Komedien mellom «oss» og «dem»

Komedien mellom «oss» og «dem»

– Komedie føles som mitt mest naturlige språk; gjennom humor kan jeg leke med sårbarhet fordi det skaper et mer trygt rom, forteller Armita Keyani, som snart er aktuell med «Costums» – der en kinesisk backpacker er gjest hos et norsk naturist-par.

Settbilde fra COSTUMS med Keyani til venstre ( foto av Kristian A. G.)

Armita Keyani (f. 1990) er en prisbelønt norsk filmskaper fra Rælingen. Hun ble uteksaminert fra Nordland kunst- og filmfagskole (Kunstakademiet i Tromsø) i 2017 og har siden regissert kortfilmene Welcome Home (2017), som var avgangsfilmen hennes, og Customs (2020), som for tiden er i post-produksjon etter å ha blitt utviklet i samarbeid med Viken filmsenter, Mediefabrikken og OSLO16 under kortfilmprogrammet Ulike Blikk i år.

Keyanis filmunivers omhandler det absurde og humoristiske i menneskers oppførsel og hverdagsliv, gjerne med kulturforskjeller som et bakteppe.

– Komedie føles som mitt mest naturlige språk; der ligger det et potensiale til å se ting i et nytt perspektiv. Det kan peke på strukturer og normer i samfunnet som vi ofte ikke tenker bevisst over. Gjennom humor kan jeg også leke med sårbarhet fordi det skaper et mer trygt rom. Det kan skape tillit fra publikum. Jeg tror at hvis du kan få publikum til å le, kan du få dem til å lytte. Dessuten er det en herlig følelse å få folk til å le. Samtidig er jeg åpen for at prosjekter og scener kan vokse i andre retninger og inn i andre sjangere. Det viktigste for meg er å være åpen for behovet som historien og karakterene har.

«Welcome Home»: Når Jehovas vitner banker på døren

Bortenfor etnisiteten

Welcome Home har blant annet blitt vist i konkurranseprogrammet på Tribeca Film Festival i 2018 og vant Comedy of the Year i Staff Picks på Vimeo i 2019, der juryen bestod av Danny DeVito, Noël Wells og vinneren fra året før. Filmen er basert på en historie om foreldrene hennes og handler om et iransk par som nylig har ankommet Norge og får besøk av Jehovas vitner. Den utforsker kulturforskjeller, misforståelser og fordommer mellom mennesker basert på bakgrunn og utseende:

– Da foreldrene mine kom til Norge i 1987 fra Iran som FN-kvoteflyktninger, hadde de veldig lyst til å øve mer på å høre og snakke norsk, lære om norsk kultur og bli kjent med nye mennesker. Men de følte at det var vanskelig å bli kjent med folk. Da Jehovas Vitner banket på ble de invitert inn, selv om de ikke visste hvem de var. De fortsatte å komme på besøk i nesten ett år, men så følte foreldrene mine at det begynte å bli for intenst; de hadde uansett blitt kjent med flere og lært seg mer av språket. De kunne likevel ikke bare be dem slutte å komme, noe som førte til situasjoner som kan minne om slutten på filmen. Med denne filmen har jeg håpet på å utfordre publikums syn på ‘oss’ og ‘dem’. Jeg ville gi rom for at publikum skal kunne tenke på flyktningene som ‘oss’ og ikke farlige mennesker eller at det skal handle om at vi skal synes synd på ‘dem’.

Selv om de to siste prosjektene til Keyani viser forskjellige kulturer, må ikke alle hennes fremtidige prosjekter ha elementer av det.

–  Mennesker er mer enn de ”stemplene” vi er født med, enten det handler om etnisitet, kjønn og så videre. Selv om det er noe som påvirker oss, synes jeg det er viktig å vise at mennesker er mer enn bakgrunnen deres. Jeg synes at den identiteten vi selv har valgt er mer spennende. Det er også en av grunnene til at representasjon er så utrolig viktig og at mennesker som tilhører en minoritet får lov til å være på film uten at rollen må være definert av det.

Settbilde fra COSTUMS med Keyani til høyre ( foto av Kristian A. G.).

Nudismens komikk og ubehag

Customs skildrer også noen som kommer utenfra og inn i et annet hjem. Som i Welcome home utspiller mye av handlingen seg rundt et spisebord under et måltid og vi møter noen som vil forstå det norske. Men det norske de blir møtt med, representerer ikke hele Norge, men en minoritet i befolkningen. I Welcome Home er det et iransk par som får besøk av norske Jehovas vitner og i Customs er det en backpacker fra Kina som skal være gjest hos et norsk naturist-par gjennom couchdiving.

– Jeg fikk ideen til Customs da jeg skulle gjøre couchsurfing for flere år siden. Da hørte jeg om folk som var i liknende situasjoner som den kinesiske backpackeren. Jeg har selv sett gjennom couchsurfing at det finnes verter som har lik holdning som Bjørn-karakteren, og at de har ulike regler om nakenhet i hjemmet. Jeg ble fascinert av tanken om at man kommer inn i et hjem og må følge deres regler. Situasjonen er ubehagelig og det er ingen grunn til å unngå å la det være det. Jeg er veldig inspirert av hvordan regissøren til Happiness (1998), Todd Solondz, skaper rom og situasjoner der det både er ubehag og humor. Og dette med nakenhet på film er interessant fordi det skaper en spesiell følelse; det er noe vi ikke er vant til å se på film, i hvert fall ikke på en måte som ikke er seksualisert. Jeg trodde det skulle bli vanskelig å jobbe med det før jeg startet innspillingen. Men det føltes helt naturlig. Skuespillerne kunne selv kontrollere situasjonene som var ubehagelige, om de ville ha et håndkle å dekke seg med eller ikke.

COSTUMS: Jinbin Chen i rollen som backpackeren Wei, Roger Meltoft i rollen som Bjørn

«Method directing»

I forarbeidet med filmen gjorde hun det hun kaller ‘method directing’:

– Jeg gjorde research om naturisme på nettet. Jeg så på mange videoer og leste om det. Og så dro jeg på nakenbading i Oslo med en gjeng naturister. Jeg var veldig nervøs fordi jeg hadde aldri gjort noe sånt før, men jeg følte at jeg måtte kjenne det på kroppen for å kunne gjøre det selv. Jeg følte at det var en viktig del av prosessen. Det samme med Jehovas vitner: jeg satt der og snakket med dem og møtte veldig mange forskjellige folk fra bevegelsen. Jeg synes det er viktig å kjenne til det miljøet man viser, selv om filmen ikke nødvendigvis handler utelukkende om det miljøet.

På rollelisten møter vi Jinbin Chen i rollen som backpackeren Wei, Roger Meltoft i rollen som Bjørn og Astrid Runde Saxegaard i rollen som Magda. Ingen av dem er profesjonelle skuespillere.

– Jeg liker å jobbe med mennesker som har lite eller ingen skuespillererfaring. Det viktigste er at personen er riktig for rollen. Roget Meltoft er naturist og kjent i det miljøet. Jeg følte at det ga veldig mye å ha han med for å forstå perspektivet hans som naturist. Astrid Runde Saxegaard, som er moren til scenografen i filmen, er ikke naturist. Det var tilfeldigheter som gjorde at det ble denne gjengen skuespillere. Jinbin Chen så jeg på en fest og Roger Meltoft fikk jeg tak i gjennom noen venner.

For tiden jobber hun som produksjonsleder på en spillefilm som er i pre-produksjonsfasen.

Komedien mellom «oss» og «dem»

Komedien mellom «oss» og «dem»

– Komedie føles som mitt mest naturlige språk; gjennom humor kan jeg leke med sårbarhet fordi det skaper et mer trygt rom, forteller Armita Keyani, som snart er aktuell med «Costums» – der en kinesisk backpacker er gjest hos et norsk naturist-par.

Settbilde fra COSTUMS med Keyani til venstre ( foto av Kristian A. G.)

Armita Keyani (f. 1990) er en prisbelønt norsk filmskaper fra Rælingen. Hun ble uteksaminert fra Nordland kunst- og filmfagskole (Kunstakademiet i Tromsø) i 2017 og har siden regissert kortfilmene Welcome Home (2017), som var avgangsfilmen hennes, og Customs (2020), som for tiden er i post-produksjon etter å ha blitt utviklet i samarbeid med Viken filmsenter, Mediefabrikken og OSLO16 under kortfilmprogrammet Ulike Blikk i år.

Keyanis filmunivers omhandler det absurde og humoristiske i menneskers oppførsel og hverdagsliv, gjerne med kulturforskjeller som et bakteppe.

– Komedie føles som mitt mest naturlige språk; der ligger det et potensiale til å se ting i et nytt perspektiv. Det kan peke på strukturer og normer i samfunnet som vi ofte ikke tenker bevisst over. Gjennom humor kan jeg også leke med sårbarhet fordi det skaper et mer trygt rom. Det kan skape tillit fra publikum. Jeg tror at hvis du kan få publikum til å le, kan du få dem til å lytte. Dessuten er det en herlig følelse å få folk til å le. Samtidig er jeg åpen for at prosjekter og scener kan vokse i andre retninger og inn i andre sjangere. Det viktigste for meg er å være åpen for behovet som historien og karakterene har.

