Arme Riddere er basert på en idé av Jo Nesbø, og filmens opprinnelse var ren tilfeldighet sier regissør Magnus Martens om sin premiereklare komedie.

­- Det begynte med at jeg gikk til produsent Martin Sundland i Fantefilm med det som originalt var en idé til en TV-serie jeg hadde skrevet – også den en type krim-komedie. Martin syntes ideen var spennende, men sa at han hadde et enda bedre forslag. Det var et konsept som han og Jo Nesbø hadde jobbet med over en lengre periode – en historie som fra starten av var ment som utgangspunktet for en film, forteller han.

– Som veldig mange andre hadde nok Martin Sundland vært aktiv overfor Nesbø om å få lov til å lage en film om en av bøkene hans, og det var i den forbindelse Nesbø kom med denne historien. Slik sett var jeg heldig som fikk muligheten til å bruke en idé av han som bakgrunn for et filmmanus. Siden den gang er historien betraktelig videreutviklet fra det originale konseptet, men den grunnleggende rammen om fire tvilsomme fyrer som må dele, men som ikke vil dele, er fortsatt tilstede, utdyper han.

Etter at originalkonseptet ble gitt Martens for videreutvikling fortsatte den kreative dialogen med Nesbø, og ble en bekreftende trygghet på at manuset var på riktig vei.

– I utviklingen av filmmanuset har jeg selvfølgelig forsøkt å få med min egen signatur uten å bevege meg utenfor rammene av hans originalkonsept. I skriveprosessen har vi hatt en dialog med Nesbø med mange kommentarer, innspill og forslag, men alltid klar på at historien nå var min til å forme som jeg selv ønsket. Han har vært en god mentor, og gitt meg trygghet på at det jeg gjorde var riktig, sier han.

Martens forteller at inspirasjonskildene har vært mange.

 – Jeg har hentet inspirasjon fra en rekke steder, og hvis man liker film er det nok ikke så vanskelig å identifisere hvilke filmer jeg selv foretrekker. Det dreier seg ikke om én film, men enkeltideer fra en stor gruppe titler. Sammenligningene med andre filmer vil uansett komme, så jeg legger ikke skjul på at jeg har latt meg inspirere av tidligere fortellinger både i form og innhold, avslører han.

Filmens handling inkluderer både absurde situasjoner og karakterer noe utenom det vanlige. Tidvis kan man få inntrykk av at handlingen er satt på siden av resten av verden.

– Jeg har bevisst konstruert filmen som et eget fortettet univers hvor alt er skittent, og hvor handlingen kan fremstå løsrevet fra vår egen tid. Jeg ønsket ikke at handlingen skulle være steds- eller tidsbundet, men at fokuset skulle være på skuespillerne og karakterene de spiller. Dette er et utpreget filmunivers med karakterer med litt andre problemer enn gjennomsnittsmennesket, som det å kvitte seg med et lik eksempelvis. Filmen har en fot i virkeligheten, og den andre i sitt eget univers, sier han.

 – Og det er slik jeg liker å jobbe, da jeg aldri har vært spesielt interessert i å skildre noe sant eller virkelig i et 1:1-forhold. Historier satt i et eget univers er mye mer interessant å fortelle fordi det er noe helt annet enn det man ser utenfor sitt eget vindu, legger han til.

Å balansere det morsomme med det alvorlige, som står sentralt i Arme Riddere, var en av de store utfordringene i følge regissøren.

– Kontrasten mellom de to ytterpunktene var en stor utfordring. I en så stor prosess som det er å lage en film, mister man før eller siden gangsynet. Man begynner å tvile på om publikum vil oppfatte de samme morsomhetene vi bevisst har lagt opp til, eller om det feiler katastrofalt. Vi jobbet derfor veldig mye med klippingen av filmen, og hadde en rekke testvisninger for å bli sikre på om intensjonen fra vår side sammenfalt med publikums oppfattelse. Det er veldig vanskelig, og involverer mange forskjellige prosesser av filmproduksjonen. Skuespillere og klippere eksempelvis må være spot-on. Et godt knep for å lede publikums oppfattelse er å benytte soundtracket, og tidlig i filmen gjør vi nettopp dette for å signalisere til publikum at det er lov å le. Etter vi har gjort det én gangen, forsøker vi ikke å tydeliggjøre dette ytterlige gjennom filmen. Heller det motsatte, forteller han.

Selv synes Martens at det er utfordrende å skrive komedie, fordi en replikk på papiret er noe helt annet når den blir fremført av skuespillerne.

– Komedie er utfordrende, og vi jobbet mye med det på settet. Vi valgte å ha en mindre rigid struktur under innspillingen av enkelte scener, hvor jeg ikke krevde at replikkene skulle fremføres nøyaktig etter manus. Jeg fortalte skuespillerne hvilken intensjon replikkene skulle ha, og lot det være stor takhøyde for improvisasjon. Ofte ble vi ble bare enige om hvor en scene begynte og sluttet, og at de måtte være innom en replikk underveis. Gjennom denne type arbeidsmetoder endte vi ofte opp med bonusinnhold, som vi aldri ville fått hvis vi hadde fulgt manus slavisk, sier han.

 – Et godt eksempel er forarbeidet til scenene hvor politimannen Solør avhører Oscar. Her brukte vi en metodikk hvor vi lot Henrik Mestad og Kyrre Hellum være alene i avhørsrommet med kun to kameraer og lyd. Vi lot de så få lov til å utfolde seg fritt. På utsiden satt jeg og noterte ned ting jeg syntes virket gjennom improvisasjonen, også repeterte vi dette om igjen bare mye kortere. Slik kom vi frem til en dialogutveksling og en interaksjon som fungerte veldig bra, legger han til.

Martens håper at filmen gir publikum en annerledes opplevelse enn de kanskje forventer av en norsk film.

– Vi synes dette er en film med både en fortelling og en oppbygning som ikke har blitt laget her hjemme før. Vi håper at publikum på lik linje med oss tenker at dette er en unorsk film, selv om vi ikke bevisst har gått inn for å konstruere den slik. Hvilken sjanger filmen faller innunder – krimkomedie eller crazykomedie – er ikke så viktig for oss. Så lenge seerne tenker at dette var en bra filmopplevelse, om det så er kriminalfortellingen, komikken eller begge deler de liker.

Om sine planer for fremtiden er Martens hemmelighetsfull, men avslører at neste prosjekt er for TV.

– Mitt neste prosjekt er en TV-serie som jeg har jobbet med manuset til en stund nå. Det er fortsatt for tidlig til at jeg kan avsløre noen detaljer, men jeg kan si såpass at serien en komedie. Ellers liker jeg veldig godt å skrive, og har mange historier på vent. Så jeg regner med at jeg vil gjøre mer av det i fremtiden.

Se trailer til Arme Riddere: