– Ikke bare Toronto som hindrer norske filmer i Haugesund
Mange norske filmer fra anerkjente regissører – ‘Frøken Julie’, ‘1001 gram’ og ‘Mot naturen’ – deltok ikke på Den norske filmfestivalen i Haugesund fordi de var tatt ut til Toronto som krever premiere på filmene. Men direktør for lanseringsavdelingen hos NFI, Stine Helgeland, mener det er flere grunner til at produsenter og distributører ikke velger Haugesund.
Toronto International Film Festival (04-14.september) har blitt en viktig plattform for norsk film de siste årene, og er i følge Stine Helgeland en av de tre viktigste festivalene i verden.
– Toronto er etter Cannes og Berlin den viktigste filmfestivalen i verden, særlig når det gjelder salg av film. Toronto har ikke et offisielt marked, slik Cannes og Berlin har, men de er likevel den festivalen som er best besøkt av distributører, andre filmfestivaler og bransje for øvrig.
Flere norske filmer dukket ikke opp på årets Haugesund-festival fordi de ble tatt ut til Toronto. Det gjelder Liv Ullmanns Frk Julie, Bent Hamers 1001 Gram og Ole Giævers Mot naturen. Helgeland mener at Toronto-deltakelsen alene ikke er eneste årsak.
– Jeg tror det er flere grunner til at produsenter og distributører velger å ikke ha internasjonal premiere på en norsk film i Haugesund. En festivalvisning i Haugesund skal først og fremst passe med resten av lanseringsstrategien for filmen i Norge, ikke minst i forhold til filmens nasjonale premieredato.
At Toronto-filmer ikke kan vises andre steder i forkant av festivalen er heller ikke korrekt, forteller hun.
– Filmfestivalen i Toronto tillater som regel en visning av en film på en lokal filmfestival dersom man har god kommunikasjon med dem om dette på forhånd – og det har vi.
I fjor deltok Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen med De umoralske i Toronto, men fortalte i sine reisebrev her på rushprint.no at filmen druknet i mengden. Helgeland er ikke uenig i at det er lett å forsvinne i mengden filmer, men mener det finnes flere strategier man kan benytte for å gjøre seg synlig.
-Festivalen har et omfattende program og en liten norsk film kan fort forsvinne om man ikke jobber aktivt for å synes. Vi anbefaler derfor alle produsenter å jobbe aktivt med sin salgsagent og hyre inn en internasjonal PR-agent. Det er også viktig å bruke arenaene som finnes under festivalen til å ha møter med internasjonale distributører og bygge nettverk. Man bør i tillegg sørge for at filmen blir vist de første dagene av festivalen, mens innkjøperne er i byen.
– Det er også utvilsomt en styrke å fremstå samlet når man skal synes på en så stor arena. Norsk filminstitutt forhandler med festivalen for å få best mulig visningstider for de norske filmene og vi har en stand på festivalen under Scandinavian Films-paraplyen, der også de nordiske salgsagentene får plass. Vi sender ut festivalnyhetsbrev til nærmere 4000 innkjøpere, presse og festivaler i forkant av festivalen og inviterer de mest sentrale innkjøperne og festivalene til en norsk og en skandinavisk mottakelse der de kan møte de norske filmskaperne. Norsk og skandinavisk film får mye internasjonal oppmerksomhet for tiden og jeg opplever at vi synes godt når vi er ute.
Er det ikke beklagelig at norske festivaler som Haugesund må lide fordi norske filmer skal til Toronto?
– Det er selvsagt viktig og bra at norske festivaler viser norske filmer. Beatles åpnet filmfestivalen i Haugesund i år og både Flink pike og Remake.me hadde sine internasjonale premierer på festivalen. Det er nok en grense for hvor mange norske filmer som kan ha premierevisning i løpet av en kort uke uten at det går ut over den enkelte films muligheter i markedet, og jeg tror som sagt det er flere grunner til at produsenter og distributører velger å ikke ha internasjonal premiere på en norsk film i Haugesund, avslutter hun.
– Ikke bare Toronto som hindrer norske filmer i Haugesund
Mange norske filmer fra anerkjente regissører – ‘Frøken Julie’, ‘1001 gram’ og ‘Mot naturen’ – deltok ikke på Den norske filmfestivalen i Haugesund fordi de var tatt ut til Toronto som krever premiere på filmene. Men direktør for lanseringsavdelingen hos NFI, Stine Helgeland, mener det er flere grunner til at produsenter og distributører ikke velger Haugesund.
Toronto International Film Festival (04-14.september) har blitt en viktig plattform for norsk film de siste årene, og er i følge Stine Helgeland en av de tre viktigste festivalene i verden.
– Toronto er etter Cannes og Berlin den viktigste filmfestivalen i verden, særlig når det gjelder salg av film. Toronto har ikke et offisielt marked, slik Cannes og Berlin har, men de er likevel den festivalen som er best besøkt av distributører, andre filmfestivaler og bransje for øvrig.
Flere norske filmer dukket ikke opp på årets Haugesund-festival fordi de ble tatt ut til Toronto. Det gjelder Liv Ullmanns Frk Julie, Bent Hamers 1001 Gram og Ole Giævers Mot naturen. Helgeland mener at Toronto-deltakelsen alene ikke er eneste årsak.
– Jeg tror det er flere grunner til at produsenter og distributører velger å ikke ha internasjonal premiere på en norsk film i Haugesund. En festivalvisning i Haugesund skal først og fremst passe med resten av lanseringsstrategien for filmen i Norge, ikke minst i forhold til filmens nasjonale premieredato.
At Toronto-filmer ikke kan vises andre steder i forkant av festivalen er heller ikke korrekt, forteller hun.
– Filmfestivalen i Toronto tillater som regel en visning av en film på en lokal filmfestival dersom man har god kommunikasjon med dem om dette på forhånd – og det har vi.
I fjor deltok Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen med De umoralske i Toronto, men fortalte i sine reisebrev her på rushprint.no at filmen druknet i mengden. Helgeland er ikke uenig i at det er lett å forsvinne i mengden filmer, men mener det finnes flere strategier man kan benytte for å gjøre seg synlig.
-Festivalen har et omfattende program og en liten norsk film kan fort forsvinne om man ikke jobber aktivt for å synes. Vi anbefaler derfor alle produsenter å jobbe aktivt med sin salgsagent og hyre inn en internasjonal PR-agent. Det er også viktig å bruke arenaene som finnes under festivalen til å ha møter med internasjonale distributører og bygge nettverk. Man bør i tillegg sørge for at filmen blir vist de første dagene av festivalen, mens innkjøperne er i byen.
– Det er også utvilsomt en styrke å fremstå samlet når man skal synes på en så stor arena. Norsk filminstitutt forhandler med festivalen for å få best mulig visningstider for de norske filmene og vi har en stand på festivalen under Scandinavian Films-paraplyen, der også de nordiske salgsagentene får plass. Vi sender ut festivalnyhetsbrev til nærmere 4000 innkjøpere, presse og festivaler i forkant av festivalen og inviterer de mest sentrale innkjøperne og festivalene til en norsk og en skandinavisk mottakelse der de kan møte de norske filmskaperne. Norsk og skandinavisk film får mye internasjonal oppmerksomhet for tiden og jeg opplever at vi synes godt når vi er ute.
Er det ikke beklagelig at norske festivaler som Haugesund må lide fordi norske filmer skal til Toronto?
– Det er selvsagt viktig og bra at norske festivaler viser norske filmer. Beatles åpnet filmfestivalen i Haugesund i år og både Flink pike og Remake.me hadde sine internasjonale premierer på festivalen. Det er nok en grense for hvor mange norske filmer som kan ha premierevisning i løpet av en kort uke uten at det går ut over den enkelte films muligheter i markedet, og jeg tror som sagt det er flere grunner til at produsenter og distributører velger å ikke ha internasjonal premiere på en norsk film i Haugesund, avslutter hun.
Legg igjen en kommentar