Foto: Roar Uthaug (foran monitoren) lagde sine første filmer hos Mediefabrikken

– Jeg har ingen oppskrift på hvordan drive en form talentutvikling som når alle, men det er det ingen som har, sier daglig leder Ånund Austenå i Viken Filmsenter, som omfatter Oslo og de omliggende fjordregionene. Han er opptatt av at utvikling av talent bør ses uavhengig av alder.

– Man kan definere talentutvikling til å kun omfatte rekruttering av unge filmskapere og dyktiggjøre dem fram til å søke en filmutdanning, og dermed sørge for gode kandidater til filmskolene. Men de fleste tenker på talentutvikling som mer enn det. Egentlig er dette et veldig bredt felt, som handler om å gi folk muligheter til å utvikle egenart og stemme. Det innebærer også å ta vare på dyktige, etablerte folk, som ikke nødvendigvis er de nye unge lovende, sier han.

– Talenter kan komme i mange former og fasonger. Det kan være folk som har mange års profesjonell erfaring, men som fortsatt har et behov for å utvikle noe som er deres eget. Man kan ha jobbet lenge med for eksempel oppdragsfilm, og ønsker å prøve nye nytt, eller man vil bevege seg fra dokumentar til kortfilm, sier Austenå, og trekker fram Viken Filmsenters nyetablerte Fordypningsstipend som en ordning som ikke kun er forbeholdt unge filmskapere.

– Vi er opptatt av å ikke bare veilede og utvikle folk ut fra prosjektene deres, men å se et helhetlig bilde av menneskene som skal utvikles, sier daglig leder Anders Fristad Rudolph fra Mediefabrikken i Akershus, som er et ressurssenter for unge og nyutdannede.

– Bransjen er i stor grad styrt av prosjektene man kommer med og vurderingen av dem, men vi ser også på ulike verktøy og metoder for å styrke bevisstheten om hva filmskaperne trenger for å utvikle seg. Denne formen for talentutvikling kan gå over flere år. Vi har hatt folk som har vært hos oss i fem-seks år, om ikke lenger, utdyper han.

– Vi blir av og til kritisert for å sy puter under armene på folk ved å gi dem så omfattende veiledning og ressurser. For oss handler det imidlertid om å ansvarliggjøre folk overfor sin egen utviklingsprosess. Det kan noen ganger være krevende prosesser, fordi vi også utfordrer filmskaperne på et personlig plan.

Sveinung Golimo, avdelingsleder i Filminstituttets utviklings- og produksjonsavdeling, slår fast at det er gode tider for talentutvikling i bransjen.

– De siste årene har vi fått en bred satsning gjennom de regionale filmsentrene og andre organisasjoner som veksthuset Tvibit (i Tromsø, journ. anm.) og Mediefabrikken, i tillegg til at NFI har en vesentlig satsning på området. Det er stor bredde i tilbudet. Men det er også stadig flere i utvikling, så det er mange om beinet for å slippe til i disse ordningene, sier han.

Han sier at det er mye som kan kalles talentutvikling også hos NFI, selv om det særlig gjelder Nye Veier-ordningen og VIP-stipendene.

– Nye Veier er definert som et talentutviklingsprogram, og dette er også hovedformålet for VIP-stipendene våre. Men det er også rom for å slippe til nye talenter innenfor kortfilmstøtten, i tillegg til at vi tildeler filmrekrutteringsstipender og gir støtte til kursdeltakelse og lignende, sier Golimo.

– I Nye Veier-ordningen går man gjennom en rekke samlinger og får en annen type oppfølging enn om man får vanlig prosjektstøtte. Selv om resultatet er det samme, er prosessen annerledes – også med tanke på hvem man velger ut. I Nye Veier er hovedfokuset på den utviklingsprosessen talentet ønsker å ha.

Austenå fra Viken Filmsenter understreker at de regionale filmsentrene har en viktig rolle som inngangs- og rekrutteringsport til bransjen. Samtidig anser han Vikens ordninger for profesjonelle for å være vel så viktige.

– Når du ser på ressursbruken, er størstedelen av tilskuddordningene våre for prosjekter på et profesjonelt nivå, sier han.

Selv samarbeider Viken med Mediefabrikken om mange av tiltakene for yngre filmskapere. Eksempelvis er talentprogrammet Viken Akademiet utført av Mediefabrikken sammen med det østlandske filmsenteret, mens mottakerne av Viken Ung-stipend får tilgang på lån av utstyr og veiledning fra Mediefabrikken.

Austenå nevner Roar Uthaug som et godt eksempel på et talent som i sin tid fikk utvikle seg med støtte fra Mediefabrikken.

– Roar Uthaug fikk muligheter til å lage noen kortfilmer gjennom Mediefabrikken – som A Fistful of Kebab, som ble vist på Kortfilmfestivalen. Han har utviklet seg steg for steg, men sjangerforståelsen og et ønske om å nå ut til et publikum har helt tiden vært der, som en rød tråd helt fram til Bølgen og Lara Croft nå. Det har vært kjempeviktig at noen har sett det underveis, og gitt ham muligheter til utvikle dette, sier Austenå.

I tillegg trekker han fram Jorunn Myklebust Syversen, som kom inn fra kunstfeltet og lagde spillefilmen Hoggeren gjennom Nye Veier-ordningen.

Mediefabrikken står også bak det ettårige programmet FilmLAB Norge (les mer om de nylig utvalgte deltakerne), som arrangeres for første gang i år, i samarbeid med Tvibit og de ulike regionale filmsentrene. Målgruppen her er filmskapere «mellom endt utdanning og profesjonelt virke», som deltar i team bestående av regissører, manusforfatter (eller manusforfattere/regissører) og produsenter.

– Vi så at det var behov for et utviklingsprogram for nyutdannede i etableringsfasen. Etter endt utdanning er man fortsatt på søken på ett eller annet vis. Filmskolene er ikke alltid like individuelt tilrettelagt, for eksempel kan man ikke velge samarbeidspartnere på Lillehammer, sier Fristad Rudolph.

Han forteller at deltakerne i FilmLAB søker seg inn med et spillefilmprosjekt, som de skal utvikle i programmet. I tillegg skal de i løpet av programmet lage en frittstående kortfilm, som skal kunne brukes til å selge inn det lengre prosjektet.

– I forhold til hvordan filmkonsulenter jobber, sitter vi mer på samme side av bordet som filmskaperne. Vi legger våre egne vurderinger til side, og er opptatt av hva filmskaperne selv ønsker å fortelle og uttrykke. Vi gir dem full tillit fra starten, basert på teamene og prosjektene de søkte seg inn med, sier han.

– FilmLAB er ikke bare prosjektutvikling, men utvikling av team, og av filmskapernes egen stemme. I etterkant ønsker vi ikke bare å vurdere de konkrete kortfilmene og hvorvidt de når fram med spillefilmprosjektene sine, men vil også se på deltakernes personlige utbytte. Om teamet vil jobbe sammen videre, og hvilke koblinger de får til bransjen. Mange av resultatene vil vi først se langt fram i tid, og det er vel det som ofte skiller talentutvikling og vår måte å jobbe på fra de ordinære støtteordningene og andre bransjeutviklende tiltak styrt av konkrete prosjekter, sier Fristad Rudolph.

Av de mange unge talentene som har fått utvikle seg gjennom Mediefabrikken de siste årene, trekker han fram Marius Myrmel, Thea Hvistendahl og Kenneth Karlstad.

– De har alle fått veiledning fra Mediefabrikken over tid, deltatt i Viken Akademiet og/eller FilmLab, og har vunnet flere priser de siste par årene. Alle tre har etter hvert også fått støtte til prosjekter fra både Viken og NFI, og er i ferd med å ta steget over i lengre formater, sier han.

Også Ånund Austenå påpeker at talentutvikling tar tid.

– I de vellykkede eksemplene finnes det likevel gjerne en retning, en rød tråd. Talentutvikling handler om å støtte opp om denne typen forløp. Da tror jeg det er viktig at man har frihet til å gjøre det på sin egen måte, uten for tung kobling til produsenter og finansiering av prosjekter. Det er ikke lett å gjøre talentutvikling på en markedsorientert måte. Man har ingen garanti på forhånd, og må tåle at ikke alle ender opp som suksesshistorier, sier Austenå.

Mens de regionale filmsentrene har et særlig ansvar for barn/unge og talent- og kompetansehevning fram til høyere utdanning, fokuserer Filminstituttet først og fremst på allerede manifesterte talenter.

– Man behøver ikke å ha laget en spillefilm for å slippe til i Nye Veier-ordningen. Men man må ha laget noe, hvor man har gjort seg bemerket som et talent, sier avdelingsleder Golimo.

På spørsmål om skillet mellom NFIs og produsentenes ansvar, tror han det er behov for at begge deler involverer seg i utviklingen av talenter.

– Vi ønsker ikke å alene definere hvem som er talenter. I Nye Veier forutsetter vi at det er produsent tilstede, og at disse tar del i utviklingen. Produsentene har en stor egeninteresse i dette, det er talentene de skal leve av. Men selv om produsentene gjør en viktig jobb med å finne talenter, er det få som kan drive med dette uten noe støtte fra det offentlige, sier Golimo.

Selv om mange av deltakerne på deres talentprogrammer ikke er tilknyttet produsenter, forteller Anders Fristad Rudolph at Mediefabrikken er varsomme på å ikke tråkke for mye over på produsentenes ansvarsområder.

– Vi har løpende diskusjoner om dette. Vi veileder også produsenter, og kommer da inn på deres rolle opp mot regissører og forfattere. Men ulike produsenter definerer også rollene sine forskjellig, sier han.

Avslutningsvis understreker Fristad Rudolph at Mediefabrikken ikke har noen fasit i arbeidet med talentutvikling, noe som i seg selv er en viktig del av deres tilnærming.

– Det vi kan gjøre, kanskje i større grad enn utdanningsinstitusjonene, er å tilpasse filmskapernes videre utvikling. Med det kan vi bidra til å utvikle egenart. Både i FilmLAB Norge og på Viken Akademiet ser vi et veldig mangfold i prosjektene. Det er interessant at jo mer individuelt tilpasset man er, jo større bredde og variasjon får man også i prosjektene.

Les også om de nylig utvalgte deltakerne i FilmLab Norges utviklingsprogram