Å gjenoppbygge Irak med film

– Film er en virkelig viktig del av å skape en nasjonal dialog, sier Maysoon Pachachi som tilbyr gratis filmkurs for irakiske studenter gjennom Independent Film & Television College.

Independent Film & Television College er en uavhengig non-profit-organisasjon som tilbyr gratis filmkurs til irakiske studenter i Baghdad, skolen skaffer også utstyr og hjelper studentene å fortsette å lage film etter de er ferdig på skolen. IFTVC ble startet av to irakiske filmskapere basert i London, Kasim Abid og Maysoon Pachachi i 2004. Begge har lang erfaring innen film, TV og undervisning.

– Vi var tilfeldigvis i Ramallah og underviste på universitetet i 2003 når invasjonen fant sted, forteller Pachachi.

– Vi satt på en kafe og diskuterte hva vi kunne bidra med for å bygge opp igjen et land som har vært gjennom så mye ødeleggelse over de siste tiårene. Vi er ikke leger eller ingeniører, vi er bare filmskapere med en del erfaring med undervisning. Vi ønsket ikke å komme tilbake, slik mange som har vært utenlands i flere år, og fortelle folk hvordan ting bør gjøres. Vi kontaktet folk, fortalte hva vi ønsket å gjøre og hørte hva de syntes om vår ide. Vi fikk en veldig entusiastisk respons, spesielt fra unge. Fordi vi fikk så god respons valgte vi å gjennomføre planen.

Pachachi mener filmskaping kan være en viktig del av å gjenoppbygge landet.

– Vi mener film er en virkelig viktig del av å skape en nasjonal dialog. Det er en god måte for en del av samfunnet og kommunisere med en annen del av samfunnet. Den nasjonale dialogen har blitt helt knust av alle årene med krig og sanksjoner.

 

Foto: Staying (Mounaf Shaker, 2007)

Hun forteller at filmskaping var i praksis umulig i Irak i mange år.

– Landet var under noen av de mest omfattende sanksjonene i historien i 13 år. I den perioden var ikke digitalt utstyr tilgjengelig. Det var ingen filmlaber, man kunne i få tak i film stock og hvis kameraet ditt gikk i stykker var det ingen muligheter for å få det reparert. I tillegg ble alt du gjorde overvåket av styresmaktene. Filmskaping er en offentlig aktivitet, om ingen ser filmene er det ikke noe stort poeng i å lage film.

Hun forteller at den største utfordringen for skolen har vært sikkerhetssituasjonen i landet.

– Da vi startet våren 2004 annonserte vi etter studenter i avisene. Allerede da vi skulle gjøre vårt andre kurs på høsten var situasjonen for farlig til at vi kunne gå ut offentlig på den måten. Kriminelle gjenger styrte gatene og man hadde i praksis ingen sikkerhet. Gjengene kidnappet folk for penger, og de tenkte at en filmskole har utstyr og penger, og folk som kommer utenfra har penger. I tillegg økte de religiøse militsene sin makt på den tiden, og med dem fulgte mye vold. De mente film var en synd og likte ikke at menn og kvinner jobbet sammen. Fra det punktet og utover måtte vi holde en veldig lav profil. Noen ganger måtte vi stenge i noen uker fordi situasjonen var så ille at studentene ikke kunne komme seg til skolen. Tre mennesker ble kidnappet fra butikken i første etasje i vår bygning, to store eksplosjoner nært skolen sprengte ut alle vinduer i hele bygningen og en av våre studenter fikk en av sine slektninger kidnappet. Til slutt ble situasjonen så ille at vi måtte stenge skolen i et og et halvt år i 2006-7.

 

Foto: A Candle for the Shabandar Café (Emad Ali, 2007)


OMREISENDE DOKUMENTARFESTIVAL

Men nå har skolen bestemt seg for å bryte litt med den lave profilen, og for første gang viser de filmene sine i Irak. Skolen vil holde en omreisende filmfestival i Irak i april og mai der de viser 16 korte dokumentarfilmer.

– Vi bestemte oss for at nå var det mulig. Situasjonen har blitt litt bedre, den er fortsatt ustabil, men den ekstreme volden vi så for noen år siden skjer ikke så ofte lenger. Nå og da er det en eksplosjon, men vi har ikke lenger disse militsene som begår drap og dumper lik på gaten. Filmene har blitt vist over hele verden og har fått god respons, ikke fordi de er profesjonelle, men fordi de viser bilder fra hverdagen til irakisk ungdom noe vi ikke får se i mainstream-media. Folk ønsker å se filmene og blir overrasket av dem, fordi de ikke har sett lignende materiale. Filmene har blitt vist på festivaler verden rundt og vunnet priser, men vi har aldri turt å vise dem i Irak. Ikke fordi de er spesielt kontroversielle, men situasjonen er veldig uforutsigbar og noen kan reagere på at film i det hele tatt blir laget. Men nå er det på tide.

