Denne filmen er er blitt offer for remake, under tittelen Against All Odds. Et råd til de som vil se en god film: Vær snill å se originalen. Remakes kan være gode, men Against All Odds rekker ikke originalen til knærne. En enda større grunn til ikke å se kopien er at originalen er en av de store i film noirs kanon.

Vi møter Jeff Bailey (Robert Mitchum) som har etablert seg på nytt på flukt fra fortiden. Men fortiden innhenter ham. I en biltur på vei med sin elskede Ann (Virginia Huston), forteller han historien slik den begynte, da han ble hentet av gangsteren Whit Sterling (Kirk Douglas) for å spore opp Sterlings dame som hadde stukket av med førti tusen daler etter først å ha skutt ham ned. Jeff forteller til Ann hvordan han påtar seg oppdraget, og reiser til Acapulco i Mexico, fordi det er stedet ifølge filmens univers der berter med 40 000 stjålne spenn før eller siden dukker opp. 

Kutt til Acapulco, på bar – og: Inn gjennom døren, med sol i ryggen og kjole hvit som en engledrakt og hår like svart som satans sjel: Jane Greer – alias Kati Moffett, the dame by all dames ifølge Mitchum/Bailey. Ingen har kommet inn fra solen, vakrere og farligere enn henne. Treffet i Acapulco får en klassisk utgang. Greer og Mitch kobler opp. Det er ingen vits i å diskutere, det har ikke å gjøre med moral, lojalitet eller rasjonalitet. Det har å gjøre med Darwin og tyngdekraften. Det skal bare skje. Status: Jeff har fått dame, men skaffet seg en farlig uvenn: Whit Sterling. Det er bare å stikke av.

Katie sverger på at hun er uskyldig i alle anklager, og selvsagt lyver hun, men Jeff blir aldri helt sikker, ikke helt trygg på henne før hun dreper en mann, flykter og legger igjen bankboka si med saldo 40 000 daler. Mitchum står der, og fordi han er Mitchum så fortrekker han ikke en mine. Han har nok med, som alltid, å holde øyelokkene halvveis åpne.

Jeff Bailey er sveket, med farlige uvenner og plutselig en mordmistanke på nakken. Han skaffer seg nytt alias. Han tar seg av en døvstum guttunge (Dickie Moore), får seg ny og dannet kjæreste med svigerforeldre som ikke tåler synet av ham. Og han blir altså hentet inn av fortiden der filmen starter.

Kirk Douglas gjør en stor rolle som slesk gangster. Vel, er han sint? Er han hevngjerrig? Man vet ikke, fordi det som skulle vært en hevn blir presentert som en ny jobb for old Jeff Bailey. Men selvsagt er det en hevn. Jeff skal ende opp som svarteper og offer en gang for alle, men han skjønner tegningen. Han begynner sin avgjørende kamp mot gangsteren, og langt på vei ser det ut til å gå bra. Men så dukker Katie Moffet opp igjen – Out of the past. Katie er en av de få femme fatales som helt ut fyller klisjeen som vakker, sensuell, og farlig. Muligens var det gjennom Jane Greers rolle i denne filmen at ordet ble oppfunnet. Sjekk denne:

Hva mer er det å si? Jo, at det er en film om San Fransisco, at Jane og Jeff går side om side i et tåkelagt North Beach, at replikkene sitter, at manus er bygget på en bok av Daniel Mainwaring: Build my gallows high. (Dig Mitchums replikkføring når han kikker inn i våpenet som Jane retter mot ham.) Og at Daniel Mainwaring har flere gode manus på samvittigheten, f.eks. Invasion of the Bodysnatchers fra 1966. 

Kjell Ola Dahl skriver kriminallitteratur, annen skjønnlitteratur, filmmanuskripter og reiselitteratur. Han skrev bl.a Vinterland sammen med Hisham Zaman. Han har en hjemmeside og skriver to blogger, hvorav Svarte kanoner er en kanon for kriminalfilmer.

Les tidligere innlegg av Kjell Ola Dahl:

• Talking to me?
• En enestående klisjé
• To tilnærminger til Ripley
• Mildred Pierce – en stilful klassiker
• Under huden på en fetisjist
• En mytisk dragning mot død
• “You’re next!”
• Hva er det vi ser, egentlig?
• Orson Welles sitt knuste speil
• B-film med klassikerstatus
• Leones grand finale
• Fadermordet som manndomsprøve
• Mer enn bare Hollywood-hyllest
• Hevnfilmens appell
• En estetisk gangster-opplevelse
• Alle gangsterfilmers Gudfar
• Samme historie for to forskjellige tider
• Vår suverene film noir-diva