«Welcome Home»: Når Jehovas vitner banker på døren

Bortenfor etnisiteten

Welcome Home har blant annet blitt vist i konkurranseprogrammet på Tribeca Film Festival i 2018 og vant Comedy of the Year i Staff Picks på Vimeo i 2019, der juryen bestod av Danny DeVito, Noël Wells og vinneren fra året før. Filmen er basert på en historie om foreldrene hennes og handler om et iransk par som nylig har ankommet Norge og får besøk av Jehovas vitner. Den utforsker kulturforskjeller, misforståelser og fordommer mellom mennesker basert på bakgrunn og utseende:

– Da foreldrene mine kom til Norge i 1987 fra Iran som FN-kvoteflyktninger, hadde de veldig lyst til å øve mer på å høre og snakke norsk, lære om norsk kultur og bli kjent med nye mennesker. Men de følte at det var vanskelig å bli kjent med folk. Da Jehovas Vitner banket på ble de invitert inn, selv om de ikke visste hvem de var. De fortsatte å komme på besøk i nesten ett år, men så følte foreldrene mine at det begynte å bli for intenst; de hadde uansett blitt kjent med flere og lært seg mer av språket. De kunne likevel ikke bare be dem slutte å komme, noe som førte til situasjoner som kan minne om slutten på filmen. Med denne filmen har jeg håpet på å utfordre publikums syn på ‘oss’ og ‘dem’. Jeg ville gi rom for at publikum skal kunne tenke på flyktningene som ‘oss’ og ikke farlige mennesker eller at det skal handle om at vi skal synes synd på ‘dem’.

Selv om de to siste prosjektene til Keyani viser forskjellige kulturer, må ikke alle hennes fremtidige prosjekter ha elementer av det.

–  Mennesker er mer enn de ”stemplene” vi er født med, enten det handler om etnisitet, kjønn og så videre. Selv om det er noe som påvirker oss, synes jeg det er viktig å vise at mennesker er mer enn bakgrunnen deres. Jeg synes at den identiteten vi selv har valgt er mer spennende. Det er også en av grunnene til at representasjon er så utrolig viktig og at mennesker som tilhører en minoritet får lov til å være på film uten at rollen må være definert av det.

Settbilde fra COSTUMS med Keyani til høyre ( foto av Kristian A. G.).

Nudismens komikk og ubehag

Customs skildrer også noen som kommer utenfra og inn i et annet hjem. Som i Welcome home utspiller mye av handlingen seg rundt et spisebord under et måltid og vi møter noen som vil forstå det norske. Men det norske de blir møtt med, representerer ikke hele Norge, men en minoritet i befolkningen. I Welcome Home er det et iransk par som får besøk av norske Jehovas vitner og i Customs er det en backpacker fra Kina som skal være gjest hos et norsk naturist-par gjennom couchdiving.

– Jeg fikk ideen til Customs da jeg skulle gjøre couchsurfing for flere år siden. Da hørte jeg om folk som var i liknende situasjoner som den kinesiske backpackeren. Jeg har selv sett gjennom couchsurfing at det finnes verter som har lik holdning som Bjørn-karakteren, og at de har ulike regler om nakenhet i hjemmet. Jeg ble fascinert av tanken om at man kommer inn i et hjem og må følge deres regler. Situasjonen er ubehagelig og det er ingen grunn til å unngå å la det være det. Jeg er veldig inspirert av hvordan regissøren til Happiness (1998), Todd Solondz, skaper rom og situasjoner der det både er ubehag og humor. Og dette med nakenhet på film er interessant fordi det skaper en spesiell følelse; det er noe vi ikke er vant til å se på film, i hvert fall ikke på en måte som ikke er seksualisert. Jeg trodde det skulle bli vanskelig å jobbe med det før jeg startet innspillingen. Men det føltes helt naturlig. Skuespillerne kunne selv kontrollere situasjonene som var ubehagelige, om de ville ha et håndkle å dekke seg med eller ikke.

COSTUMS: Jinbin Chen i rollen som backpackeren Wei, Roger Meltoft i rollen som Bjørn

«Method directing»

I forarbeidet med filmen gjorde hun det hun kaller ‘method directing’:

– Jeg gjorde research om naturisme på nettet. Jeg så på mange videoer og leste om det. Og så dro jeg på nakenbading i Oslo med en gjeng naturister. Jeg var veldig nervøs fordi jeg hadde aldri gjort noe sånt før, men jeg følte at jeg måtte kjenne det på kroppen for å kunne gjøre det selv. Jeg følte at det var en viktig del av prosessen. Det samme med Jehovas vitner: jeg satt der og snakket med dem og møtte veldig mange forskjellige folk fra bevegelsen. Jeg synes det er viktig å kjenne til det miljøet man viser, selv om filmen ikke nødvendigvis handler utelukkende om det miljøet.

På rollelisten møter vi Jinbin Chen i rollen som backpackeren Wei, Roger Meltoft i rollen som Bjørn og Astrid Runde Saxegaard i rollen som Magda. Ingen av dem er profesjonelle skuespillere.

– Jeg liker å jobbe med mennesker som har lite eller ingen skuespillererfaring. Det viktigste er at personen er riktig for rollen. Roget Meltoft er naturist og kjent i det miljøet. Jeg følte at det ga veldig mye å ha han med for å forstå perspektivet hans som naturist. Astrid Runde Saxegaard, som er moren til scenografen i filmen, er ikke naturist. Det var tilfeldigheter som gjorde at det ble denne gjengen skuespillere. Jinbin Chen så jeg på en fest og Roger Meltoft fikk jeg tak i gjennom noen venner.

For tiden jobber hun som produksjonsleder på en spillefilm som er i pre-produksjonsfasen.

MENY