Tommy

• Regi: Tarek Saleh
• Hovedprodusent: ATMO
• Norsk co-produsent: Eric Vogel i Tordenfilm

Eric Vogel, Tordenfilm

Hvilke kvaliteter ved Tommy gjorde det interessant for dere å involvere dere som co-produsent?

– Først og fremst kom det fra et knallsterkt manus, med den uvanlige kombinasjonen av tre kvinnelige hovedroller fra tre ulike generasjoner i en krimthriller. Dernest var filmen en mulighet til å forlenge vårt mangeårige samarbeid med hovedprodusent Atmo, og jobbe med regissør Tarik Saleh igjen.

Til tross for mye papirarbeid, byråkrati og lite penger å hente: Hvorfor er det viktig for dere å co-produsere?

– Vi ønsker å bygge langvarige relasjoner med samprodusenter i ulike land, også utenfor Norden, som vi så kan gjensidig utveksle prosjekter, finansiering og kompetanse med. Vi har siden vår første samproduksjon (Metropia, 2009) jobbet med selskapet Atmo tre ganger til, inklusive Tommy, og har dermed utviklet et godt språk for samarbeid. I hvert tilfelle kan vi nå avklare ganske raskt hva den enkelte part kan bringe til prosjektet.

Utnytter vi i nordisk film potensialet til nordisk co-produksjon godt nok? Er det mer å hente?

– Idéelt skulle vi kanskje jobbet mer ut fra at Norden er ett marked, og samprodusert enda hyppigere. Men vi begrenses av de individuelle landenes markedsmessige realiteter, hvor det f.eks. er svært vanskelig å få en norsk film til å gå bra på kino i Sverige eller Danmark, som lager egne filmer av høy kvalitet innenfor de samme sjangerne som oss.

Nøkkelen, som det har vært snakket om i mange år allerede, er kanskje å bli flinkere til å eksportere norske TV-serier, som kan gjøre skuespillere herfra kjente i våre naboland og dermed kinofilmene mer attraktive på sikt.

Samtidig vil jeg få nevnt at den nåværende modellen til NFI for støtte til samproduksjoner med utenlandsk hovedprodusent, bør reformeres kraftig. Først og fremst trengs løpende behandling av søknader, for å kunne avklare raskere en eventuell norsk innsats når et godt prosjekt kommer opp. I flere tilfeller har vi mistet muligheten til å være med på svært sterke prosjekter når de to årlige fristene har kommet på feil tidspunkt i forhold til framdriften satt av hovedprodusent. Dessuten må vi bevege oss bort fra det kronglete poengsystemet som kunstig driver prosjektkostnader på norsk side i været, og utelukker samarbeid med svært mange land uten samme prisnivå som oss. Vi må sterkere vektlegge en kunstnerisk og faglig vurdering av prosjektene, framfor å telle antallet norske arbeidstakere. Med andre ord: samproduksjoner med utlandet bør vurderes av konsulentene, og den årlige summen bør være en del av deres budsjetter.  

Turist

• Regi: Ruben Östlund
• Hovedprodusent: Plattform Produktion
• Norsk co-produsent: Motlys ved Yngve Sæther

Yngve Sæther, Motlys

Hvilke kvaliteter ved Turist gjorde det interessant for dere å involvere dere som co-produsent?

– Det var hele pakken: Ruben Östlund, manus, idé, cast. I tillegg hadde jeg møtt produsent Erik Hemmendorf på Producers on the Move i Cannes i 2009, og funnet tonen. Siden den gang har vi hatt en plan om å jobbe sammen.

Hva betyr navnet til regissøren – for deg som produsent og for prosjektets potensiale.

– Regissør og kunstnerisk visjon betyr mye. I dette tilfellet var Rubens standing i Cannes nærmest en garanti for at Turist skulle bli tatt ut til Cannes. Men produsenten og produksjonsselskapet bak betyr også mye. I det hele tatt, har du god kjemi og god kvalitet, kan det nesten ikke gå galt.

Til tross for mye papirarbeid, byråkrati og lite penger å hente: Hvorfor er det viktig for dere å co-produsere?

– Jeg har som rettesnor at jeg først og fremst forsøker å jobbe med folk jeg virkelig liker. Dernest at prosjektet holder høy kvalitet. I så måte er Turist et drømmeprosjekt for en co-produsent. I tillegg til at vi får være

med på å realisere en god film, og lære av prosessen underveis, kan det åpne opp nyttige dører til kommende samarbeidspartnere – og neste gang kan det være Plattform som hjelper oss å realisere en film. Som en bonus kommer det at Turist har et bra potensiale på kino i Norge og har en flink og dedikert norsk distributør for denne typen film, Arthaus.

Utnytter vi i nordisk film potensialet til nordisk co-produksjon godt nok? Er det mer å hente?

– Det største uutnyttede potensialet når det gjelder nordisk samarbeid, ligger på distribusjonssiden. Vi burde klare å forene det nordiske markedet mer det gjelder filmer av høy kunstnerisk kvalitet. Der har vi mye å hente. Selv store kommersielle eller kunstneriske suksesser har problemer med å oppnå mer enn 10.000 besøk i andres land. Men vi er små kinokulturer som foretrekker amerikansk film i tillegg til hjemlige produksjoner. I tillegg er det vel bare å innse at vi i Norden er mer forskjellige enn vi liker å tro.

Men en vei verdt å teste ut er å med jevne mellomrom sette av midler til ett nordisk fyrtårnsprosjekt, der de nordiske instituttene går inn med større midler, både til produksjon og distribusjon, dersom regi, manus, cast og markedsstrategi ligger til rette for det. 

En duva satt på en gren och funderade på tillvaron

• Regi: Roy Andersson
• Hovedprodusent: Roy Andersson Filmproduktion ved Pernilla Sundström.
• Norsk co-produsent: Spilefilmkompaniet 4 ½ ved Håkon Øverås

Håkon Øverås, Spillefilmkompaniet 4 ½ 

Hvilke kvaliteter ved «En Duva» gjorde det interessant for dere å involvere dere som co-produsent?

– Roy Andersson lager fantastiske filmer og det er interessant i seg selv. Så da vi greide å sette sammen en avtale som involverte opptak i Norge, så var det ikke vanskelig å få penger fra NFI, noe som nok har sin årsak i Roy sin unike status.

Hva betyr navnet til regissøren – for deg som produsent og for prosjektets potensiale.

– Jeg co-produserte Roy sin forrige film Du Levande – og det var bare en glede, både kunstnerisk og økonomisk. Hver gang Roy kommer med et nytt, fantastisk kunstfilm-prosjekt betyr det oppmerksomhet og kredibilitet, samt trygg og solid økonomi.

Det var utrolig spennende å være med Roy under opptakene på Fornebu. Det var forarbeid i 6 uker med full stab og en mengde prøveopptak der han prøvde seg frem og til slutt fant formen på opptaket. Det ble litt tumulter da han ønsket seg kvinnelige slaver som en del av statisteriet for å vise hvor onde mennesker kan være. Dessverre ble dette dårlig mottatt og misforstått av noen. Men det har blitt en utrolig sterk scene i filmen der borgerskapet har dette «assyriske orgelet» som underholdning i et selskap. 

Til tross for mye papirarbeid, byråkrati og lite penger å hente: Hvorfor er det viktig for dere å co-produsere?

– Det er viktig for oss å co-produsere fordi det knytter oss til aktører i andre land med tanke på gjenytelser senere og bedre og enklere kommunikasjon, samt kontakter i andre nasjonale overstatlige finansieringsystemer. 

Skammerens datter

• Regi: Kenneth Kainz
• Hovedprodusent: Nepenthe Film
• Norsk co-produsent: Storm Films ved Lars Hellebust og Frederik Støbak 

Lars Hellebust, Storm Films

Hvilke kvaliteter ved Skammerens Datter gjorde det interessant for dere å involvere dere som co-produsent? 

– Skammerens datter er en fantasyhistorie. Boken filmen er basert på er en av Nordens mest leste ungdomsbøker. Bare i Norge har bøkene blitt distribuert i mer enn 35 000 eksemplarer og har vært en del av pensum i barneskolen. Vi syntes prosjektet var interessant både av kommersielle hensyn så vel som at dette er en genre vi gjerne vil lære mer om. Utover dette så presenterte den danske produsenten en solid prosjektbeskrivelse og et profesjonelt opplegg. 

Til tross for mye papirarbeid, byråkrati og lite penger å hente: Hvorfor er det viktig for dere å co-produsere?

– NFI har hatt et veldig fokus på at norsk filmbransje skal internasjonaliseres. Det betyr at de legger til rette for at vi skal møte andre nordiske og ikke minst internasjonale produsenter, og ikke minst arbeide med disse når filmene våre skal produseres. Utover dette så er det en del europeiske støtteordninger slik som Eurimage og Media som setter som premiss for at man skal få støtte, at man har involvert andre Europeiske produsenter. Regelen er gjerne at desto flere involverte land, desto større er muligheten for å få midler.

– Å co-produsere er litt “gi å ta”. Hjelper du en produsent med å skaffe støttemidler i Norge, er det hun eller hans oppgave å hjelpe til med å skaffe penger til våre prosjekter i deres hjemland. Med Sabeltann har det dessuten vært svært nyttig med kontakter i utlandet ettersom vi har hatt behov for en type kompetanse vi ikke finner i Norge. En viktig bonus er også at man kommer i kontakt med kreative krefter fra andre land som man kanskje ellers ikke ville ha møtt. For Sabeltann sin del har vi brukt flere svenske artister, deriblant den svenske komponisten Johan Söderqvist. Det er ikke sikkert det hadde skjedd om det ikke hadde vært for vårt svenske co-produsentsamarbeid.

Utnytter vi i nordisk film potensialet til nordisk co-produksjon godt nok? Er det mer å hente?

– Alt kan sikkert alltid bli bedre. Men, totalt sett synes jeg norske produsenter er flinke til å hente inn penger i andre land. I det siste har vi ofte blitt kritisert for å legge produksjoner til utlandet. På den annen side ønsker systemet at det er nettopp det vi skal gjøre. Så spør du Filmforbundet synes de sikkert at vi har blitt for flinke. Spør du NFI synes de sikkert at vi kan bli bedre. Så svaret er vel at vi fortsatt kan bli bedre.