– Vårt sterke engasjement kommer av at mye står på spill
Studentene okkuperer skolen og krever at rektoren skal gå av. Hva er det som egentlig foregår på Den danske filmskolen? Vi tok kontakt med to norske registudenter, Marlene Emilie Lyngstad og Adrian Skarstad, for å finne ut mer om de bakenforliggende årsakene.
Som vi meldte om på fredag er det revolusjonære tilstander ved Den danske filmskolen. Da satte studentene opp sperringer og nektet å forlate skolens område før rektorVinca Wiedemaner avsatt. Det som utløste den sterke reaksjonen var nyheten om at lederen av dokumentarlinjen ved skolen, Arne Bro, var sendt hjem av rektoren. Det er ennå ikke klart hvorfor det skjedde, men skal vi tro de to norske studentene, Marlene Emilie Lyngstad og Adrian Skarstad, er dette bare et symptom på et større problem. De går begge på regilinjen (fiksjonsinstruktører, årgang 2019-2023) og kan fortelle om en konflikt som har pågått over lengre tid. Denne samtalen har foregått på epost i løpet av helgen, der Lyngstad har svart på vegne av seg og Skarstad.
Om dere kort skulle formulere essensen av konflikten som har oppstått mellom studentene og ledelsen – hva vil dere si den handler om?
– Hovedessensen i konflikten er at studentene opplever at ledelsen har ekskludert oss fra valgene rundt filmskolens fremtid. Studentene føler heller ikke at ledelsen har lykkes i å formidle en klar retning for skolen, samt å forklare motivasjonen for en såpass radikal forandring av en skole som hittil har lykkes i å forme store talenter innen dansk film. En utydelig lederstil har skapt usikkerhet og mistillit blant studentene.
Hva er det som er så skadelig med den omleggingen til bachelor-utdanning som ledelsen av filmskolen har gjennomført, slik studentene oppfatter det?
– Studentene er ikke imot forandring, de er imot en total avvikling av det vi mener er filmskolens fundament. Det er i og for seg ikke noe galt i å endre utdanningens struktur til en bachelor. Det vi reagerer på er de radikale forandringene i utdanningens innhold. Da jeg søkte meg inn på Den danske filmskolen, søkte jeg meg inn på en spesialisert regissør-utdanning. Den nye studieplanen har redusert antallet timer med fagspesifikk undervisning til omtrent 15%. Vi opplever også at innholdet har gått fra å være basert på hyppige praktiske øvelser og mentorveiledning som skaper refleksjon rundt den individuelle kunstners utvikling, til en akademisert fellesundervisning som minner mye om tiden min på Blindern. Vi frykter at disse forandringene vil føre til at vi går ut av skolen med en generalisert kompetanse som ikke når opp til bransjens krav. Dette uttrykker også bransjen bekymring for.
Studentene gjennomførte en symbolsk begravelse av den gamle filmskolen i januar, og det kunne se ut som de hadde forsont seg med tingenes tilstand. Men så blusset det opp igjen. Var det Arne Bro-saken som alene utløste det?
– Det var absolutt ikke bare hjemsendingen av Arne Bro som utløste blokaden. Etter Filmskolens symbolske begravelse i januar, gikk ledelsen med på å utsette innføringen av den nye ordningen, fordi studentene ga uttrykk for at en drastisk omstrukturering ville kreve tid og nøye overveielser. Da vi søkte oss inn på Den danske filmskolen var det derfor med en forventning om å gå på en filmskole som, gjennom sitt fokus på det personlige kunstneriske språk, hadde opparbeidet et sterkt internasjonalt renommé. Under oppstarten i høst, viste det seg imidlertidig at det hadde blitt gjort radikale forandringer i studieordningens innhold. 1. november var den yngre årgang ferdig med første modul og fikk mulighet til å reflektere over første forløp. Da ble det tydelig at mye av det den eldre årgangen hadde gitt uttrykk for at de fryktet under den symbolske begravelsen, hadde blitt en realitet. Da Arne Bro ble hjemsendt, skapte det store reaksjoner både blant studentene og i bransjen. Dette førte til et møte mellom studenter fra den eldre og den yngre årgang, samt tidligere studenter og bransje. På dette møte fremkom det en tydelig konsensus rundt mistillit til ledelsen.
Adrian Skarstad og Marlene Emilie Lyngstad
Hva er det ved hjemsendelsen av Bro studentene reagerer så sterkt på? Og hvorfor ble han hjemsendt – noe som i seg selv er en høyst uvanlig reaksjon.
– Vi anerkjenner at bortvisningen av Arne Bro er en personalsak og respekterer taushetsplikten det medfører. Vi vet altså ikke årsaken til hjemsendelsen. Likevel førte bortvisningen til en debatt rundt rektorens lederstil, ettersom Arne Bro særlig har representert en kunstnerisk integritet som vi mener står frem som et fundament for filmskolen.
Andre filmskoler har også gjennomført omlegginger til for eksempel bacherlorutdanning. Hvorfor er konfliktnivået høyere på Den danske filmskolen rundt omleggingen?
– Som tidligere nevnt er det ikke omleggingen til bachelorutdanningen vi reagerer på. Det er de radikale forandringene i utdanningens innhold som helt konkret omfatter en markant redusering av antall timer med fagspesifikk undervisning, avviklingen av faglærere (og mentorvirksomheten som da bortfaller), samt en akademisering som fører til at vi bruker mye mer tid på å lese om film i stedet for å lage film. For vår årgang spesifikt, tilknyttes det også mye frustrasjon rundt frykten for å være en slags “eksperiment-årgang» som ikke får en bachelor, men likevel må forholde seg til de ufordelaktige endringene i studiets innhold.
Er det en forskjell på dansk og norsk filmkultur som kommer til uttrykk gjennom den mer agressive måten studentene opptrer på ved Den danske filmskolen? Kan dere eventuelt utdype denne forskjellen på den norske og danske kulturen?
– Dansk film har markert seg sterkt internasjonalt, og mottar mye respekt og anerkjennelse for sin satsning på nye uttrykk. Dette er mye av grunnen til at vi, som nordmenn, valgte å søke oss inn i Danmark. Som tidligere påpekt på rushprint.no har dansk talentsatsning en tydelig retning og ambisjon. Mitt inntrykk er også at Danmark har en unik bro mellom utdanningsinstitusjonen og bransjen. Dette sterke båndet mellom Filmskolen og bransjen tror jeg er mye av årsaken til at studentene engasjerer seg så sterkt. Som studerende ved Den danske filmskolen ligger det implisitt et ansvar for at vi skal kunne møte bransjens krav når vi kommer ut om fire år. Vi protesterer for å sikre oss at vi skal kunne møte disse kravene og også for å sikre oss at institusjonen fortsetter å avle filmskapere som vil være med på å utvikle dansk og skandinavisk film i fremtiden. Vi har mottatt en enorm støtte fra bransjen og tidligere elever de siste dagene. Det er rørende å se hvor sterkt Den danske filmskolen står som institusjon, selv når det oppstår konflikt med en ledelse. Vi har allerede fått tilbud om alternativ undervisning i tiden fremover fra mange av de fremste aktørene innen dansk film. Vårt sterke engasjement kommer av at det står mye på spill.
Lyngstad og Skarstad anbefaler denne linken for en større forståelse av hva som står på spill: Forsvar for det ukendte
– Vårt sterke engasjement kommer av at mye står på spill
Studentene okkuperer skolen og krever at rektoren skal gå av. Hva er det som egentlig foregår på Den danske filmskolen? Vi tok kontakt med to norske registudenter, Marlene Emilie Lyngstad og Adrian Skarstad, for å finne ut mer om de bakenforliggende årsakene.
Som vi meldte om på fredag er det revolusjonære tilstander ved Den danske filmskolen. Da satte studentene opp sperringer og nektet å forlate skolens område før rektorVinca Wiedemaner avsatt. Det som utløste den sterke reaksjonen var nyheten om at lederen av dokumentarlinjen ved skolen, Arne Bro, var sendt hjem av rektoren. Det er ennå ikke klart hvorfor det skjedde, men skal vi tro de to norske studentene, Marlene Emilie Lyngstad og Adrian Skarstad, er dette bare et symptom på et større problem. De går begge på regilinjen (fiksjonsinstruktører, årgang 2019-2023) og kan fortelle om en konflikt som har pågått over lengre tid. Denne samtalen har foregått på epost i løpet av helgen, der Lyngstad har svart på vegne av seg og Skarstad.
Om dere kort skulle formulere essensen av konflikten som har oppstått mellom studentene og ledelsen – hva vil dere si den handler om?
– Hovedessensen i konflikten er at studentene opplever at ledelsen har ekskludert oss fra valgene rundt filmskolens fremtid. Studentene føler heller ikke at ledelsen har lykkes i å formidle en klar retning for skolen, samt å forklare motivasjonen for en såpass radikal forandring av en skole som hittil har lykkes i å forme store talenter innen dansk film. En utydelig lederstil har skapt usikkerhet og mistillit blant studentene.
Hva er det som er så skadelig med den omleggingen til bachelor-utdanning som ledelsen av filmskolen har gjennomført, slik studentene oppfatter det?
– Studentene er ikke imot forandring, de er imot en total avvikling av det vi mener er filmskolens fundament. Det er i og for seg ikke noe galt i å endre utdanningens struktur til en bachelor. Det vi reagerer på er de radikale forandringene i utdanningens innhold. Da jeg søkte meg inn på Den danske filmskolen, søkte jeg meg inn på en spesialisert regissør-utdanning. Den nye studieplanen har redusert antallet timer med fagspesifikk undervisning til omtrent 15%. Vi opplever også at innholdet har gått fra å være basert på hyppige praktiske øvelser og mentorveiledning som skaper refleksjon rundt den individuelle kunstners utvikling, til en akademisert fellesundervisning som minner mye om tiden min på Blindern. Vi frykter at disse forandringene vil føre til at vi går ut av skolen med en generalisert kompetanse som ikke når opp til bransjens krav. Dette uttrykker også bransjen bekymring for.
Studentene gjennomførte en symbolsk begravelse av den gamle filmskolen i januar, og det kunne se ut som de hadde forsont seg med tingenes tilstand. Men så blusset det opp igjen. Var det Arne Bro-saken som alene utløste det?
– Det var absolutt ikke bare hjemsendingen av Arne Bro som utløste blokaden. Etter Filmskolens symbolske begravelse i januar, gikk ledelsen med på å utsette innføringen av den nye ordningen, fordi studentene ga uttrykk for at en drastisk omstrukturering ville kreve tid og nøye overveielser. Da vi søkte oss inn på Den danske filmskolen var det derfor med en forventning om å gå på en filmskole som, gjennom sitt fokus på det personlige kunstneriske språk, hadde opparbeidet et sterkt internasjonalt renommé. Under oppstarten i høst, viste det seg imidlertidig at det hadde blitt gjort radikale forandringer i studieordningens innhold. 1. november var den yngre årgang ferdig med første modul og fikk mulighet til å reflektere over første forløp. Da ble det tydelig at mye av det den eldre årgangen hadde gitt uttrykk for at de fryktet under den symbolske begravelsen, hadde blitt en realitet. Da Arne Bro ble hjemsendt, skapte det store reaksjoner både blant studentene og i bransjen. Dette førte til et møte mellom studenter fra den eldre og den yngre årgang, samt tidligere studenter og bransje. På dette møte fremkom det en tydelig konsensus rundt mistillit til ledelsen.
Adrian Skarstad og Marlene Emilie Lyngstad
Hva er det ved hjemsendelsen av Bro studentene reagerer så sterkt på? Og hvorfor ble han hjemsendt – noe som i seg selv er en høyst uvanlig reaksjon.
– Vi anerkjenner at bortvisningen av Arne Bro er en personalsak og respekterer taushetsplikten det medfører. Vi vet altså ikke årsaken til hjemsendelsen. Likevel førte bortvisningen til en debatt rundt rektorens lederstil, ettersom Arne Bro særlig har representert en kunstnerisk integritet som vi mener står frem som et fundament for filmskolen.
Andre filmskoler har også gjennomført omlegginger til for eksempel bacherlorutdanning. Hvorfor er konfliktnivået høyere på Den danske filmskolen rundt omleggingen?
– Som tidligere nevnt er det ikke omleggingen til bachelorutdanningen vi reagerer på. Det er de radikale forandringene i utdanningens innhold som helt konkret omfatter en markant redusering av antall timer med fagspesifikk undervisning, avviklingen av faglærere (og mentorvirksomheten som da bortfaller), samt en akademisering som fører til at vi bruker mye mer tid på å lese om film i stedet for å lage film. For vår årgang spesifikt, tilknyttes det også mye frustrasjon rundt frykten for å være en slags “eksperiment-årgang» som ikke får en bachelor, men likevel må forholde seg til de ufordelaktige endringene i studiets innhold.
Er det en forskjell på dansk og norsk filmkultur som kommer til uttrykk gjennom den mer agressive måten studentene opptrer på ved Den danske filmskolen? Kan dere eventuelt utdype denne forskjellen på den norske og danske kulturen?
– Dansk film har markert seg sterkt internasjonalt, og mottar mye respekt og anerkjennelse for sin satsning på nye uttrykk. Dette er mye av grunnen til at vi, som nordmenn, valgte å søke oss inn i Danmark. Som tidligere påpekt på rushprint.no har dansk talentsatsning en tydelig retning og ambisjon. Mitt inntrykk er også at Danmark har en unik bro mellom utdanningsinstitusjonen og bransjen. Dette sterke båndet mellom Filmskolen og bransjen tror jeg er mye av årsaken til at studentene engasjerer seg så sterkt. Som studerende ved Den danske filmskolen ligger det implisitt et ansvar for at vi skal kunne møte bransjens krav når vi kommer ut om fire år. Vi protesterer for å sikre oss at vi skal kunne møte disse kravene og også for å sikre oss at institusjonen fortsetter å avle filmskapere som vil være med på å utvikle dansk og skandinavisk film i fremtiden. Vi har mottatt en enorm støtte fra bransjen og tidligere elever de siste dagene. Det er rørende å se hvor sterkt Den danske filmskolen står som institusjon, selv når det oppstår konflikt med en ledelse. Vi har allerede fått tilbud om alternativ undervisning i tiden fremover fra mange av de fremste aktørene innen dansk film. Vårt sterke engasjement kommer av at det står mye på spill.
Lyngstad og Skarstad anbefaler denne linken for en større forståelse av hva som står på spill: Forsvar for det ukendte