Nettkino kan bidra til at filmbransjen kommer seg gjennom krisen, mener Anna Moland og Nicholas Sando som begge jobber i selskaper som er rammet av stengte kinoer. Svanhild Sørensen sier at Nettkino er rede. Men først må det raskt tas grep rundt hvilke krav som stilles til blant annet etterhåndsstøtte fra NFI, mener de.
Foto: Noen aktuelle norske filmer som rammes av stengte kinoer
Med korona-stengte kinoer landet over og en full lanseringstimeplan må nå både distributører og produsenter se etter alternative løsninger for å få filmen ut til folket. Teknologien for å nå folk hjemme med rykende ferske filmer finnes tilgjengelig, blant annet gjennom plattformen Nettkino – som nå på sine nettsider maner til dugnad for å støtte norsk film.
Anna Moland, jurist i produksjonsselskapet 4 ½, ønsker de digitale løsningene velkommen. Hennes selskap skulle hatt kinopremiere på Roy Anderssons Om det uendelige 12.mars. Hun mener vi nå er avhengig av at filmbransjen står samlet – og at myndighetene henger med.
– Først må jeg si at jeg har stor tro på verdien av ordinær kino som visningsplattform for film, da den helhetlige utformingen av lyd, bilde og rom er tiltenkt en optimal opplevelse for publikum, sier Moland. – Nå er imidlertid ikke kinovisning mulig, og både kino, produsent og distributør taper mye penger.
– Dersom dette er en vedvarende situasjon vi nå står overfor, tenker jeg at Nettkino kan være et veldig godt alternativ til tradisjonell kinolansering. Inntil man får dannet seg et visst bilde av hvordan fremtiden ser ut, er dette en helt unik mulighet til å sikre billettinntekter og salg på kort tid. Teknologien eksisterer, men dette forutsetter at bransjen står sammen. Myndighetene og NFI må også være raske og dynamiske nok til å sette på plass insentiver som gjør dette til en vinn-vinn-situasjon for alle. Universal Studios har sluppet kinofilmer rett på nett allerede, så her er det bare å kaste seg rundt slik jeg ser det.
Svanhild Sørensen fra Nettkino er klar for å trå til.
– Nettkino har hele tiden hatt som mål å bli en felles plattform for alle norske og nordiske filmer. Vi gjør gjerne et nytt forsøk på å samle bransjen og finne en felles løsning som alle kan dra nytte av, for i dag er alle blitt tapere.
– Norske filmer trenger en strømmetjeneste som gir filmene topp fokus og som jobber grundig med å finne ulike målgrupper. Sammen med bransjen kan vi forlenge eksisterende markedskampanjer og holde aktualiteten rundt filmene oppe, ved å jobbe iherdig med én og én film.
For at filmbransjen skal komme seg gjennom denne krisen, mener Moland at det umiddelbart må tas grep rundt hvilke krav som stilles til blant annet etterhåndsstøtte fra NFI.
– Det er fortsatt slik at norske filmprodusenter i all hovedsak produserer og finansierer filmene sine med tanke på kinovisning, hvor etterhåndsstøtten er viktig. For å avhjelpe denne krisen bør et hvert salg på Nettkino regnes som en kinobillett i tradisjonell forstand, og dermed danne grunnlag for etterhåndstilskudd.
– Hvis kinoene er borte over lengre tid, innebærer det at inntektsbildet til norsk film blir snudd på hodet, og vi må derfor tenke nytt. Vi har (minst) ett mindre visningsvindu enn ellers. Som jurist er jeg selvsagt veldig opptatt av rettighetene og verdien av disse i markedet. Korona-krisen og de stengte kinoene har medført en klar forskyvning av verdiene av de ulike visningsvinduene, forteller hun.
Moland peker også på at de norske filmene som skulle gått på kino nå, naturlig nok ikke får muligheten til å selge de 10.000 billetter som kreves for etterhåndsstøtte – og at NFI må ta med dette i beregningen.
Det er lett å svartmale mye nå om dagen. Men for å være litt positive: Hva er drømmescenariet når det gjelder hva man kan få til her med strømmetjenester, Nettkino og lignende?
– Markedsføring av denne nye muligheten blir avgjørende for at bransjeaktørene skal ha en reell mulighet til å forhindre øvrige tap. Heldigvis er det mange dyktige markedsførere der ute, og dersom folk flest blir klar over at Nettkino finnes og er et godt alternativ de kan benytte seg av, kan det være en god forretningsmodell for å sikre inntekter. Dersom man kan få med kinoene og distributørene til å forskyve vinduene sine slik at man kan åpne for at filmer som allerede er lansert kan fortsette å gå på nettkino, at man markedsfører dette som en mulighet, og at NFI godkjenner nettkinosalg som billettinntekter, kan jeg ikke se noen grunner til at nettkino ikke skulle fungere i denne situasjonen.
Moland forklarer videre at Nettkino har hatt utfordringer når det har stått i direkte konkurranse med de fysiske kinoene, men slik er ikke situasjonen i dag. Lansering på nett står igjen som den eneste reelle og konkrete muligheten for filmene til å nå sitt publikum.
Sørensen legger også til lanseringstilskuddet som et sentralt virkemiddel.
– Også lanseringstilskudd fra NFI må kunne benyttes til digital lansering, i tillegg til de «digitale kinobillettene» opp mot etterhåndsstøtten, mener Sørensen. Tilgang til filmene på nett kan gjerne koste det samme som ordinære kinobilletter for de helt ferske filmene.
Nicholas Sando og Filmbin har måttet utsette barnefilmen Bestefar er en alien på grunn av stengte kinoer. Han understreker at om kinoene kan drive som normalt til høsten, er kinohøsten allerede «tapetsert» og fastsatt.
– Med andre ord vil det ikke være plass til kinolansering til høsten for de filmene som skulle gått nå. Da vil alle filmene slå hverandre i hjel, og ingen vil kunne nå kravene om etterhåndsstøtte. Da vil bransjen lide enda større økonomiske tap, og man vil kanskje se flere konkurser som følge av utsatt cash-flow.
– En midlertidig løsning med lansering på nett vil kanskje også kunne bidra til å holde nede de nødvendige beløpene på eventuelle krisepakker fra staten. Kinoene vil naturligvis fortsatt lide store tap og trenge en redningspakke, men hvis vi finner alternative løsninger for de filmene som skulle blitt vist nå, kan andre deler av bransjen kanskje klare seg noe bedre.
Både Moland og Sando jobber altså for produksjonsselskaper som blir direkte berørt av at kinoen nå er stengt på grunn av smittefare. 4 ½ er co-produsenter på den nye Roy Andersson-filmen Om det uendelige, og skulle opprinnelig ha premiere på Vega Scene torsdag 12. mars – samme dag som landets kinoer ble stengt.
– Vi har derfor ennå ikke lansert filmen i Norge, og må avvente situasjonen før vi vet hvordan vi kan løse det, sier Moland.
– Det er ganske kritisk for Filmbin å måtte utsette lanseringen av Bestefar er en alien som følge av korona-situasjonen, forteller Sando. -Vi er veldig åpne for å se på en løsning hvor Nettkino er et alternativ til tradisjonell kinolansering, forutsatt at NFI er på at etterhåndsstøtteordningen også gjelder for en slik løsning.
– En slik ordning vil ha mange fordeler: De prosjektene som har planlagt lansering, og brukt mye av lanseringsbudsjettet, vil fortsatt kunne nå ut til publikum. Samtidig vil man kunne unngå en stor ansamling av filmer som skal kjøres ut på kino når situasjonen etter hvert løser seg, som utvilsomt ville ha skviset ut de små og mellomstore filmene til fordel for de store filmene.
– Nettkino vil også kunne bidra til, og gjøre det lettere for folk å holde seg hjemme. Man trenger kulturtilbud selv om kinoer, bibliotek og lignende er stengt, og vi vil kunne tilby norsk innhold som et alternativ til de internasjonale strømmetjenestene som svært mange for øyeblikket benytter seg av.
Hva mener dere vi kan lære av denne måten å lansere film på? Hva er det beste som kan komme ut av dette?
– Hva vi kan lære er det litt tidlig å si, men slik jeg ser det er dette en mulighet til å forsøke å forhindre de største tapene ved å ta i bruk allerede eksisterende teknologi, sier Moland.
– Det beste som kan skje hadde jo vært om alle som sitter i karantene rundt i Norge og verden ser på kino hjemmefra via nett, og at de billettsalgene godkjennes som grunnlag til etterhåndstilskudd (her i Norge). Det ville gitt bransjen inntekter mens de fleste produksjoner står stille.
Sørensen mener dette i første omgang er en nødløsning.
– Nå bør dette først og fremst komme raskt i gang som en nødløsning for å avhjelpe krisen. Omstendighetene er såpass spesielle at lærdommen ikke kan direkteoverføres til en normalsituasjon, men det at publikum oppdager nye tjenester og nye filmer, og får en bevissthet rundt det å støtte norske filmskapere, kan jo videreføres etter at krisen er over. Det beste som kan komme ut av dette er at filmer som vanligvis får et kort kinoliv, kan nyte godt av erfaringene med å lansere helt nye filmer digitalt. Dette kan danne grunnlaget for et reelt bærekrafitg alternativ også når livet går tilbake til det vante.
Anna Molands fire punkter som kan gjøre Nettkino til et reelt alternativ til kinolansering mens kinoene er korona-stengte:
Nettkino kan bidra til at filmbransjen kommer seg gjennom krisen, mener Anna Moland og Nicholas Sando som begge jobber i selskaper som er rammet av stengte kinoer. Svanhild Sørensen sier at Nettkino er rede. Men først må det raskt tas grep rundt hvilke krav som stilles til blant annet etterhåndsstøtte fra NFI, mener de.
Foto: Noen aktuelle norske filmer som rammes av stengte kinoer
Med korona-stengte kinoer landet over og en full lanseringstimeplan må nå både distributører og produsenter se etter alternative løsninger for å få filmen ut til folket. Teknologien for å nå folk hjemme med rykende ferske filmer finnes tilgjengelig, blant annet gjennom plattformen Nettkino – som nå på sine nettsider maner til dugnad for å støtte norsk film.
Anna Moland, jurist i produksjonsselskapet 4 ½, ønsker de digitale løsningene velkommen. Hennes selskap skulle hatt kinopremiere på Roy Anderssons Om det uendelige 12.mars. Hun mener vi nå er avhengig av at filmbransjen står samlet – og at myndighetene henger med.
– Først må jeg si at jeg har stor tro på verdien av ordinær kino som visningsplattform for film, da den helhetlige utformingen av lyd, bilde og rom er tiltenkt en optimal opplevelse for publikum, sier Moland. – Nå er imidlertid ikke kinovisning mulig, og både kino, produsent og distributør taper mye penger.
– Dersom dette er en vedvarende situasjon vi nå står overfor, tenker jeg at Nettkino kan være et veldig godt alternativ til tradisjonell kinolansering. Inntil man får dannet seg et visst bilde av hvordan fremtiden ser ut, er dette en helt unik mulighet til å sikre billettinntekter og salg på kort tid. Teknologien eksisterer, men dette forutsetter at bransjen står sammen. Myndighetene og NFI må også være raske og dynamiske nok til å sette på plass insentiver som gjør dette til en vinn-vinn-situasjon for alle. Universal Studios har sluppet kinofilmer rett på nett allerede, så her er det bare å kaste seg rundt slik jeg ser det.
Svanhild Sørensen fra Nettkino er klar for å trå til.
– Nettkino har hele tiden hatt som mål å bli en felles plattform for alle norske og nordiske filmer. Vi gjør gjerne et nytt forsøk på å samle bransjen og finne en felles løsning som alle kan dra nytte av, for i dag er alle blitt tapere.
– Norske filmer trenger en strømmetjeneste som gir filmene topp fokus og som jobber grundig med å finne ulike målgrupper. Sammen med bransjen kan vi forlenge eksisterende markedskampanjer og holde aktualiteten rundt filmene oppe, ved å jobbe iherdig med én og én film.
For at filmbransjen skal komme seg gjennom denne krisen, mener Moland at det umiddelbart må tas grep rundt hvilke krav som stilles til blant annet etterhåndsstøtte fra NFI.
– Det er fortsatt slik at norske filmprodusenter i all hovedsak produserer og finansierer filmene sine med tanke på kinovisning, hvor etterhåndsstøtten er viktig. For å avhjelpe denne krisen bør et hvert salg på Nettkino regnes som en kinobillett i tradisjonell forstand, og dermed danne grunnlag for etterhåndstilskudd.
– Hvis kinoene er borte over lengre tid, innebærer det at inntektsbildet til norsk film blir snudd på hodet, og vi må derfor tenke nytt. Vi har (minst) ett mindre visningsvindu enn ellers. Som jurist er jeg selvsagt veldig opptatt av rettighetene og verdien av disse i markedet. Korona-krisen og de stengte kinoene har medført en klar forskyvning av verdiene av de ulike visningsvinduene, forteller hun.
Moland peker også på at de norske filmene som skulle gått på kino nå, naturlig nok ikke får muligheten til å selge de 10.000 billetter som kreves for etterhåndsstøtte – og at NFI må ta med dette i beregningen.
Det er lett å svartmale mye nå om dagen. Men for å være litt positive: Hva er drømmescenariet når det gjelder hva man kan få til her med strømmetjenester, Nettkino og lignende?
– Markedsføring av denne nye muligheten blir avgjørende for at bransjeaktørene skal ha en reell mulighet til å forhindre øvrige tap. Heldigvis er det mange dyktige markedsførere der ute, og dersom folk flest blir klar over at Nettkino finnes og er et godt alternativ de kan benytte seg av, kan det være en god forretningsmodell for å sikre inntekter. Dersom man kan få med kinoene og distributørene til å forskyve vinduene sine slik at man kan åpne for at filmer som allerede er lansert kan fortsette å gå på nettkino, at man markedsfører dette som en mulighet, og at NFI godkjenner nettkinosalg som billettinntekter, kan jeg ikke se noen grunner til at nettkino ikke skulle fungere i denne situasjonen.
Moland forklarer videre at Nettkino har hatt utfordringer når det har stått i direkte konkurranse med de fysiske kinoene, men slik er ikke situasjonen i dag. Lansering på nett står igjen som den eneste reelle og konkrete muligheten for filmene til å nå sitt publikum.
Sørensen legger også til lanseringstilskuddet som et sentralt virkemiddel.
– Også lanseringstilskudd fra NFI må kunne benyttes til digital lansering, i tillegg til de «digitale kinobillettene» opp mot etterhåndsstøtten, mener Sørensen. Tilgang til filmene på nett kan gjerne koste det samme som ordinære kinobilletter for de helt ferske filmene.
Nicholas Sando og Filmbin har måttet utsette barnefilmen Bestefar er en alien på grunn av stengte kinoer. Han understreker at om kinoene kan drive som normalt til høsten, er kinohøsten allerede «tapetsert» og fastsatt.
– Med andre ord vil det ikke være plass til kinolansering til høsten for de filmene som skulle gått nå. Da vil alle filmene slå hverandre i hjel, og ingen vil kunne nå kravene om etterhåndsstøtte. Da vil bransjen lide enda større økonomiske tap, og man vil kanskje se flere konkurser som følge av utsatt cash-flow.
– En midlertidig løsning med lansering på nett vil kanskje også kunne bidra til å holde nede de nødvendige beløpene på eventuelle krisepakker fra staten. Kinoene vil naturligvis fortsatt lide store tap og trenge en redningspakke, men hvis vi finner alternative løsninger for de filmene som skulle blitt vist nå, kan andre deler av bransjen kanskje klare seg noe bedre.
Både Moland og Sando jobber altså for produksjonsselskaper som blir direkte berørt av at kinoen nå er stengt på grunn av smittefare. 4 ½ er co-produsenter på den nye Roy Andersson-filmen Om det uendelige, og skulle opprinnelig ha premiere på Vega Scene torsdag 12. mars – samme dag som landets kinoer ble stengt.
– Vi har derfor ennå ikke lansert filmen i Norge, og må avvente situasjonen før vi vet hvordan vi kan løse det, sier Moland.
– Det er ganske kritisk for Filmbin å måtte utsette lanseringen av Bestefar er en alien som følge av korona-situasjonen, forteller Sando. -Vi er veldig åpne for å se på en løsning hvor Nettkino er et alternativ til tradisjonell kinolansering, forutsatt at NFI er på at etterhåndsstøtteordningen også gjelder for en slik løsning.
– En slik ordning vil ha mange fordeler: De prosjektene som har planlagt lansering, og brukt mye av lanseringsbudsjettet, vil fortsatt kunne nå ut til publikum. Samtidig vil man kunne unngå en stor ansamling av filmer som skal kjøres ut på kino når situasjonen etter hvert løser seg, som utvilsomt ville ha skviset ut de små og mellomstore filmene til fordel for de store filmene.
– Nettkino vil også kunne bidra til, og gjøre det lettere for folk å holde seg hjemme. Man trenger kulturtilbud selv om kinoer, bibliotek og lignende er stengt, og vi vil kunne tilby norsk innhold som et alternativ til de internasjonale strømmetjenestene som svært mange for øyeblikket benytter seg av.
Hva mener dere vi kan lære av denne måten å lansere film på? Hva er det beste som kan komme ut av dette?
– Hva vi kan lære er det litt tidlig å si, men slik jeg ser det er dette en mulighet til å forsøke å forhindre de største tapene ved å ta i bruk allerede eksisterende teknologi, sier Moland.
– Det beste som kan skje hadde jo vært om alle som sitter i karantene rundt i Norge og verden ser på kino hjemmefra via nett, og at de billettsalgene godkjennes som grunnlag til etterhåndstilskudd (her i Norge). Det ville gitt bransjen inntekter mens de fleste produksjoner står stille.
Sørensen mener dette i første omgang er en nødløsning.
– Nå bør dette først og fremst komme raskt i gang som en nødløsning for å avhjelpe krisen. Omstendighetene er såpass spesielle at lærdommen ikke kan direkteoverføres til en normalsituasjon, men det at publikum oppdager nye tjenester og nye filmer, og får en bevissthet rundt det å støtte norske filmskapere, kan jo videreføres etter at krisen er over. Det beste som kan komme ut av dette er at filmer som vanligvis får et kort kinoliv, kan nyte godt av erfaringene med å lansere helt nye filmer digitalt. Dette kan danne grunnlaget for et reelt bærekrafitg alternativ også når livet går tilbake til det vante.
Anna Molands fire punkter som kan gjøre Nettkino til et reelt alternativ til kinolansering mens kinoene er korona-stengte:
