Hvor viktig er egentlig terningkastet?

Hvor viktig er egentlig terningkastet?

Terningkastets påvirkningskraft har vært et yndet debattema for bransje og kritikere, men ingen har kunnet slå i bordet med konkrete fakta. Men det var før Even Egeberg skrev masteroppgaven «Det betydningsfulle terningkastet?» der han setter kritikken i sammenheng med besøkstall.

Egebergs besvarelse er en grundig kvantitativ analyse av forholdet mellom terningkast og besøk på 105 norske filmer i perioden 2009-2013. Forfatteren er ivrig etter å fortelle om sine funn når vi treffes for et intervju. I spenningens navn ber jeg han vente litt. Først vil jeg høre om hvorfor han valgte nettopp denne problemstillingen for sitt masterprosjekt.

– Jeg har vært interessert i film og kino lenge. Og har tatt meg selv i å sjekke en del anmeldelser før jeg går på kino. Samtidig var jeg usikker på om det bare var min medievitenskaplige bakgrunn og filminteresse som gjorde meg mer bevisst, eller om bruken av terningkast på filmplakater eksempelvis brukes som en veileder av publikum. Jeg snakket også med Nils Klevjer Aas i NFI som fortalte at han hadde ventet på at noen skulle ta tak i denne tematikken. Han ga meg meget god og motiverende starthjelp, og da begynte ballen å rulle. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gjøre en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ analyse, med forholdsvis enkle kvantitative analyser.

– Men etter å ha lest meg opp på hvordan internasjonal forskningsmiljøer hadde angrepet lignende problemstillinger, var det åpenbart at det måtte en mer avansert kvantitativ tilnærming til for å undersøke problemstillingen på best mulig måte. Til forskjell fra mye av den tidligere internasjonale forskningen, som har hatt et klart fokus på å identifisere suksessfaktorer – med en mer økonomisk tilnærming – ønsket jeg i tillegg å inkludere en spørreundersøkelse for å styrke oppgaven som helhet, forteller Egeberg.

Kon-Tiki-med-terningkast - versjon 2

Så er tid for forfatteren å presentere hvilke funn han satt igjen med etter sin grundige gjennomgang. Egeberg forteller at slik han tolker tallene finnes det en sammenheng mellom kritikernes terningkast og antall besøkende.

– For det første kan vi se på terningkastfordelingen av de 105 norske filmene som er med i analysen. Det første mønsteret vi kan se, som kanskje ikke er så overraskende, er at de fleste norske filmene havner midt på terningskalaen. Jeg har en rekke modeller i besvarelsen, og hvis vi ser på hvert terningkastnivå – et gjennomsnittsnivå per film – forteller analysen at for hvert økte terningkastnivå, så øker antall besøkende (modell 1 i tabell 5.4 side 70) med drøye 16000 besøkende. Altså, jo høyere terningkast – jo høyere besøkstall, forteller han.

Samtidig viser deg seg at også en films budsjett har betydelig innvirkning på besøkstallet – kanskje mer enn terningkast.

– Legger vi til budsjett i analysen (modell 2 i tabell 5.4 side 70) – som er den mest åpenbare variabelen ved siden av terningkast– ser vi at effekten av terningkast på besøkstall faller ganske mye – over dobbelt så mye. Altså når vi tar hensyn til budsjett betyr terningkast fortsatt såpass mye at for hvert gjennomsnittsnivå så har en film gjennomsnittlig 7770 flere besøkende. Effekten terningkast har på besøkstallene er fortsatt veldig stor, men vi ser også at effekten budsjett har på besøkstallene er mye større. Det dette forteller er at terningkast og budsjett forklarer 56 % av årsakene til de norske filmenes besøkstall. Og det er ganske mye, med andre ord.

– Det jeg oppsummert kommer frem til i mine analyser er at budsjett betyr mer enn terningkast for besøkstallene til de norske spillefilmene på Oslo Kino, men at terningkast alene og budsjett og terningkast til sammen har hatt en betydning for besøkstallene til de norske spillefilmene på Oslo Kino. Her kan vi utlede at det er en sterk sammenheng mellom budsjett og omfanget av markedsføringen. Det er klart det er flere innfallsvinkler for å markedsføre en høybudsjett-produksjon. Står det mellom terningkast og budsjett, så har sistnevnte mer å si, altså rent statistisk!

