Vi har vanskelig for å tro at det norske folk og våre folkevalgte ønsker at skattemidler går med til å legge ned norske kulturarbeidsplasser. Men det er hva som skjer, mener Norsk Filmforbund.
Generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, påpeker i et innlegg i Aftenposten av 20. februar at norsk filmbransje tar steget ut internasjonalt. Dette er vi alle enige om er en god ting. Men er ukritisk utflagging av norske spillefilmer og offentlige kulturmidler den riktige måten å gjøre dette på? Det gis inntrykk av at Produsentforeningen tar den økende utflaggingen alvorlig, men at:
«- det fortsatt er lenge til det er en reell problemstilling». Vi mener derimot at problemstillingen er høyst reel og dagsaktuell sett i lys av antallet filmer som ble spilt inn i utlandet i 2012 og vil bli i 2013.
Filmmeldingen «Veiviseren» som Holst Jensen nevner sier blant annet; «Kvaliteten på norsk film er avhengig av kontinuitet i alle ledd», og i punktet «Styrket produksjon» følges volumøkningen opp med følgende; «-skal nås gjennom – et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling, profesjonalitet og kontinuitet i alle deler av produksjonen».
Med Filmmeldingen «Veiviseren» som bakteppe ønsker vi å kommentere Holst Jensen sine fem punkter.
Vi kan ikke kreve at Produsentforeningen som særorganisasjon skal forvalte helhetsbildet i bransjen. Når Norsk Filminstitutt, som formelt sett er forvaltningsinstansen for filmpolitikken med utgangspunkt i `Veiviseren´ og årlig tildelingsbrev, i klartekst sier at NFI ikke har ansvar for at det er norske jobber i filmbransjen, så er utflaggingstrusselen høyst reell.
Det er det norske folks fellesmidler som forvaltes av Kulturdepartementet gjennom NFI og til slutt havner hos norske produsenter, og det er her hovedansvaret ligger. Produsentene bør derfor, etter beste evne, og i samarbeid med bransjen for øvrig, sørge for at dette styrker hele filmmiljøet og videreutvikler kompetansen på lang sikt. Det vil være en tragedie om fundamentet for filmproduksjonen forvitrer nå når vi har kommet så langt i å dyrke frem toppene. Vi har vanskelig for å tro at det norske folk, representert ved våre folkevalgte, ønsker at våre skattemidler går med til å legge ned norske kulturarbeidsplasser.
For Norsk filmforbund; Terje Lind Bjørsvik (prosjektleder), Lars Magnus Sætre (daglig leder) og Sverre Pedersen (forbundsleder)
Generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, påpeker i et innlegg i Aftenposten av 20. februar at norsk filmbransje tar steget ut internasjonalt. Dette er vi alle enige om er en god ting. Men er ukritisk utflagging av norske spillefilmer og offentlige kulturmidler den riktige måten å gjøre dette på? Det gis inntrykk av at Produsentforeningen tar den økende utflaggingen alvorlig, men at:
«- det fortsatt er lenge til det er en reell problemstilling». Vi mener derimot at problemstillingen er høyst reel og dagsaktuell sett i lys av antallet filmer som ble spilt inn i utlandet i 2012 og vil bli i 2013.
Filmmeldingen «Veiviseren» som Holst Jensen nevner sier blant annet; «Kvaliteten på norsk film er avhengig av kontinuitet i alle ledd», og i punktet «Styrket produksjon» følges volumøkningen opp med følgende; «-skal nås gjennom – et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling, profesjonalitet og kontinuitet i alle deler av produksjonen».
Med Filmmeldingen «Veiviseren» som bakteppe ønsker vi å kommentere Holst Jensen sine fem punkter.
Vi kan ikke kreve at Produsentforeningen som særorganisasjon skal forvalte helhetsbildet i bransjen. Når Norsk Filminstitutt, som formelt sett er forvaltningsinstansen for filmpolitikken med utgangspunkt i `Veiviseren´ og årlig tildelingsbrev, i klartekst sier at NFI ikke har ansvar for at det er norske jobber i filmbransjen, så er utflaggingstrusselen høyst reell.
Det er det norske folks fellesmidler som forvaltes av Kulturdepartementet gjennom NFI og til slutt havner hos norske produsenter, og det er her hovedansvaret ligger. Produsentene bør derfor, etter beste evne, og i samarbeid med bransjen for øvrig, sørge for at dette styrker hele filmmiljøet og videreutvikler kompetansen på lang sikt. Det vil være en tragedie om fundamentet for filmproduksjonen forvitrer nå når vi har kommet så langt i å dyrke frem toppene. Vi har vanskelig for å tro at det norske folk, representert ved våre folkevalgte, ønsker at våre skattemidler går med til å legge ned norske kulturarbeidsplasser.
For Norsk filmforbund; Terje Lind Bjørsvik (prosjektleder), Lars Magnus Sætre (daglig leder) og Sverre Pedersen (forbundsleder)
Legg igjen en kommentar