Og nå til noe helt annet, som en britisk komediegruppe pleide å si. Norsk-kurdiske Halkawt Mustafas andre spillefilm er noe så sjeldent som en road movie om to kortvokste brødre på en firehjulssykkel gjennom Irak, for å realisere drømmen om å møte Real Madrid-spiller Cristiano Ronaldo.

– Ideen oppstod da jeg var med et helt annet prosjekt i byen Erbil i det nordlige Irak. En kveld jeg var på hotellet ble det plutselig kaos i hele byen, og jeg hørte noe som kunne være skyting, forteller Halkawt Mustafa til Rushprint.

Han spurte i resepsjonen, og fikk vite at det hadde vært fotballkamp mellom Barcelona og Real Madrid, og at sistnevnte lag hadde vunnet.

– Da begynte jeg å tenke på hva det er med at 22 spillere som spiller en kamp i Spania kan skape så sterke reaksjoner i en annen del av verden. Med det kom den opprinnelige ideen, forteller han om filmen, som er oppkalt etter navnet på kampene mellom de to spanske lagene, nemlig El Clásico.

Men selv om det startet med fotball, begynte filmideen for alvor å ta form etter at regissøren kom over brødrene Wrya og Dana Ahmed, som spiller brødreparet i filmen.

– Jeg hadde egentlig ingen tanker om å lage film om kortvokste, sier han.

– Men så møtte jeg de to brødrene gjennom organisasjonen for kortvokste i Nord-Irak. Akkurat som i filmen kranglet de om Messi og Ronaldo, fordi de heier på hvert sitt av de kjente spanske lagene. Jeg merket at det var noe originalt ved disse gutta. Måten de oppførte seg på stemte ikke med størrelsen deres. Jeg hadde ikke laget filmen om jeg ikke hadde truffet de to, dette er ikke en film som kunne blitt laget med mange andre skuespillere. Men det var først og fremst fotballinteressen deres som appellerte til meg, ikke at de var kortvokste i seg selv, forteller filmskaperen.

Denne uka er det duket for norsk kinolansering av El Clásico, med brødrene Ahmed tilstede. De to ennå ikke sett filmen, og premieren i Oslo blir faktisk første gang de er i en kinosal.

Filmen er dessuten valgt ut til Tribeca Filmfestival i New York, som starter i morgen. Visningen på den amerikanske festivalen sammenfaller med den norske kinopremieren nå på fredag.

Ikke ”norsk” nok

For å gjøre research til filmen bodde Mustafa med de to i landsbyen deres i Nord-Irak i et helt år. Manuset til filmen ble så skrevet av Anders Fagerholt, i samarbeid med regissøren. Mustafa er dessuten selv hovedprodusent på filmen, gjennom sitt norske selskap Hene Film.

Blant en internasjonal stab er også resten av nøkkelpersonene norske, som fotograf Kjell Vassdal, klipper Inge Lise Langfeldt og komponist Trond Bjerknes. Likevel visste Mustafa at det ikke var noen mulighet til å søke produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt.

– Jeg føler at vi har laget en norsk film. Men dessverre innfrir vi bare tre av fire krav til støtte, fordi hovedhandlingen i filmen foregår utenfor EU. Dermed kan vi heller ikke få etterhåndsstøtte, kun lanseringsstøtte. Men vi kan jo håpe at de forandrer mening, sa Mustafa da vi snakket med ham i forkant av fjorårets siste magasinutgave av Rushprint.

– Det å ikke få støtte er ikke bare synd i seg selv, det skaper også en begrensning for hva slags historier man kan fortelle.

Han fikk imidlertid rundt fire millioner kroner i støtte fra det kurdiske filmfondet i Irak – noe som på sin side bød på utfordringer fordi de mente det var en norsk film – av et budsjett på rundt 15,5 millioner kroner.

Filmen for øvrig er finansiert av Mustafa selv, som har solgt sine to boliger for å realisere den, samt arbeidskreditter fra blant annet Hocus Focus, som står for etterarbeidet, og bidrag fra coprodusentene Anders Graham i Turbin Film og Salwan Zaito fra irakiske Babylon Media. I tillegg har produksjonen mottatt et økonomisk tilskudd fra Dubai filmfestival, som til gjengjeld fikk verdenspremiere på filmen i desember.

– Vi har brukt verdens beste utstyr. El Clásico er filmet med Alexa-kamera og optikk man på dette tidspunktet ikke hadde fått i Norge ennå, som vi leide i Stockholm, sier regissøren, som også kan fortelle at alle locations i brødrenes landsby måtte bygges for filmen.

– Ingen ting passet for kortvokste på det opprinnelige stedet. I tillegg var butikkene så små at man nesten ikke fikk med kameraet inn.

Frykten for bombene

Like fullt har filmskaperen hatt et ønske om at alle locations skal være autentiske. Derfor har det ikke vært aktuelt å filme scenene fra Irak noe annet sted – til tross for at store deler av landet stadig er preget av krig og uroligheter. Ikke minst Bagdad, hvor de gjorde opptak i to uker.

– Da vi filmet på hotellet i Bagdad, sprang plutselig en bombe, så hele bygningen ristet. Eksplosjonen var en kilometer unna, og vi fikk senere vite at 27 mennesker hadde mistet livet, sier han.

– Når du filmer i Bagdad er du hele tiden engstelig for at det skal sprenges en bombe. Du tenker nærmest like mye på sikkerhet som på arbeidet med filmen.

Mustafa forteller at de under innspillingen hadde sikkerhetspersonale fra den irakiske presidenten, som de kunne søke om fordi de hadde fått offisiell støtte til filmen.

– Vaktene ga oss en del råd, som at man skal rulle ned vinduene i bilen. En bombe som sprenges vil knuse vinduene, og glasset kan ta livet av deg. I tillegg skulle vi aldri være ute av hotellet før ni om morgenen, for da er veiene ryddet for bomber, sier han.

Å få filmet i byen handlet for øvrig om en lang og komplisert rekke med tillatelser.

– Da vi filmet i «green zone», måtte vi ha rundt 15 ulike tillatelser. I tillegg er det forskjellige folk man må snakke med om å filme i ulike gater. Og nattscenene… Om du blir sett ute mellom midnatt og fire om morgenen, har soldatene tillatelse til å skyte. Men vi hadde mange nattscener, så da var det viktig at vi hadde tillatelsene i orden!

Med IS i hælene

Regissøren forteller også at flere av innspillingsstedene deres i sør ble tatt over av terrorgruppa Den Islamske Staten (IS) etter at de hadde filmet der.

– Dette var i 2013, da IS fortsatt var ukjente. Da vi flere ganger hørte at IS kom til å ta over steder vi var, trodde vi det var tull. Men vi beveget oss aldri et skritt uten sikkerhetsvaktene.

Selv om innspillingen ble tydelig preget av de stadige urolighetene i Bagdad og Sør-Irak, var det viktig for Halkawt Mustafa å vise et annet bilde av landet enn man vanligvis ser i nyhetene.

– Med en gang man hører navnet Irak, tenker folk på krig og konflikt. Jeg ønsket å vise den kulturelle siden av Irak, med urolighetene mer som et bakteppe, sier han.

Slik sett skiller El Clásico seg også fra Mustafas spillefilmdebut Rødt hjerte, som hadde et tydeligere politisk budskap.

– Jeg er ikke så veldig opptatt av politikk, for å være ærlig. Da jeg ble kjent med de to brødrene, ble jeg mer opptatt av å vise deres drømmer og deres hverdag enn å være politisk. Jeg ville fortelle en søt «human story».

El Clásico hadde som nevnt verdenspremiere i desember på Dubai filmfestival. Den skal distribueres i flere europeiske og arabiske land, og den 24. desember fikk filmen en storstilt lansering over hele Irak – ifølge Mustafa er det første gang en distributør bruker så mye penger på en film i landet.

– Jeg håper jeg kommer til å tjene inn noen av pengene jeg har brukt. Hvis ikke, må jeg flytte inn hos NFI, avslutter han.

Dette er en oppdatert utgave av artikkelen som stod på trykk i desember/januar-utgaven av Rushprint.