Egeberg foretok også en spørreundersøkelse med drøye 800 respondenter for å undersøke i hvilken grad publikum vektlegger terningkast når de velger å se norsk spillefilm på kino.

– Først og fremst er det interessant – og for så vidt ikke spesielt overraskende – at om lag 8 av 10 benytter seg av venner og kjente som en informasjonskilde. 7 av 10 benytter trailere og 7 av 10 benytter anmeldelser i aviser. Dette var de tre mest benyttede informasjonskildene blant mine respondenter.

Figur 5.9 Egeberg Fossum

– Videre spurte jeg om betydningen forskjellige faktorer har i forbindelse med valg av norsk spillefilm på kino.

Figur 5.10 Egeberg Fossum

– Nesten alle sier at anbefaling fra andre har stor eller noe betydning, trailer, regissør og medvirkende skuespillere veier også tungt. Og igjen svarer 7 av 10 av terningkast har noe eller stor betydning. Øvrige analyser (figurene 5.11 til og med 5.15 side 77-79) tilsier at terningkast i anmeldelser har noe eller stor betydning for om lag 70 % av respondentene – så godt som uavhengig av kjønn, alder, antall kinobesøk og hvorvidt en har sett norsk spillefilm på kino det siste året eller ikke. Det som man kan hevde ut fra mine analyser, er at kinogjengere gjerne benytter seg av flere informasjonskilder når de bestemmer seg for hvilken film de skal se på kino, i tillegg til at flere faktorer viser seg å være betydningsfulle når de kinobesøkende velger å se norsk spillefilm.

Egeberg mener at resultatene er med på å bekrefte at kritikerne sitter i en maktposisjon, og at publikum gjerne tar kritikernes meninger med i sine betraktninger.

– For norsk film har nok kritikk mer å si enn for Hollywood-filmer også, som ofte kan gå veldig bra på tross av beskjedne/lunkne anmeldelser. Her spiller naturligvis massive markedsføringskampanjer og gigantiske lanseringsbudsjetter inn. Norsk barne- og familiefilm lever derimot litt mer i sin egen verden. Jeg tror det handler mye om at når en familie skal gå på kino handler det mer om tematikk/hva barna selv ønsker å se kontra kritikernes terningkast. Barn er nok ikke opptatt av terningkast. Og det innvirker naturligvis betraktelig på besøkstallene at barn ikke går alene på kino.

– Undersøkelsene jeg har gjort forteller kun statistisk om norske spillefilmer med premiere på Oslo Kino i perioden 2009-2013. Vi kan heller ikke si at sånn er det blant alle kinobesøkende da utvalget av respondenter ikke er representativt, eller at det vil være slik også i fremtiden. Faktorene som spiller inn i hvordan publikum velger ut og besøker filmer er nesten ubegrenset, og vi kan dermed ikke konkludere bastant med at det er slik – noe også resultatene fra spørreundersøkelsen min også antyder.

Egeberg minner om at det også finnes norske filmer som ikke utviser samme trend, selv om man med stor sannsynlighet kan slå fast at gode kritikker er viktig for norske filmer.

– Flere eksempler i løpet av filmhistorien – også norske – kan både vise til at store produksjoner har gått dårlig på kino (Pax og Beatles), og at mindre produksjoner har oppnådd stor suksess (Kill Buljo). På samme måte har filmer som har fått gode kritikker oppnådd lave besøkstall (Eventyrland), mens filmer som har fått dårlige kritikker har oppnådd høye besøkstall (Tina & Bettina). Men, jeg vil nok generelt sett si at det er viktigere med gode kritikker for de norske lavbudsjettsfilmene for å lykkes på kino – sammenlignet med de norske høybudsjettsfilmene. Noe som for så vidt heller ikke er spesielt overraskende. Den utstrakte ”outingen” av høye terningkast overfor publikum i forbindelse med kinoreklame er fullt og helt meget forståelig – og smart – ikke minst, avslutter han.

  • Even Fossum Egebergs masterbesvarelse Det betydningsfulle terningkastet? kan lastes ned i sin helhet fra Rushprints ISSU-konto. Vi har også linket til innhold i oppgaven i teksten for de som er interessert i detaljene, og har forståelse for kvantitativ data-analyse.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Hvor viktig er egentlig terningkastet?

Hvor viktig er egentlig terningkastet?

Terningkastets påvirkningskraft har vært et yndet debattema for bransje og kritikere, men ingen har kunnet slå i bordet med konkrete fakta. Men det var før Even Egeberg skrev masteroppgaven «Det betydningsfulle terningkastet?» der han setter kritikken i sammenheng med besøkstall.

Egebergs besvarelse er en grundig kvantitativ analyse av forholdet mellom terningkast og besøk på 105 norske filmer i perioden 2009-2013. Forfatteren er ivrig etter å fortelle om sine funn når vi treffes for et intervju. I spenningens navn ber jeg han vente litt. Først vil jeg høre om hvorfor han valgte nettopp denne problemstillingen for sitt masterprosjekt.

– Jeg har vært interessert i film og kino lenge. Og har tatt meg selv i å sjekke en del anmeldelser før jeg går på kino. Samtidig var jeg usikker på om det bare var min medievitenskaplige bakgrunn og filminteresse som gjorde meg mer bevisst, eller om bruken av terningkast på filmplakater eksempelvis brukes som en veileder av publikum. Jeg snakket også med Nils Klevjer Aas i NFI som fortalte at han hadde ventet på at noen skulle ta tak i denne tematikken. Han ga meg meget god og motiverende starthjelp, og da begynte ballen å rulle. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gjøre en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ analyse, med forholdsvis enkle kvantitative analyser.

– Men etter å ha lest meg opp på hvordan internasjonal forskningsmiljøer hadde angrepet lignende problemstillinger, var det åpenbart at det måtte en mer avansert kvantitativ tilnærming til for å undersøke problemstillingen på best mulig måte. Til forskjell fra mye av den tidligere internasjonale forskningen, som har hatt et klart fokus på å identifisere suksessfaktorer – med en mer økonomisk tilnærming – ønsket jeg i tillegg å inkludere en spørreundersøkelse for å styrke oppgaven som helhet, forteller Egeberg.

Kon-Tiki-med-terningkast - versjon 2

Så er tid for forfatteren å presentere hvilke funn han satt igjen med etter sin grundige gjennomgang. Egeberg forteller at slik han tolker tallene finnes det en sammenheng mellom kritikernes terningkast og antall besøkende.

– For det første kan vi se på terningkastfordelingen av de 105 norske filmene som er med i analysen. Det første mønsteret vi kan se, som kanskje ikke er så overraskende, er at de fleste norske filmene havner midt på terningskalaen. Jeg har en rekke modeller i besvarelsen, og hvis vi ser på hvert terningkastnivå – et gjennomsnittsnivå per film – forteller analysen at for hvert økte terningkastnivå, så øker antall besøkende (modell 1 i tabell 5.4 side 70) med drøye 16000 besøkende. Altså, jo høyere terningkast – jo høyere besøkstall, forteller han.

Samtidig viser deg seg at også en films budsjett har betydelig innvirkning på besøkstallet – kanskje mer enn terningkast.

– Legger vi til budsjett i analysen (modell 2 i tabell 5.4 side 70) – som er den mest åpenbare variabelen ved siden av terningkast– ser vi at effekten av terningkast på besøkstall faller ganske mye – over dobbelt så mye. Altså når vi tar hensyn til budsjett betyr terningkast fortsatt såpass mye at for hvert gjennomsnittsnivå så har en film gjennomsnittlig 7770 flere besøkende. Effekten terningkast har på besøkstallene er fortsatt veldig stor, men vi ser også at effekten budsjett har på besøkstallene er mye større. Det dette forteller er at terningkast og budsjett forklarer 56 % av årsakene til de norske filmenes besøkstall. Og det er ganske mye, med andre ord.

– Det jeg oppsummert kommer frem til i mine analyser er at budsjett betyr mer enn terningkast for besøkstallene til de norske spillefilmene på Oslo Kino, men at terningkast alene og budsjett og terningkast til sammen har hatt en betydning for besøkstallene til de norske spillefilmene på Oslo Kino. Her kan vi utlede at det er en sterk sammenheng mellom budsjett og omfanget av markedsføringen. Det er klart det er flere innfallsvinkler for å markedsføre en høybudsjett-produksjon. Står det mellom terningkast og budsjett, så har sistnevnte mer å si, altså rent statistisk!

Egeberg foretok også en spørreundersøkelse med drøye 800 respondenter for å undersøke i hvilken grad publikum vektlegger terningkast når de velger å se norsk spillefilm på kino.

– Først og fremst er det interessant – og for så vidt ikke spesielt overraskende – at om lag 8 av 10 benytter seg av venner og kjente som en informasjonskilde. 7 av 10 benytter trailere og 7 av 10 benytter anmeldelser i aviser. Dette var de tre mest benyttede informasjonskildene blant mine respondenter.

Figur 5.9 Egeberg Fossum

– Videre spurte jeg om betydningen forskjellige faktorer har i forbindelse med valg av norsk spillefilm på kino.

Figur 5.10 Egeberg Fossum

– Nesten alle sier at anbefaling fra andre har stor eller noe betydning, trailer, regissør og medvirkende skuespillere veier også tungt. Og igjen svarer 7 av 10 av terningkast har noe eller stor betydning. Øvrige analyser (figurene 5.11 til og med 5.15 side 77-79) tilsier at terningkast i anmeldelser har noe eller stor betydning for om lag 70 % av respondentene – så godt som uavhengig av kjønn, alder, antall kinobesøk og hvorvidt en har sett norsk spillefilm på kino det siste året eller ikke. Det som man kan hevde ut fra mine analyser, er at kinogjengere gjerne benytter seg av flere informasjonskilder når de bestemmer seg for hvilken film de skal se på kino, i tillegg til at flere faktorer viser seg å være betydningsfulle når de kinobesøkende velger å se norsk spillefilm.

Egeberg mener at resultatene er med på å bekrefte at kritikerne sitter i en maktposisjon, og at publikum gjerne tar kritikernes meninger med i sine betraktninger.

– For norsk film har nok kritikk mer å si enn for Hollywood-filmer også, som ofte kan gå veldig bra på tross av beskjedne/lunkne anmeldelser. Her spiller naturligvis massive markedsføringskampanjer og gigantiske lanseringsbudsjetter inn. Norsk barne- og familiefilm lever derimot litt mer i sin egen verden. Jeg tror det handler mye om at når en familie skal gå på kino handler det mer om tematikk/hva barna selv ønsker å se kontra kritikernes terningkast. Barn er nok ikke opptatt av terningkast. Og det innvirker naturligvis betraktelig på besøkstallene at barn ikke går alene på kino.

– Undersøkelsene jeg har gjort forteller kun statistisk om norske spillefilmer med premiere på Oslo Kino i perioden 2009-2013. Vi kan heller ikke si at sånn er det blant alle kinobesøkende da utvalget av respondenter ikke er representativt, eller at det vil være slik også i fremtiden. Faktorene som spiller inn i hvordan publikum velger ut og besøker filmer er nesten ubegrenset, og vi kan dermed ikke konkludere bastant med at det er slik – noe også resultatene fra spørreundersøkelsen min også antyder.

Egeberg minner om at det også finnes norske filmer som ikke utviser samme trend, selv om man med stor sannsynlighet kan slå fast at gode kritikker er viktig for norske filmer.

– Flere eksempler i løpet av filmhistorien – også norske – kan både vise til at store produksjoner har gått dårlig på kino (Pax og Beatles), og at mindre produksjoner har oppnådd stor suksess (Kill Buljo). På samme måte har filmer som har fått gode kritikker oppnådd lave besøkstall (Eventyrland), mens filmer som har fått dårlige kritikker har oppnådd høye besøkstall (Tina & Bettina). Men, jeg vil nok generelt sett si at det er viktigere med gode kritikker for de norske lavbudsjettsfilmene for å lykkes på kino – sammenlignet med de norske høybudsjettsfilmene. Noe som for så vidt heller ikke er spesielt overraskende. Den utstrakte ”outingen” av høye terningkast overfor publikum i forbindelse med kinoreklame er fullt og helt meget forståelig – og smart – ikke minst, avslutter han.

  • Even Fossum Egebergs masterbesvarelse Det betydningsfulle terningkastet? kan lastes ned i sin helhet fra Rushprints ISSU-konto. Vi har også linket til innhold i oppgaven i teksten for de som er interessert i detaljene, og har forståelse for kvantitativ data-analyse.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY