Den prisbelønnede dokumentaren ‘Light fly, fly high’, om den unge kasteløse indiske kvinnen Thulasis kamp om å leve av boksing, har norsk kinopremiere på fredag. – Historien om Thulasi tok hele tiden nye vendinger, fra å handle om boksing til korrupsjon og det å frigjøre seg fra det gjeldene kvinnesynet, forteller regissørene Susann Østigaard og Beathe Hofseth
Dokumentaren Light fly, fly high om den kasteløse Thulasis drøm om å bli bokser – i en verden hvor hun ikke er verdt noen ting – er en viktig fortelling om en enkelt kvinnes kamp mot både forventninger, tradisjoner og maktpersoner. Mot alle odds går hun sin egen vei mot en bedre – og annerledes – fremtid enn forventet av kvinner i hennes posisjon. At det måtte ligge en sterk historie bak kvinnelige indiske boksere var utgangspunktet som trigget regissørene Susann Østigaard og Beathe Hofseth sin nysgjerrighet, og skapte utgangspunktet for det som skulle bli dokumentaren om bokseren Thulasi.
– Filmen ble til gjennom en nysgjerrighet. Jeg hadde sett en fotoreportasje av en dansk fotojournalist, som hadde portrettert indiske kvinnelige boksere i 2005. Disse bildene hadde jeg liggende, og når jeg skulle reise til India nevnte jeg dette for Beathe – som jeg i mellomtiden hadde startet å jobbe sammen med. Sammen ble vi enige om at dette måtte vi finne ut mer av. Hva får disse jentene til å begynne med boksing? Det må ligge noen sterke historier bak, tenkte vi, da dette fremsto om et veldig utradisjonelt valg for indiske jenter. Og i januar 2010 reise vi på research-tur til India med kamera i sekken, forteller Østigaard.
Grunnen til at enkelte indiske kvinner velger å forfølge sport er at en viss prosent av statlige jobber er forbeholdt idrettsutøvere. Filmens hovedperson, Thulasi, valgte boksing. En sport hvor du ikke trenger annet enn to never, sier Hofseth.
– Blir du god kan du få en statlig jobb i politi eller jernbane, eksempelvis. For henne kan det bli en redning ut av fattigdommen. I statlige jobber legges det opp til at du kan fortsette sportskarrieren samtidig som du har din ordinære stilling. Når sportskarrieren er over har du en trygg jobb å falle tilbake på.
– Vi reiste rundt i India og besøkte en del bokseklubber. Til slutt havnet vi helt sør i India, i Chennai. Der traff vi generalsekretæren, som ender opp med å bli filmens ‘bad guy’, som introduserte oss for Thulasi. Og med henne var det noe spesielt: en enorm styrke og sårbarhet. Fordi hun var et stort talent var det nettopp henne vi ble introdusert for.
Generalsekretæren for bokseklubben Thulasi bokser for viser seg å bli en sentral del av dokumentarens historie. En usympatisk og pengegrisk karakter, som mener de kvinnelige bokserne ikke er verdt noe annet enn hva de presterer i ringen.
– Vi ble overrasket over hvor dårlig han valgte å fremheve seg selv. Han virket sikker på at han hadde oss på sin side når han snakket negativt om Thulasi. Det var en selvfølge at hun var «en sånn type jente». Dette overrasket oss. Han var veldig ivrig når vi møtte han på kontoret første gang. Han håpte vi skulle etterlate mye penger, skjønte vi raskt. Der og da tenkte vi at han var veldig glad i penger, men samtidig veldig hyggelig. Og angående Thulasi var han veldig flink til å fortelle at hun levde et fattig liv. Når vi så kom tilbake til Chennai andre gangen skjønte vi tegningen: Thulasi fortalte at hun hadde blitt oppringt umiddelbart av generalsekretæren etter at vi hadde reist, som spurte om hvor mye penger vi hadde etterlatt oss – de skulle nemlig han ha. Hans gjestfrihet ble også stadig mindre, og til slutt ble vi regelrett fortalt at han ønsket en større sum hver dag for at vi skulle kunne fortsette å filme. Det endt med at vi sa vi var studenter og ikke hadde noe særlig med penger, og at vi håpet filmen på lang sikt ville komme klubben til gode. Da tolket han nok det som en mulighet til at det kunne bli noen penger på sikt, og filmingen kunne fortsette, forteller de.
Som regissører er Østigaard og Hofseth opptatt av sterke kvinner som tør velge annerledes. I Light fly, fly high ble historien endret ved flere anledninger i tråd med endringene i Thulasis livssituasjon. Dette skapte stor bekymring for filmskaperne da de etterhvert satt på en fortelling de vanskelig kunne formidle uten å skape problemer for Thulasi.
– Som filmskapere er vi opptatt av sterke kvinner som tør velge annerledes, heve stemmen. Vi har aldri vært spesielt interessert i boksing eller sport, men det ble en fin ramme for vår historie – som underveis endret seg hele tiden etter hvert som historien om Thulasi tok nye vendinger. Fra å handle om boksing, til korrupsjon og det å frigjøre seg fra det gjeldene kvinnesynet. Det er veldig beundringsverdig hvordan hun kjemper i mot. Og nettopp fordi hun valgte å si ifra, fikk hun ganske mye oppmerksomhet.
– Vi lurte veldig på hvordan vi skulle fortelle denne historien i filmen etter hvert som den utspilte seg – om generalsekretæren som inviterer jenter inn på kontoret sitt nattestid bak lukkede gardiner. Både vi og Thulasi kunne fått kjempeproblemer hvis vi lot henne avsløre hva som foregår. Da ble det en stor redning for oss at hun valgte å anmelde ham. Da ble det offentlig, og det ga oss mulighet til å gi Thulasi større troverdighet ved å fortelle historien bak.
Filmen har blitt godt mottatt siden den hadde internasjonal premiere på den prestisjetunge dokumentarfestivalen IDFA i november, hvor den også vant Oxfam Global Justice Award.
– Det er publikum som stemmer over hvilke av de tre utvalgte som skal vinne, basert på filmens potensiale til å skape forandring. Det at folket har plukket ut vår film – en veldig personlig historie – er veldig flott. Den fikk hederlig omtale i Tromsø, og er tatt ut til en rekke festivaler. Det morsomste er at filmen er invitert av FN og Europakommisjonen til Brüssel i forbindelse med kvinnedagen.
Trailer, Light fly, fly high:
Den prisbelønnede dokumentaren ‘Light fly, fly high’, om den unge kasteløse indiske kvinnen Thulasis kamp om å leve av boksing, har norsk kinopremiere på fredag. – Historien om Thulasi tok hele tiden nye vendinger, fra å handle om boksing til korrupsjon og det å frigjøre seg fra det gjeldene kvinnesynet, forteller regissørene Susann Østigaard og Beathe Hofseth
Dokumentaren Light fly, fly high om den kasteløse Thulasis drøm om å bli bokser – i en verden hvor hun ikke er verdt noen ting – er en viktig fortelling om en enkelt kvinnes kamp mot både forventninger, tradisjoner og maktpersoner. Mot alle odds går hun sin egen vei mot en bedre – og annerledes – fremtid enn forventet av kvinner i hennes posisjon. At det måtte ligge en sterk historie bak kvinnelige indiske boksere var utgangspunktet som trigget regissørene Susann Østigaard og Beathe Hofseth sin nysgjerrighet, og skapte utgangspunktet for det som skulle bli dokumentaren om bokseren Thulasi.
– Filmen ble til gjennom en nysgjerrighet. Jeg hadde sett en fotoreportasje av en dansk fotojournalist, som hadde portrettert indiske kvinnelige boksere i 2005. Disse bildene hadde jeg liggende, og når jeg skulle reise til India nevnte jeg dette for Beathe – som jeg i mellomtiden hadde startet å jobbe sammen med. Sammen ble vi enige om at dette måtte vi finne ut mer av. Hva får disse jentene til å begynne med boksing? Det må ligge noen sterke historier bak, tenkte vi, da dette fremsto om et veldig utradisjonelt valg for indiske jenter. Og i januar 2010 reise vi på research-tur til India med kamera i sekken, forteller Østigaard.
Grunnen til at enkelte indiske kvinner velger å forfølge sport er at en viss prosent av statlige jobber er forbeholdt idrettsutøvere. Filmens hovedperson, Thulasi, valgte boksing. En sport hvor du ikke trenger annet enn to never, sier Hofseth.
