Tirsdag startet innspillingen av episode 2000 av Skandinavias lengstlevende og mest utskjelte såpeserie Hotel Cæsar. Serien har vært en lærebenk for regissører og filmarbeidere som har markert seg i filmbransjen.
Tirsdag startet innspillingen av episode 2000 av Skandinavias lengstlevende og mest utskjelte såpeserie Hotel Cæsar. Serien har vært en lærebenk for regissører og filmarbeidere som har markert seg i filmbransjen.
TV2s såpeserie Hotel Cæsar trenger nok ingen utførlig introduksjon, men for sikkerhets skyld: Serien handler om den rike familien Anker-Hansen og deres konsern. Oslo-hotellet Hotel Cæsar er selve kronjuvelen i konsernet, og serien følger livet til de ansatte ved hotellet. Et titalls norske regissører har jobbet på produksjonen siden oppstarten i 1998 – hvor de har fått verdifull erfaring. Blant dem er Sirin Eide, Trygve A. Diesen og Grete Bøe.
– Jeg jobbet som regissør på Cæsar helt i starten. Jeg hadde erfaring som regissør fra tv-serien De syv søstre. Det unike for Cæsar er at det eksisterer en kultur der man blir sett og lagt merke til. Det har vært mulig å jobbe seg opp fra assistent til regissør. Man blir ikke satt i bås. Og det jobbes under press og med knappe tidsrammer, forteller Sirin Eide, som blant annet har regissert NRKs dramaserie Berlinerpoplene. Hun er snar til å fortelle at det forresten var hun som ”drepte” Georg Anker-Hansen.
– Han fikk et illebefinnende og cognacglasset han holdt gikk i gulvet. Han segnet om over glasskårene og resten av den trestjerners cognacen. Det hele var veldig dramatisk.
Grete Bøe jobbet også som regissør på Cæsar i såpeseriens spede begynnelse. Selv om de kreative utfordringene ikke er all verden, får man god trening i et format som kommuniserer med et bredt publikum, mener hun.
– På den tiden var det litt uglesett å jobbe på produksjonen – både for regissører og skuespillere. Cæsar var tross alt bare en såpeopera. Selv kom jeg rett fra filmskole i USA og kjente ingen i norsk filmbransje. Å jobbe på Cæsar har gitt meg mange positive erfaringer. Det er verdens beste måte å få en enorm produksjonserfaring på i løpet av kort tid – med bratt læringskurve, sier Bøe, som debuterte som spillefilmregissør med Titanics ti liv i 2007.
Trygve A. Diesens forrige spillefilm var den amerikanske indiefilmen Red, som har hatt norsk og amerikansk kinopremiere og ble sluppet på dvd i sommer. Også han har positive erfaringer knyttet til å jobbe på Cæsar.
– Som regissør var det fint å jobbe på Cæsar. Man får mengdetrening og god øvelse i skuespillerkontakt. Hotel Cæsar representerer en egen måte å jobbe på og det går fort unna, forteller han.
Ingen erstatning for Filmskolen
– Hotel Cæsar er et godt supplement til Den norske filmskolen, men ingen erstatning for den. Som filmskoleelev har man muligheten til å eksperimentere helt vilt og utforske sine kreative evner. Det er en viktig del av det å finne regissøren i seg. På en produksjon som Cæsar får man erfaring, og det er rom for å gjøre feil, og lære av dem. Men det handler i hovedsak om å produsere, mener Grete Bøe.
I likhet med Diesen og Eide har Bøe dratt god nytte av det som gjerne omtales som ”Cæsar-skolen”, men de er enige om at den ikke er noen erstatning for utdanningsinstitusjoner som for eksempel Den norske filmskolen. Cæsar er et sted hvor man lærer å ta raske avgjørelser og får trening. Cæsar er intet surrogat, men et godt supplement til Filmskolen.
– Hotel Cæsar kan fungere som en alternativ skole – eller som et tillegg til Filmskolen, sier Diesen.
Eide mener imidlertid det er viktig ikke å bli i Cæsar-systemet for lenge. Det ligger i såpeseriens natur at ting må skje raskt, og det blir ikke alltid slik man skulle ønske.
– På Cæsar må man innimellom kompromisse fordi man har stramme produksjonsrammer. Man jenker kvalitetskravene i forhold til det man bør gjøre i andre sammenhenger – og det må man som regissør være seg bevisst, sier hun.
Knallhardt kjør
Trond Berg-Nilssen har hovedsaklig jobbet som produsent, men også som regissør på Cæsar de første fem, seks årene. Han jobbet bevisst for å få inn folk med ambisjoner, arbeidsmoral og som tålte et høyt tempo. Flere av dem han rekrutterte var allerede universitets- eller høgskoleutdannet og sultne på nye utfordringer.
– Våre svenske produsenter, som Leif Mohlin, kjørte en knallhard linje helt fra starten. Det var snakk om å produsere mest mulig på en dag, ingen overtidsbetaling og fullt kjør. Som produsent har jeg forsøkt å videreføre arbeidsmoralen. Men jeg har også prøvd å tilføre en faglig stolthet, sier Berg-Nilssen.
– Vi lagde såpeserier og var fullt klar over det. Men det er mulig å tenke kvalitet i forhold til lyssetting, foto, script og de andre fagfunksjonene på settet på tross av dårlig plass og lite tid, legger han til.
Berg-Nilssen har også nylig jobbet på TV2s storsatsning Hvaler. Han mener beviset på at arbeidsmetodene på Cæsar har noe for seg er at han nå møter de samme menneskene igjen og igjen på nye produksjoner.
– Mange er fortsatt i bransjen og gjør en god jobb, avslutter han.
Tirsdag startet innspillingen av episode 2000 av Skandinavias lengstlevende og mest utskjelte såpeserie Hotel Cæsar. Serien har vært en lærebenk for regissører og filmarbeidere som har markert seg i filmbransjen.
TV2s såpeserie Hotel Cæsar trenger nok ingen utførlig introduksjon, men for sikkerhets skyld: Serien handler om den rike familien Anker-Hansen og deres konsern. Oslo-hotellet Hotel Cæsar er selve kronjuvelen i konsernet, og serien følger livet til de ansatte ved hotellet. Et titalls norske regissører har jobbet på produksjonen siden oppstarten i 1998 – hvor de har fått verdifull erfaring. Blant dem er Sirin Eide, Trygve A. Diesen og Grete Bøe.
– Jeg jobbet som regissør på Cæsar helt i starten. Jeg hadde erfaring som regissør fra tv-serien De syv søstre. Det unike for Cæsar er at det eksisterer en kultur der man blir sett og lagt merke til. Det har vært mulig å jobbe seg opp fra assistent til regissør. Man blir ikke satt i bås. Og det jobbes under press og med knappe tidsrammer, forteller Sirin Eide, som blant annet har regissert NRKs dramaserie Berlinerpoplene. Hun er snar til å fortelle at det forresten var hun som ”drepte” Georg Anker-Hansen.
– Han fikk et illebefinnende og cognacglasset han holdt gikk i gulvet. Han segnet om over glasskårene og resten av den trestjerners cognacen. Det hele var veldig dramatisk.
Grete Bøe jobbet også som regissør på Cæsar i såpeseriens spede begynnelse. Selv om de kreative utfordringene ikke er all verden, får man god trening i et format som kommuniserer med et bredt publikum, mener hun.
– På den tiden var det litt uglesett å jobbe på produksjonen – både for regissører og skuespillere. Cæsar var tross alt bare en såpeopera. Selv kom jeg rett fra filmskole i USA og kjente ingen i norsk filmbransje. Å jobbe på Cæsar har gitt meg mange positive erfaringer. Det er verdens beste måte å få en enorm produksjonserfaring på i løpet av kort tid – med bratt læringskurve, sier Bøe, som debuterte som spillefilmregissør med Titanics ti liv i 2007.
Trygve A. Diesens forrige spillefilm var den amerikanske indiefilmen Red, som har hatt norsk og amerikansk kinopremiere og ble sluppet på dvd i sommer. Også han har positive erfaringer knyttet til å jobbe på Cæsar.
– Som regissør var det fint å jobbe på Cæsar. Man får mengdetrening og god øvelse i skuespillerkontakt. Hotel Cæsar representerer en egen måte å jobbe på og det går fort unna, forteller han.
Ingen erstatning for Filmskolen
– Hotel Cæsar er et godt supplement til Den norske filmskolen, men ingen erstatning for den. Som filmskoleelev har man muligheten til å eksperimentere helt vilt og utforske sine kreative evner. Det er en viktig del av det å finne regissøren i seg. På en produksjon som Cæsar får man erfaring, og det er rom for å gjøre feil, og lære av dem. Men det handler i hovedsak om å produsere, mener Grete Bøe.
I likhet med Diesen og Eide har Bøe dratt god nytte av det som gjerne omtales som ”Cæsar-skolen”, men de er enige om at den ikke er noen erstatning for utdanningsinstitusjoner som for eksempel Den norske filmskolen. Cæsar er et sted hvor man lærer å ta raske avgjørelser og får trening. Cæsar er intet surrogat, men et godt supplement til Filmskolen.
– Hotel Cæsar kan fungere som en alternativ skole – eller som et tillegg til Filmskolen, sier Diesen.
Eide mener imidlertid det er viktig ikke å bli i Cæsar-systemet for lenge. Det ligger i såpeseriens natur at ting må skje raskt, og det blir ikke alltid slik man skulle ønske.
– På Cæsar må man innimellom kompromisse fordi man har stramme produksjonsrammer. Man jenker kvalitetskravene i forhold til det man bør gjøre i andre sammenhenger – og det må man som regissør være seg bevisst, sier hun.
Knallhardt kjør
Trond Berg-Nilssen har hovedsaklig jobbet som produsent, men også som regissør på Cæsar de første fem, seks årene. Han jobbet bevisst for å få inn folk med ambisjoner, arbeidsmoral og som tålte et høyt tempo. Flere av dem han rekrutterte var allerede universitets- eller høgskoleutdannet og sultne på nye utfordringer.
– Våre svenske produsenter, som Leif Mohlin, kjørte en knallhard linje helt fra starten. Det var snakk om å produsere mest mulig på en dag, ingen overtidsbetaling og fullt kjør. Som produsent har jeg forsøkt å videreføre arbeidsmoralen. Men jeg har også prøvd å tilføre en faglig stolthet, sier Berg-Nilssen.
– Vi lagde såpeserier og var fullt klar over det. Men det er mulig å tenke kvalitet i forhold til lyssetting, foto, script og de andre fagfunksjonene på settet på tross av dårlig plass og lite tid, legger han til.
Berg-Nilssen har også nylig jobbet på TV2s storsatsning Hvaler. Han mener beviset på at arbeidsmetodene på Cæsar har noe for seg er at han nå møter de samme menneskene igjen og igjen på nye produksjoner.
– Mange er fortsatt i bransjen og gjør en god jobb, avslutter han.
Legg igjen en kommentar