Ved enden av Broen

Ved enden av Broen

Denne uken ble siste episoden av Broen vist på nordiske tv-kanaler, og det er på tide å gjøre opp status. Vi samlet noen bransjeprofiler for å besvare følgende spørsmål: Hva har Broen betydd for den nordiske dramabransjen?

Det lå ikke i kortene at tv-serien Broen skulle bli en internasjonal suksess. Det kunne en av seriens hovedforfattere Nikolaj Scherfig fortelle da han i 2012 skrev for Rushprint om prosessen med å utvikle serien. Broen kunne la seg gjøre fordi den, som de fleste uavhengig produserte spillefilmer, har hatt en sammensatt finansiering, mente han den gangen. På den måten banet den veien for flere nordiske serier produsert utenfor de statsfinansierte tv-kanalene, og det frigjorde kreativitet.

Fem år har gått siden Scherfig skrev sin gjennomgang, og Broen har bare vokst i status og rekkevidde. Men nå som serieskaperne har varslet at denne sesongen blir den siste, og aller siste episoden ble vist denne uken, tenkte vi det var på tide med å gjøre opp status på nytt. Vi kontaktet flere dramaprofiler for en kommentar: Dramaprodusentene Anne Kolbjørnsen (Anagram), Meta Louise Foldager Sørensen (Metafilm) og Synnøve Hørsdal (Maipo), samt NRK Drama-sjef Ivar Køhn og Petri Kemppinen i Nordisk film og tv-fond.

 

Anne Kolbjørnsen  (produsent i Anagram Norge)

«Broen er den nordiske serien som aller best har løftet frem det nordiske serieformatet på verdenskartet. Uansett hvilken festival eller messe du er på, hvilke utenlandsk investorer eller kreative aktører du møter, har alle et forhold til Broen. Den har vist det internasjonale markedet at historier fra Norden er virkelig på et internasjonalt nivå både i forhold til innhold og teknisk kvalitet.

Det har lenge vært snakk om behovet for co-produksjoner, og det har vært flere mer eller mindre vellykkede forsøk. Man har gjerne presset innholdet inn for å få med skuespillere fra ulike land inn i en serie, eller ha en litt påtvunget sidehistorie med fra et annet land for å kunne dekke kriteriene og dermed få flere investorer med. Broen har vist at om man har en grunnidé der det er naturlig at flere land medvirker, og det er organisk integrert i historien, så vil det oppleves som naturlig av seerne.

Forfatterne og produsentene skal ha skryt for at de har vært dyktige på å promotere serien og bidratt med kompetanseheving gjennom alle de foredrag de har holdt rundt omkring om serien.

Broen har helt klart vært en viktig døråpner for andre serier og gjør at utlandet har en helt annen interesse for nordisk innhold enn tidligere. Serien har også vist med sine formatsalg at en historie som ikke omhandler store internasjonale emner, likevel kan reise og gjenfortelles over hele verden. Den er et godt bevis på at godt innhold fungerer like godt lokalt som internasjonalt. Jeg tror også at Broen har gitt mange nordiske produsenter en selvtillit på at våre serier kan reise og vist oss hvilke muligheter som faktisk finnes – selv om det er ekstremt vanskelig å utvikle en så nyskapende og solid idé som det var første gangen. Faren er nå at man vil kopiere formelen til Broen.

En rekke remakes har fulgt i kjølvannet av suksessen: The Bridge, som utspiller seg mellom USA og Mexico, The Tunnel mellom Frankrike og Storbritannia og en russisk versjon av The Bridge mellom Estland og Russland.

Rent faglig har denne serien også gitt viktig kunnskap om hvor komplisert formatsalg er, og også hvilke korte og lengre konsekvenser man bør vurdere ved formatsalg. Broens mange remakes kan påvirke videresalget av dem om de kannibaliserer hverandre. For eksempel har den meksikanske versjonen flere episoder og det er lagt til ekstra linjer i innholdet. Det er et åpent spørsmål om dette styrker eller svekker kvaliteten.»

 

Meta Louise Foldager Sørensen (film- og tv-serieprodusent i Meta Film og SAM Productions).

«Broen har på flere måter sementert nordic noir-genren med et stort kvalitetsstempel som er blitt tydelig lagt merke til ute i den store verden. Den blir ofte referert til når man møter amerikanske og europeiske tv-selskaper. Serien har sikret oss at det fortsatt er et fokus på hva vi lager på dramafronten i Norden. Den har bidratt til å fremme og øke interessen for hva nordiske forfattere og produsenter leverer for et internasjonalt marked. Det gjør at vi står en smule sterkere i konkurransesituasjonen.

Dessuten har den styrket interessen for våre formatrettigheter generelt. Sist, men ikke minst, så har den bevist at copoduksjoner på tvers av landegrenser kan resultere store suksesser. Den har vært ”a natural co-production”, som man gjerne kaller det.

Hovedårsaken til suksessen er kvaliteten i manuskriptene og selve produksjonen. Samt et virkelig høyt nivå på cast- og instruksjon. Og selvsagt: flere karakterer som skiller seg ut fra de fleste krimserier.»

 

Synnøve Hørsdal (produsent i Maipo)

«Først og fremst har Broen vært med på å konsolidere skandinavisk TV-dramas posisjon i verden. Som igjen gjør at også norske serier får større interesse internasjonalt. Det gjør det mulig å finansiere dramaproduksjoner utenfor våre egne grenser, noe som var nærmest umulig for kun få år siden. Med den høye kvaliteten på skandinaviske serier generelt, og Broen spesielt, har dramaformatet fått til det filmen aldri helt har lykkes med, nemlig at vi (altså publikum) i stor utstrekning ser hverandres serier.

Hva er hovedårsaken til dens suksess? Saga.»

 

Ivar Køhn (dramasjef i NRK)

«Broen har betydd mye. Den var med på å skape bølgen som løftet nordisk drama opp på nytt nivå. Serieskaperne klarte å få det til å se flott ut med et nøkternt budsjett. De har skapt et høyt forventningsnivå for nordisk drama som alle må forholde seg til.  Det er en serie som har vist at det går an å samarbeide over landegrensene i vårt dramamiljø. Dessuten har serieskaperne vært sjenerøse med å dele fra sine erfaringer, og på den måten har de inspirert andre produsenter til å ha høye ambisjoner. Det er et skandinavisk prosjekt i verdensklasse.

De har skapt karakterer som engasjerer oss, samtidig som de  –  bokstavelig talt – har grenseoverskridende mordgåter. De har skapt et miljø som vi har lyst til å være en del av.  Det er spennende og uventede vendinger i historien, og selve konseptet med broen, en grense og to land, er i seg selv veldig fascinerende. Det er godt og originalt skrevet.»

 

Petri Kempinen (direktør i Nordisk film- og tv-fond)

«Kulturelle skillelinjer har blitt en styrke i denne ikoniske serien som viser at samarbeid mellom nordiske produsenter, tv-stasjoner, finansiører og enkeltpersoner kan lønne seg. For nordisk drama ble serien vårt definitive gjennombrudd internasjonalt.

Hovedårsaken til suksessen er Saga, Martin och Henrik – komplekse karakterer som jeg vil leve med. Det er godt skrevet og utrolig godt spilt.»

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Ved enden av Broen

Ved enden av Broen

Denne uken ble siste episoden av Broen vist på nordiske tv-kanaler, og det er på tide å gjøre opp status. Vi samlet noen bransjeprofiler for å besvare følgende spørsmål: Hva har Broen betydd for den nordiske dramabransjen?

Det lå ikke i kortene at tv-serien Broen skulle bli en internasjonal suksess. Det kunne en av seriens hovedforfattere Nikolaj Scherfig fortelle da han i 2012 skrev for Rushprint om prosessen med å utvikle serien. Broen kunne la seg gjøre fordi den, som de fleste uavhengig produserte spillefilmer, har hatt en sammensatt finansiering, mente han den gangen. På den måten banet den veien for flere nordiske serier produsert utenfor de statsfinansierte tv-kanalene, og det frigjorde kreativitet.

Fem år har gått siden Scherfig skrev sin gjennomgang, og Broen har bare vokst i status og rekkevidde. Men nå som serieskaperne har varslet at denne sesongen blir den siste, og aller siste episoden ble vist denne uken, tenkte vi det var på tide med å gjøre opp status på nytt. Vi kontaktet flere dramaprofiler for en kommentar: Dramaprodusentene Anne Kolbjørnsen (Anagram), Meta Louise Foldager Sørensen (Metafilm) og Synnøve Hørsdal (Maipo), samt NRK Drama-sjef Ivar Køhn og Petri Kemppinen i Nordisk film og tv-fond.

 

Anne Kolbjørnsen  (produsent i Anagram Norge)

«Broen er den nordiske serien som aller best har løftet frem det nordiske serieformatet på verdenskartet. Uansett hvilken festival eller messe du er på, hvilke utenlandsk investorer eller kreative aktører du møter, har alle et forhold til Broen. Den har vist det internasjonale markedet at historier fra Norden er virkelig på et internasjonalt nivå både i forhold til innhold og teknisk kvalitet.

Det har lenge vært snakk om behovet for co-produksjoner, og det har vært flere mer eller mindre vellykkede forsøk. Man har gjerne presset innholdet inn for å få med skuespillere fra ulike land inn i en serie, eller ha en litt påtvunget sidehistorie med fra et annet land for å kunne dekke kriteriene og dermed få flere investorer med. Broen har vist at om man har en grunnidé der det er naturlig at flere land medvirker, og det er organisk integrert i historien, så vil det oppleves som naturlig av seerne.

Forfatterne og produsentene skal ha skryt for at de har vært dyktige på å promotere serien og bidratt med kompetanseheving gjennom alle de foredrag de har holdt rundt omkring om serien.

Broen har helt klart vært en viktig døråpner for andre serier og gjør at utlandet har en helt annen interesse for nordisk innhold enn tidligere. Serien har også vist med sine formatsalg at en historie som ikke omhandler store internasjonale emner, likevel kan reise og gjenfortelles over hele verden. Den er et godt bevis på at godt innhold fungerer like godt lokalt som internasjonalt. Jeg tror også at Broen har gitt mange nordiske produsenter en selvtillit på at våre serier kan reise og vist oss hvilke muligheter som faktisk finnes – selv om det er ekstremt vanskelig å utvikle en så nyskapende og solid idé som det var første gangen. Faren er nå at man vil kopiere formelen til Broen.

En rekke remakes har fulgt i kjølvannet av suksessen: The Bridge, som utspiller seg mellom USA og Mexico, The Tunnel mellom Frankrike og Storbritannia og en russisk versjon av The Bridge mellom Estland og Russland.

Rent faglig har denne serien også gitt viktig kunnskap om hvor komplisert formatsalg er, og også hvilke korte og lengre konsekvenser man bør vurdere ved formatsalg. Broens mange remakes kan påvirke videresalget av dem om de kannibaliserer hverandre. For eksempel har den meksikanske versjonen flere episoder og det er lagt til ekstra linjer i innholdet. Det er et åpent spørsmål om dette styrker eller svekker kvaliteten.»

 

Meta Louise Foldager Sørensen (film- og tv-serieprodusent i Meta Film og SAM Productions).

«Broen har på flere måter sementert nordic noir-genren med et stort kvalitetsstempel som er blitt tydelig lagt merke til ute i den store verden. Den blir ofte referert til når man møter amerikanske og europeiske tv-selskaper. Serien har sikret oss at det fortsatt er et fokus på hva vi lager på dramafronten i Norden. Den har bidratt til å fremme og øke interessen for hva nordiske forfattere og produsenter leverer for et internasjonalt marked. Det gjør at vi står en smule sterkere i konkurransesituasjonen.

Dessuten har den styrket interessen for våre formatrettigheter generelt. Sist, men ikke minst, så har den bevist at copoduksjoner på tvers av landegrenser kan resultere store suksesser. Den har vært ”a natural co-production”, som man gjerne kaller det.

Hovedårsaken til suksessen er kvaliteten i manuskriptene og selve produksjonen. Samt et virkelig høyt nivå på cast- og instruksjon. Og selvsagt: flere karakterer som skiller seg ut fra de fleste krimserier.»

 

Synnøve Hørsdal (produsent i Maipo)

«Først og fremst har Broen vært med på å konsolidere skandinavisk TV-dramas posisjon i verden. Som igjen gjør at også norske serier får større interesse internasjonalt. Det gjør det mulig å finansiere dramaproduksjoner utenfor våre egne grenser, noe som var nærmest umulig for kun få år siden. Med den høye kvaliteten på skandinaviske serier generelt, og Broen spesielt, har dramaformatet fått til det filmen aldri helt har lykkes med, nemlig at vi (altså publikum) i stor utstrekning ser hverandres serier.

Hva er hovedårsaken til dens suksess? Saga.»

 

Ivar Køhn (dramasjef i NRK)

«Broen har betydd mye. Den var med på å skape bølgen som løftet nordisk drama opp på nytt nivå. Serieskaperne klarte å få det til å se flott ut med et nøkternt budsjett. De har skapt et høyt forventningsnivå for nordisk drama som alle må forholde seg til.  Det er en serie som har vist at det går an å samarbeide over landegrensene i vårt dramamiljø. Dessuten har serieskaperne vært sjenerøse med å dele fra sine erfaringer, og på den måten har de inspirert andre produsenter til å ha høye ambisjoner. Det er et skandinavisk prosjekt i verdensklasse.

De har skapt karakterer som engasjerer oss, samtidig som de  –  bokstavelig talt – har grenseoverskridende mordgåter. De har skapt et miljø som vi har lyst til å være en del av.  Det er spennende og uventede vendinger i historien, og selve konseptet med broen, en grense og to land, er i seg selv veldig fascinerende. Det er godt og originalt skrevet.»

 

Petri Kempinen (direktør i Nordisk film- og tv-fond)

«Kulturelle skillelinjer har blitt en styrke i denne ikoniske serien som viser at samarbeid mellom nordiske produsenter, tv-stasjoner, finansiører og enkeltpersoner kan lønne seg. For nordisk drama ble serien vårt definitive gjennombrudd internasjonalt.

Hovedårsaken til suksessen er Saga, Martin och Henrik – komplekse karakterer som jeg vil leve med. Det er godt skrevet og utrolig godt spilt.»

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

MENY