Pachachi synes det er spesielt viktig at filmskaperne får oppleve en anerkjennelse fra publikum i sitt eget land.

– Disse unge filmskaperne har vært utrolig oppfinnsomme og modige. De har hatt stort pågangsmot og har virkelig stått på for filmene sine. En av våre studenter ble skutt, og det tok oss mer enn et år å skaffe ham behandlingen han trengte fordi det var ikke tilgjengelig i Irak. Men han fortsatte med filmen og har nå laget en film til. De fortjener å få en anerkjennelse fra sitt eget folk for det arbeidet de gjør. Vi tror filmene vil åpne opp den offentlige dialogen i Irak gjennom at de skildrer hverdagslivet i Irak. Vi vil ha debatter og Q&A-sessions etter filmene, og ønsker å oppfordre unge til å involvere seg.

Pachachi håper at skolen kan rekruttere flere unge gjennom festivalen. Etter at de måtte begynne å holde en lav profil har rekrutteringen blitt gjort fra en veldig avgrenset del av folket. De fleste har blitt rekruttert blant de som har studert på kunstakademiet og som har en filmteoretisk bakgrunn.

Skolen er finansiert med støtte fra forskjellige fond og fra private donasjoner. De som ønsker å støtte prosjektet kan gjøre det gjennom skolens nettside.


– Alle kan gi donasjoner ved å ta kontakt med oss gjennom vår nettside. Om noen ønsker å støtte en enkelt student, eller en gruppe av studenter, for eksempel kvinnelige studenter er det også mulig. Om noen norske aktører ønsker å donere kamera- eller lydutstyr hadde det vært fantastisk. Etter hvert som sikkerhetssituasjonen blir bedre ønsker vi å invitere filmarbeidere fra forskjellige deler til å komme hit og holde masterclasses for studentene.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Å gjenoppbygge Irak med film

– Film er en virkelig viktig del av å skape en nasjonal dialog, sier Maysoon Pachachi som tilbyr gratis filmkurs for irakiske studenter gjennom Independent Film & Television College.

Independent Film & Television College er en uavhengig non-profit-organisasjon som tilbyr gratis filmkurs til irakiske studenter i Baghdad, skolen skaffer også utstyr og hjelper studentene å fortsette å lage film etter de er ferdig på skolen. IFTVC ble startet av to irakiske filmskapere basert i London, Kasim Abid og Maysoon Pachachi i 2004. Begge har lang erfaring innen film, TV og undervisning.

– Vi var tilfeldigvis i Ramallah og underviste på universitetet i 2003 når invasjonen fant sted, forteller Pachachi.

– Vi satt på en kafe og diskuterte hva vi kunne bidra med for å bygge opp igjen et land som har vært gjennom så mye ødeleggelse over de siste tiårene. Vi er ikke leger eller ingeniører, vi er bare filmskapere med en del erfaring med undervisning. Vi ønsket ikke å komme tilbake, slik mange som har vært utenlands i flere år, og fortelle folk hvordan ting bør gjøres. Vi kontaktet folk, fortalte hva vi ønsket å gjøre og hørte hva de syntes om vår ide. Vi fikk en veldig entusiastisk respons, spesielt fra unge. Fordi vi fikk så god respons valgte vi å gjennomføre planen.

Pachachi mener filmskaping kan være en viktig del av å gjenoppbygge landet.

– Vi mener film er en virkelig viktig del av å skape en nasjonal dialog. Det er en god måte for en del av samfunnet og kommunisere med en annen del av samfunnet. Den nasjonale dialogen har blitt helt knust av alle årene med krig og sanksjoner.

 

Foto: Staying (Mounaf Shaker, 2007)

Hun forteller at filmskaping var i praksis umulig i Irak i mange år.

– Landet var under noen av de mest omfattende sanksjonene i historien i 13 år. I den perioden var ikke digitalt utstyr tilgjengelig. Det var ingen filmlaber, man kunne i få tak i film stock og hvis kameraet ditt gikk i stykker var det ingen muligheter for å få det reparert. I tillegg ble alt du gjorde overvåket av styresmaktene. Filmskaping er en offentlig aktivitet, om ingen ser filmene er det ikke noe stort poeng i å lage film.

