På tv’en ser jeg at det er blitt borgerlig flertall hjemme i Norge –folket ønsker visstnok forandring. Mulig et utbredt ønske om at vi skal få det mer som folk i Hellas og Spania; middelhavsmenyen er jo så sunn, heter det seg.

Jeg drikker kaffe med manusforfatter Einar Sverdrup på superelegante Shangri La. Einar sier at han har lagt merke til at uteliggerne er pent kledd i Toronto. I Norge stemmer de fleste fillefransene på FrP, og har overhodet ikke den soberheten over seg som de lokale her har. De må åpenbart gi sin støtte til det lokale Høyre-partiet. Til gjengjeld sørger byborgerskapet for at gutta går pent kledd.

Fram til nå har jeg bare sett stjernenes enemerker på tv. Men plutselig, til min store overraskelse, ble vi tatt med på photo shoot langs de røde løpernes veier. Vi fikk til og med gå inn i ”de hvite teltene”, de som bare kjendisene får bruke,  og kom inn i en verden full av –nettopp- filmstjerner.

Når stjernene gikk, tok fotografene bilder av oss. Bildene tas for festivalen og presse som ønsker å bruke dem.

Skal jeg være litt kritisk til opplegget her, er det det at jeg savner å møte andre aktive filmskapere; nå er vi bare en anonym masse for hverandre som kjemper om oppmerksomheten. Jeg er overrasket over at festivalen ikke har laget flere møter og seminarer hvor regissørene snakker om filmene sine og det å lage film i sin alminnelighet. Og bare for å ha skrevet det, Norsk Filminstitutt gjør en fantastisk jobb.

Festivalen har likevel en særegen og alltid like ekspanderende atmosfære. Ikke minst fordi folk her elsker film og filmfestivalen sin, med det resultat at alle de tre hundre tusen billettene er utsolgt.

Å, ja, det må jeg ikke glemme: Jeg kommer akkurat fra premieren på De umoralske på Scotiabank, den store kinoen her, en for meg merkelig opplevelse. Det store lerretet fikk filmen til å virke mye kortere og absolutt mer intens enn det jeg før har opplevd.

Og enda mer magisk; lerretet flyttet den mer mot tragediens dype mørke daler; jeg som alltid har sett på den som en lett og solfylt familiefilm. Einar Sverdrup kaller den til og med ”ond”.

Nå venter arbeidet med å gjøre ferdig en kinoversjon for Norge: Men er landet –hvor borgerskapet igjen har overtatt makta –  klar for massive doser smakløsheter, overgrep, svart humor, trash, spektakulær skjønnhet og litt spying?!

Tidligere innlegg fra Toronto: Dag 1, Dag 2 & 3, Dag 4

Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen er regissør. Hans nyeste film, De umoralske, er tatt ut til Toronto Internasjonale filmfestival. Den deltar i Contemporary World Cinema-seksjonen for filmer «med sterke historier og globale perspektiver». Les mer om uttaket.