– Blir du god kan du få en statlig jobb i politi eller jernbane, eksempelvis. For henne kan det bli en redning ut av fattigdommen. I statlige jobber legges det opp til at du kan fortsette sportskarrieren samtidig som du har din ordinære stilling. Når sportskarrieren er over har du en trygg jobb å falle tilbake på.
– Vi reiste rundt i India og besøkte en del bokseklubber. Til slutt havnet vi helt sør i India, i Chennai. Der traff vi generalsekretæren, som ender opp med å bli filmens ‘bad guy’, som introduserte oss for Thulasi. Og med henne var det noe spesielt: en enorm styrke og sårbarhet. Fordi hun var et stort talent var det nettopp henne vi ble introdusert for.
Generalsekretæren for bokseklubben Thulasi bokser for viser seg å bli en sentral del av dokumentarens historie. En usympatisk og pengegrisk karakter, som mener de kvinnelige bokserne ikke er verdt noe annet enn hva de presterer i ringen.
– Vi ble overrasket over hvor dårlig han valgte å fremheve seg selv. Han virket sikker på at han hadde oss på sin side når han snakket negativt om Thulasi. Det var en selvfølge at hun var «en sånn type jente». Dette overrasket oss. Han var veldig ivrig når vi møtte han på kontoret første gang. Han håpte vi skulle etterlate mye penger, skjønte vi raskt. Der og da tenkte vi at han var veldig glad i penger, men samtidig veldig hyggelig. Og angående Thulasi var han veldig flink til å fortelle at hun levde et fattig liv. Når vi så kom tilbake til Chennai andre gangen skjønte vi tegningen: Thulasi fortalte at hun hadde blitt oppringt umiddelbart av generalsekretæren etter at vi hadde reist, som spurte om hvor mye penger vi hadde etterlatt oss – de skulle nemlig han ha. Hans gjestfrihet ble også stadig mindre, og til slutt ble vi regelrett fortalt at han ønsket en større sum hver dag for at vi skulle kunne fortsette å filme. Det endt med at vi sa vi var studenter og ikke hadde noe særlig med penger, og at vi håpet filmen på lang sikt ville komme klubben til gode. Da tolket han nok det som en mulighet til at det kunne bli noen penger på sikt, og filmingen kunne fortsette, forteller de.
Som regissører er Østigaard og Hofseth opptatt av sterke kvinner som tør velge annerledes. I Light fly, fly high ble historien endret ved flere anledninger i tråd med endringene i Thulasis livssituasjon. Dette skapte stor bekymring for filmskaperne da de etterhvert satt på en fortelling de vanskelig kunne formidle uten å skape problemer for Thulasi.
– Som filmskapere er vi opptatt av sterke kvinner som tør velge annerledes, heve stemmen. Vi har aldri vært spesielt interessert i boksing eller sport, men det ble en fin ramme for vår historie – som underveis endret seg hele tiden etter hvert som historien om Thulasi tok nye vendinger. Fra å handle om boksing, til korrupsjon og det å frigjøre seg fra det gjeldene kvinnesynet. Det er veldig beundringsverdig hvordan hun kjemper i mot. Og nettopp fordi hun valgte å si ifra, fikk hun ganske mye oppmerksomhet.
– Vi lurte veldig på hvordan vi skulle fortelle denne historien i filmen etter hvert som den utspilte seg – om generalsekretæren som inviterer jenter inn på kontoret sitt nattestid bak lukkede gardiner. Både vi og Thulasi kunne fått kjempeproblemer hvis vi lot henne avsløre hva som foregår. Da ble det en stor redning for oss at hun valgte å anmelde ham. Da ble det offentlig, og det ga oss mulighet til å gi Thulasi større troverdighet ved å fortelle historien bak.
Filmen har blitt godt mottatt siden den hadde internasjonal premiere på den prestisjetunge dokumentarfestivalen IDFA i november, hvor den også vant Oxfam Global Justice Award.
– Det er publikum som stemmer over hvilke av de tre utvalgte som skal vinne, basert på filmens potensiale til å skape forandring. Det at folket har plukket ut vår film – en veldig personlig historie – er veldig flott. Den fikk hederlig omtale i Tromsø, og er tatt ut til en rekke festivaler. Det morsomste er at filmen er invitert av FN og Europakommisjonen til Brüssel i forbindelse med kvinnedagen.
Trailer, Light fly, fly high:
Legg igjen en kommentar