Hun forteller at den største utfordringen for skolen har vært sikkerhetssituasjonen i landet.

– Da vi startet våren 2004 annonserte vi etter studenter i avisene. Allerede da vi skulle gjøre vårt andre kurs på høsten var situasjonen for farlig til at vi kunne gå ut offentlig på den måten. Kriminelle gjenger styrte gatene og man hadde i praksis ingen sikkerhet. Gjengene kidnappet folk for penger, og de tenkte at en filmskole har utstyr og penger, og folk som kommer utenfra har penger. I tillegg økte de religiøse militsene sin makt på den tiden, og med dem fulgte mye vold. De mente film var en synd og likte ikke at menn og kvinner jobbet sammen. Fra det punktet og utover måtte vi holde en veldig lav profil. Noen ganger måtte vi stenge i noen uker fordi situasjonen var så ille at studentene ikke kunne komme seg til skolen. Tre mennesker ble kidnappet fra butikken i første etasje i vår bygning, to store eksplosjoner nært skolen sprengte ut alle vinduer i hele bygningen og en av våre studenter fikk en av sine slektninger kidnappet. Til slutt ble situasjonen så ille at vi måtte stenge skolen i et og et halvt år i 2006-7.

 

Foto: A Candle for the Shabandar Café (Emad Ali, 2007)


OMREISENDE DOKUMENTARFESTIVAL

Men nå har skolen bestemt seg for å bryte litt med den lave profilen, og for første gang viser de filmene sine i Irak. Skolen vil holde en omreisende filmfestival i Irak i april og mai der de viser 16 korte dokumentarfilmer.

– Vi bestemte oss for at nå var det mulig. Situasjonen har blitt litt bedre, den er fortsatt ustabil, men den ekstreme volden vi så for noen år siden skjer ikke så ofte lenger. Nå og da er det en eksplosjon, men vi har ikke lenger disse militsene som begår drap og dumper lik på gaten. Filmene har blitt vist over hele verden og har fått god respons, ikke fordi de er profesjonelle, men fordi de viser bilder fra hverdagen til irakisk ungdom noe vi ikke får se i mainstream-media. Folk ønsker å se filmene og blir overrasket av dem, fordi de ikke har sett lignende materiale. Filmene har blitt vist på festivaler verden rundt og vunnet priser, men vi har aldri turt å vise dem i Irak. Ikke fordi de er spesielt kontroversielle, men situasjonen er veldig uforutsigbar og noen kan reagere på at film i det hele tatt blir laget. Men nå er det på tide.

Pachachi synes det er spesielt viktig at filmskaperne får oppleve en anerkjennelse fra publikum i sitt eget land.

– Disse unge filmskaperne har vært utrolig oppfinnsomme og modige. De har hatt stort pågangsmot og har virkelig stått på for filmene sine. En av våre studenter ble skutt, og det tok oss mer enn et år å skaffe ham behandlingen han trengte fordi det var ikke tilgjengelig i Irak. Men han fortsatte med filmen og har nå laget en film til. De fortjener å få en anerkjennelse fra sitt eget folk for det arbeidet de gjør. Vi tror filmene vil åpne opp den offentlige dialogen i Irak gjennom at de skildrer hverdagslivet i Irak. Vi vil ha debatter og Q&A-sessions etter filmene, og ønsker å oppfordre unge til å involvere seg.

Pachachi håper at skolen kan rekruttere flere unge gjennom festivalen. Etter at de måtte begynne å holde en lav profil har rekrutteringen blitt gjort fra en veldig avgrenset del av folket. De fleste har blitt rekruttert blant de som har studert på kunstakademiet og som har en filmteoretisk bakgrunn.

Skolen er finansiert med støtte fra forskjellige fond og fra private donasjoner. De som ønsker å støtte prosjektet kan gjøre det gjennom skolens nettside.


– Alle kan gi donasjoner ved å ta kontakt med oss gjennom vår nettside. Om noen ønsker å støtte en enkelt student, eller en gruppe av studenter, for eksempel kvinnelige studenter er det også mulig. Om noen norske aktører ønsker å donere kamera- eller lydutstyr hadde det vært fantastisk. Etter hvert som sikkerhetssituasjonen blir bedre ønsker vi å invitere filmarbeidere fra forskjellige deler til å komme hit og holde masterclasses for studentene.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY