– Langfilm er bare ett av mange formater for dagens unge filmskapere

– Langfilm er bare ett av mange formater for dagens unge filmskapere

Masterutdanningen på Den norske filmskolen forlater langfilmen som barometer for å måle talentene, og vil spisse sin satsing på fordypning. – Vi må forholde oss til det faktum at langfilmen bare er ett av mange formater for dagens unge filmskapere, forteller filmskolens dekan Karin Julsrud og undervisningsleder på maste rstudiet, Jan Lindvik.

Foto: Kometen, den første eksamensfilmen fra masterutdanningen på DNFS

Da Masterutdanningen ved Den norske filmskolen ble planlagt for seks år siden var langfilmen fortsatt målet for mange unge filmskapere. Mye har skjedd siden den gang, og langfilm på kino er bare ett av mange formater, konstaterer Karin Julsrud og Jan Lindvik. Vi sitter i lokalene til masterutdanningen i femte etasje på Filmens Hus i Oslo – lokaler som på ingen måte kan dekker utdanningens behov. Derfor har de funnet nye lokaler der mesteparten av bransjen holder til, på Grünerløkka i Oslo, et sted der det er studiofasiliteter og nok plass å boltre seg på.

– Utdanningen må tilpasses mer virkeligheten der ute, sier Lindvik som har vært med som leder siden oppstarten i desember i 2014. Det har vært noen utfordrende år, som de har lært enormt mye av, understreker han. Det endelige resultatet av disse årene har kinopublikummet fått en smakebit av gjennom den første ”masterfilmen”, Kometen, som hadde premiere på norske kinoer i desember. Den andre filmen får premiere til våren. Begge filmer har trengt mer tid enn det som var tilmålt, og Lindvik legger ikke skjul på at det har vært krevende. Å lage en langfilm i en studiesituasjon på to år, på lavt budsjett, er en utfordrende oppgave.

– Studentene har klart å komme i mål, nesten mot alle odds. Så det står verken på innsats eller talent. De har levert så det holder, men erfaringene samlet sett gjør at vi vil gå vekk fra langfilmen som målet for en master. Det har blitt altoverskyggende å få ferdig filmen, og det har gått på bekostning av fordypningsdelen. Det å lage en langfilm fra en idé, via ferdig manus og prosjektutvikling, finansiering og en forventet lansering, i løpet av to år, på lavbudsjett, er ekstremt krevende og tar all energi.

– Fokus på langfilmen kom i stand som en naturlig fortsettelse av bachelor-utdanningen, der man i dag avslutter løpet med en kortere eksamensfilm, forteller Julsrud.

– Man så det naturlig at man gikk videre for å lage større produksjoner, men ikke nødvendigvis med mål om kinopremiere, selv om de to filmene nå får det. Grunnen til at dette likevel ikke er veien å gå videre, er at vi ser at noen studenter får mye ut av å jobbe i prosess med en langfilm, mens andre blir sittende å vente på å få gjøre sin del av jobben. Et masterstudium skal være et sted der alle får mulighet til å utforske og utfordre sitt kunstneriske ståsted og tid til å fordype seg i dette.

–Vi må utfordre det bestående – både i innhold, utforming og læring, mener Karin Julsrud.

Den nye virkeligheten

Lindvik satt i prosjektgruppa, sammen med tidligere dekan Thomas Stenderup og Leidulv Risan, som la grunnlaget for masterutdanningen.

– Vi hadde sett for oss at studentene skulle være mer begeistret for og få mer tid til spesialiseringsdelen av studiet. Vi åpnet blant annet opp for utenlandsopphold som bare noen få benyttet seg av. Vi var helt sikre på at fordypningsdelen var agnet i dette. Slik ble det ikke det, fordi spillefilmen har vært den store magneten som tok alt fokus.

Mye har dessuten forandret seg siden man planla studiet for seks år siden, sier Julsrud.

–  Vi må som utdanning av morgendagens filmskapere møte den virkeligheten som vokser fram der ute. Vi vet ikke helt hva den virkeligheten består i, bortsett fra at den er i vanvittig utvikling. Kinofilmen blir bare en del av det hele, selv om vi fortsatt på filmskolen skal hegne om den. Vi må møte framtiden med en annen tilnærming enn tidligere og også  hente inn studenter som ønsker å teste ut nye plattformer, ny teknologi og nye forteller-virkemidler. Vi skal kunne tilby en utdanning som ikke finnes noen andre steder, sier hun, og fortsetter:

– Vi vil gå videre i den retningen der vi ser at vi har lyktes, og der studentene nettopp har fordypet seg og levert spennende ting. Jeg tror ikke noen som går her nå er direkte misfornøyd med hva de har fått ut av det. Men vi må se på hva filmskolen kan tilføre den norske filmens framtid, og der har vi kommet fram til at vi kan se på andre løsninger.

Kanskje er det produksjonen av langfilm som har gjort at masterstudiet er blitt sammenliknet med talentutviklingsordningen Nye Veier. Det er likevel grunnleggende forskjeller, mener Lindvik og Julsrud, men erkjenner at den personlige fordypningsdelen ved studiet har havnet litt i bakgrunnen. Det skal de nå gjøre noe med.

– Studiet skal være et laboratorium der du med ditt faglige ståsted skal få lov til å forske i noe, teste ut noe, konseptualisere et prosjekt, lage en pilot, gjerne også en produksjon, sier Julsrud.

-Vi skal være en skole som er ambisiøs på vegne av våre studenter og som våger å møte de utfordringer som fremtidens audiovisuelle landskap gir oss. Dette innebærer at vi må utfordre det bestående – både i innhold, utforming og læring. Roller, teamkonstellasjoner og fagområder vil endres – og vi skal ligge foran.

– Det har blitt altoverskyggende å få ferdig filmen, og det har gått på bekostning av fordypningsdelen, mener Jan Lindvik.

Antall studenter må økes

Det jobbes nå med en plan for det nye masterprogrammet men det er først når de ser søkermassen, og hvilke studenter studiet ender opp med, at de kan legge den helt endelige undervisningsplanen, forteller Julsrud.

– Når vi ser hvem studentene er, hvilke ambisjoner de har og hva de ønsker å jobbe med, må opplegget og undervisningen smis etter det. Akkurat nå holder vi på å sette sammen en liten pool med profilerte skandinaviske film og tv-skapere som skal være med å definere det endelige innholdet. Vi har laget rammen for programmene og den enkelte linjen, men sitter nå midt i prosessen med det mer konkrete undervisningsinnholdet.

Ingen av dem er lystne på å få en merkelapp på masterstudiet når Rushprint forsøker å plassere det et sted mellom Nye Veier, New Danish Screen og de skandinaviske filmskolene. Men Julsrud har merket seg at Den danske filmskolen nå blir en femårig utdanning.

– Det blir interessant å følge med når Den danske filmskolen nå skal legge sitt femårsløp. De har et helhetlig løp, mens vi har to separate utdanninger, en bachelor og master, men det er mange fellestrekk. Forskjellen er at man ikke uten videre kan gå fra en bachelor til en master her hjemme – man må ha to års bransjeerfaring, enten fra før eller etter en bachelor. Vi er et såkalt erfaringsbasert masterstudium.

– Nå har jeg forstått at de på Den danske filmskolen sikter mot å lage langfilm på de fem årene, og jeg håper de da ser litt på hva våre erfaringer har vært på de tre årene, tilføyer Lindvik.

Kongstanken med masterstudiet har hele tiden vært å trekke til seg de største talentene, de som ser en unik mulighet i å få teste ut sitt kunstneriske ståsted i et 2-årig undervisningsforløp. Det blir også avgjørende å etablere et enda større studiemiljø, understreker de, og det kan de bare oppnå ved å øke antallet studenter.

– 12 studentplasser er for lite. Vi trenger et masterstudium med et minimum av 20 studenter for at det også skal bli et rikt kreativt miljø å være en del av som student. Når vi starter opp igjen til høsten, skal vi ha 20 studenter, med et mål om 25  ved neste opptak, sier Julsrud.

Kometen

Fakta om Kometen:

Skuespillere: Axel Bøyum,Theresa Eggesbø, Trond Espen Seim, Julian Borchgrevink Næss, Jørgen Langhelle, Cecilie Mosli Regi: Bård Røssevold Manus: Torben Bech Produsent: Magnus Kristiansen og Gyda Myklebust Foto: Knut Joner Musikk: Alan Gutiérrez Frausto

– Langfilm er bare ett av mange formater for dagens unge filmskapere

– Langfilm er bare ett av mange formater for dagens unge filmskapere

Masterutdanningen på Den norske filmskolen forlater langfilmen som barometer for å måle talentene, og vil spisse sin satsing på fordypning. – Vi må forholde oss til det faktum at langfilmen bare er ett av mange formater for dagens unge filmskapere, forteller filmskolens dekan Karin Julsrud og undervisningsleder på maste rstudiet, Jan Lindvik.

Foto: Kometen, den første eksamensfilmen fra masterutdanningen på DNFS

Da Masterutdanningen ved Den norske filmskolen ble planlagt for seks år siden var langfilmen fortsatt målet for mange unge filmskapere. Mye har skjedd siden den gang, og langfilm på kino er bare ett av mange formater, konstaterer Karin Julsrud og Jan Lindvik. Vi sitter i lokalene til masterutdanningen i femte etasje på Filmens Hus i Oslo – lokaler som på ingen måte kan dekker utdanningens behov. Derfor har de funnet nye lokaler der mesteparten av bransjen holder til, på Grünerløkka i Oslo, et sted der det er studiofasiliteter og nok plass å boltre seg på.

– Utdanningen må tilpasses mer virkeligheten der ute, sier Lindvik som har vært med som leder siden oppstarten i desember i 2014. Det har vært noen utfordrende år, som de har lært enormt mye av, understreker han. Det endelige resultatet av disse årene har kinopublikummet fått en smakebit av gjennom den første ”masterfilmen”, Kometen, som hadde premiere på norske kinoer i desember. Den andre filmen får premiere til våren. Begge filmer har trengt mer tid enn det som var tilmålt, og Lindvik legger ikke skjul på at det har vært krevende. Å lage en langfilm i en studiesituasjon på to år, på lavt budsjett, er en utfordrende oppgave.

– Studentene har klart å komme i mål, nesten mot alle odds. Så det står verken på innsats eller talent. De har levert så det holder, men erfaringene samlet sett gjør at vi vil gå vekk fra langfilmen som målet for en master. Det har blitt altoverskyggende å få ferdig filmen, og det har gått på bekostning av fordypningsdelen. Det å lage en langfilm fra en idé, via ferdig manus og prosjektutvikling, finansiering og en forventet lansering, i løpet av to år, på lavbudsjett, er ekstremt krevende og tar all energi.

– Fokus på langfilmen kom i stand som en naturlig fortsettelse av bachelor-utdanningen, der man i dag avslutter løpet med en kortere eksamensfilm, forteller Julsrud.

– Man så det naturlig at man gikk videre for å lage større produksjoner, men ikke nødvendigvis med mål om kinopremiere, selv om de to filmene nå får det. Grunnen til at dette likevel ikke er veien å gå videre, er at vi ser at noen studenter får mye ut av å jobbe i prosess med en langfilm, mens andre blir sittende å vente på å få gjøre sin del av jobben. Et masterstudium skal være et sted der alle får mulighet til å utforske og utfordre sitt kunstneriske ståsted og tid til å fordype seg i dette.

–Vi må utfordre det bestående – både i innhold, utforming og læring, mener Karin Julsrud.

Den nye virkeligheten

Lindvik satt i prosjektgruppa, sammen med tidligere dekan Thomas Stenderup og Leidulv Risan, som la grunnlaget for masterutdanningen.

– Vi hadde sett for oss at studentene skulle være mer begeistret for og få mer tid til spesialiseringsdelen av studiet. Vi åpnet blant annet opp for utenlandsopphold som bare noen få benyttet seg av. Vi var helt sikre på at fordypningsdelen var agnet i dette. Slik ble det ikke det, fordi spillefilmen har vært den store magneten som tok alt fokus.

Mye har dessuten forandret seg siden man planla studiet for seks år siden, sier Julsrud.

–  Vi må som utdanning av morgendagens filmskapere møte den virkeligheten som vokser fram der ute. Vi vet ikke helt hva den virkeligheten består i, bortsett fra at den er i vanvittig utvikling. Kinofilmen blir bare en del av det hele, selv om vi fortsatt på filmskolen skal hegne om den. Vi må møte framtiden med en annen tilnærming enn tidligere og også  hente inn studenter som ønsker å teste ut nye plattformer, ny teknologi og nye forteller-virkemidler. Vi skal kunne tilby en utdanning som ikke finnes noen andre steder, sier hun, og fortsetter:

– Vi vil gå videre i den retningen der vi ser at vi har lyktes, og der studentene nettopp har fordypet seg og levert spennende ting. Jeg tror ikke noen som går her nå er direkte misfornøyd med hva de har fått ut av det. Men vi må se på hva filmskolen kan tilføre den norske filmens framtid, og der har vi kommet fram til at vi kan se på andre løsninger.

Kanskje er det produksjonen av langfilm som har gjort at masterstudiet er blitt sammenliknet med talentutviklingsordningen Nye Veier. Det er likevel grunnleggende forskjeller, mener Lindvik og Julsrud, men erkjenner at den personlige fordypningsdelen ved studiet har havnet litt i bakgrunnen. Det skal de nå gjøre noe med.

– Studiet skal være et laboratorium der du med ditt faglige ståsted skal få lov til å forske i noe, teste ut noe, konseptualisere et prosjekt, lage en pilot, gjerne også en produksjon, sier Julsrud.

-Vi skal være en skole som er ambisiøs på vegne av våre studenter og som våger å møte de utfordringer som fremtidens audiovisuelle landskap gir oss. Dette innebærer at vi må utfordre det bestående – både i innhold, utforming og læring. Roller, teamkonstellasjoner og fagområder vil endres – og vi skal ligge foran.

– Det har blitt altoverskyggende å få ferdig filmen, og det har gått på bekostning av fordypningsdelen, mener Jan Lindvik.

Antall studenter må økes

Det jobbes nå med en plan for det nye masterprogrammet men det er først når de ser søkermassen, og hvilke studenter studiet ender opp med, at de kan legge den helt endelige undervisningsplanen, forteller Julsrud.

– Når vi ser hvem studentene er, hvilke ambisjoner de har og hva de ønsker å jobbe med, må opplegget og undervisningen smis etter det. Akkurat nå holder vi på å sette sammen en liten pool med profilerte skandinaviske film og tv-skapere som skal være med å definere det endelige innholdet. Vi har laget rammen for programmene og den enkelte linjen, men sitter nå midt i prosessen med det mer konkrete undervisningsinnholdet.

Ingen av dem er lystne på å få en merkelapp på masterstudiet når Rushprint forsøker å plassere det et sted mellom Nye Veier, New Danish Screen og de skandinaviske filmskolene. Men Julsrud har merket seg at Den danske filmskolen nå blir en femårig utdanning.

– Det blir interessant å følge med når Den danske filmskolen nå skal legge sitt femårsløp. De har et helhetlig løp, mens vi har to separate utdanninger, en bachelor og master, men det er mange fellestrekk. Forskjellen er at man ikke uten videre kan gå fra en bachelor til en master her hjemme – man må ha to års bransjeerfaring, enten fra før eller etter en bachelor. Vi er et såkalt erfaringsbasert masterstudium.

– Nå har jeg forstått at de på Den danske filmskolen sikter mot å lage langfilm på de fem årene, og jeg håper de da ser litt på hva våre erfaringer har vært på de tre årene, tilføyer Lindvik.

Kongstanken med masterstudiet har hele tiden vært å trekke til seg de største talentene, de som ser en unik mulighet i å få teste ut sitt kunstneriske ståsted i et 2-årig undervisningsforløp. Det blir også avgjørende å etablere et enda større studiemiljø, understreker de, og det kan de bare oppnå ved å øke antallet studenter.

– 12 studentplasser er for lite. Vi trenger et masterstudium med et minimum av 20 studenter for at det også skal bli et rikt kreativt miljø å være en del av som student. Når vi starter opp igjen til høsten, skal vi ha 20 studenter, med et mål om 25  ved neste opptak, sier Julsrud.

Kometen

Fakta om Kometen:

Skuespillere: Axel Bøyum,Theresa Eggesbø, Trond Espen Seim, Julian Borchgrevink Næss, Jørgen Langhelle, Cecilie Mosli Regi: Bård Røssevold Manus: Torben Bech Produsent: Magnus Kristiansen og Gyda Myklebust Foto: Knut Joner Musikk: Alan Gutiérrez Frausto

MENY