til vi begge var fornøyde og kunne sende det til produsentene våre i NRK.

Innenfra kulturene

Den åtte episoder lange serien følger tre hovedkarakterer: Helin med tyrkisk bakgrunn, spilt av Selda Ekiz; Amrit med indisk bakgrunn, spilt av Ravdeep Singh Bajwa og Fariba med persisk bakgrunn, spilt av Nasrin Khusrawi.

– Å ha en karakter med tyrkisk bakgrunn og en med persisk bakgrunn kom naturlig for oss siden det er den bakgrunnen vi to har. De tre historiene vi forteller gjennom de tre hovedkarakterene er fiksjon, men vi har basert noen av karakterene og enkelthendelsene på egne opplevelser. Det er en hybrid, men historiene er helt oppdiktede, forteller Leblebicioğlu.

– Forhåpentligvis kommer det tydelig frem at det er historier som kommer innenfra kulturene. Det er ikke bare overfladiske historier vi har hørt, men dette her er mye av det vi selv har opplevd opp gjennom årene. Det er bygget rundt det vi har hørt fra egne venners venner og familier, forteller Badavi.

De har kun brukt én opplevelse som er direkte tatt ut av virkeligheten, som Badavi har opplevd:

– Åpningsscenen i passkontrollen, som vi også ser i traileren, er tatt direkte ut av virkeligheten. Der møter jeg meg selv i døra med mine fordommer, da jeg egentlig forventer å bli møtt med fordommer fra passkontrolløren.

Også foreldregenerasjonens perspektiv

Badavi mener at de har klart å bryte med de ofte stereotypiske framstillingene av de ulike kulturene.

– Vi skriver fra innsiden og lever i de kulturene. Men vi lever helt vanlige liv og det er det vi prøver å vise i serien. Én ting er at vi står med en fot i hver kultur, men foreldrene våre har også bodd her i tretti, førti år og har kjent på den samme skvisen: på hvilket punkt skal man slippe det ene og omfavne det andre? Vi prøver å vise det så nyansert som mulig. Det er vanskelig for foreldrene våre også. Jeg opplever at vi gir et verktøy til de unge som ser på for å forstå foreldrene sine, også gjør vi det samme med foreldrene som ser på, som forhåpentligvis gir dem et mer nyansert blikk på hva det er de holder på med som de ikke helt forstår selv. I episode fire får vi foreldrenes perspektiv på dette. Det å se noe fra hverdagen til foreldregenerasjonen føler vi er noe nytt i norsk sammenheng.

Serien er nyskapende på flere måter.

– Det er fint at anmeldere har skjønt greia. Dagsavisen skrev blant annet at det er så fint å se en serie med de flerkulturelle i hovedrollene og de etnisk hvite som bi-karakterer. Det er veldig nytt i norsk sammenheng. Det har ikke blitt gjort før. Måten vi har jobbet med så mange språk i denne serien, det føler vi også er ganske nyskapende for norsk tv. Plutselig er det hele scener som snakkes på andre språk. Nordmenn må belage seg på å lese undertitlene for å henge med. Det er friskt, sier Badavi.

Skuespillernes egne erfaringer

– Dette var et veldig manusstyrt prosjekt, forteller Leblebicioğlu

– Skuespillerne har kjent mye av det som er skrevet på kroppen. De var også med på å forme karakterene sine selv. Vi hadde lange samtaler med dem der vi snakket om de ulike erfaringene de hadde av å være flerkulturelle i Norge og fant til slutt fellespunktene som gjorde det veldig enkelt for oss å jobbe sammen og for dem å forstå karakterene sine. Når vi bruker folk og skuespillere som lever og ånder i det vi har skrevet om, er veien til å forstå oppdraget litt kortere. I tillegg hadde vi en regiassistent med flerkulturell bakgrunn, Galvan Mehidi.

De jobbet tett sammen med Terje Rangnes, som er regissør på serien. Han har tidligere jobbet mye i balansegangen mellom humor og alvor i spillefilmer som En helt vanlig dag på jobben og serien Framtiden kommer bakfra.

– Det han ikke har skjønt har vi vært tydelige på å fortelle han. Det var NRK som valgte regissøren, ikke vi, men når det er sagt er vi veldig fornøyde med det samarbeidet og veldig glad for at det ble han, forteller Badavi.

De fant alle skuespillerne i serien i Norge, bortsett fra to av de voksne foreldre-karakterene: Silir Eloglu fra Tyskland i rollen som Helins potensielle svigermor og Massi Taghipour fra Sverige som moren til Fariba.

– Vi synes at vi svarer godt på alle de som sier at det ikke finnes mangfoldige skuespillere. Det er utrolig mange forskjellige talenter der ute med masse forskjellige språk og bakgrunner. Denne serien viser at det går å caste mangfoldig, mener Leblebicioğlu.

– Vi har veldig mange i casten som ikke har skuespillerutdanning fra før. Så har vi Nasrin og Ravdeep som har skuespillerutdanning, så vi føler den miksen fungerte bra. Auditionprosessen åpnet øynene våre for et hav av nye mennesker. Vi er imponerte over hvor mange som finnes der ute. Vi håper at vi kan være med på å bane vei for at flere slike typer serier lages. Det er allerede veldig mye på gang, sier Badavi.

For tiden jobber Leblebicioğlu som eksekutiv produsent for blant annet «Rådebank» sesong 2, som forfatter av serien 17 og med utvikling av nye dramaserier for en ung målgruppe. Badavi jobber som innholdsprodusent og manuskonsulent for NRK.

MENY