Flest menn søker Filmskolen

Nesten dobbelt så mange flere menn enn kvinner søkte seg til Filmskolen i år. – Vi skulle gjerne hatt flere kvinnelige søkere på manus og regi, sier Thomas Stenderup, dekan ved Filmskolen.

Tall som Rushprint har fått fra Filmskolen, viser at filmbransjen ikke virker lokkende nok på mange kvinner. Av de 475 som i år søkte seg til Den norske filmskolen på Lillehammer, var 305 menn og 170 kvinner.

 

Det er flest mannlige søkere på alle seks linjer, bortsett fra på produksjonsdesign, der 26 kvinner og 18 menn har søkt om opptak. Også på produsentlinjen er skjevheten mindre, med 36 kvinner og 45 menn.

På manus- og fotolinjen er skjevheten større. Av de som søkte manuslinjen i år, var 13 kvinner og 36 menn. Filmfoto har nesten tre ganger så flere mannlige enn kvinnelige søkere.

 

Tallene på regilinjen viser at dobbelt så mange menn søkte om å bli regissør, med 101 menn mot 49 kvinner.

 

Kunne vært bedre

 

Thomas Stenderup, dekan ved den norske Filmskolen, skulle gjerne hatt flere kvinnelige søkere.

– Vi skulle gjerne hatt flere kvinnelige søkere på manus og regi. Dette er avgjørende linjer, og har mye å si for den fremtidige filmbransjen.

 

Han sier tallene kunne vært bedre, men at de viser en forbedring fra i fjor.

– I år ser det ganske fint ut i forhold til det har vært. Tallene er blitt bedre, og det håper jeg fortsetter.

 

– Uansett så ender vi opp med 50 prosent kvinner oppsummert på alle linjene, forteller Stenderup.

 

Ønsker ikke kvotering

 

Norsk filminstitutts egne tall fra april i år, viste at kjønnsbalansen innenfor spillefilm for kino er 20/80. Direktør i Norsk Filminstitutt, Nina Refseth sa til Rushprint i juni, at signaler om en svært krevende bransje muligens er årsaken.

 

– Filmbransjen blir gjerne omtalt som en ”cowboybransje”, men jeg er ikke sikker på at det er en tilstrekkelig forklaringsmodell. Det er en blanding av en del sosioøkonomiske trekk, som du ser også innen andre sektorer, sa Refseth.

 

Thomas Stenderup mener en krevende bransje ikke nødvendigvis er årsaken til at ikke flere kvinner søker seg til regilinjen.

 

– Det er ingenting i veien for at kvinner ikke skal være regissører. I Danmark for eksempel, er det større likhet i tallene.

 

Han mener kvotering blir vanskelig ved en kunstfaglig utdannelse.

– Filmskolen er en kunstfaglig utdanning, og det er ingenting vi kan gjøre i forhold til søkertallene. Det viktigste er talent. Kvinner har like stor sjanse som menn til å komme inn.

 

 

Norsk Filminstitutt har satt seg som mål til neste år, at kvinner i nøkkelfunksjoner skal stå for 40 prosent av tildelingene. Det vil si 40 prosent kvinner som er involvert i enten regi, manus eller produsent.

 


Fakta Den norske filmskolen:

 

– Ble opprettet som en egen avdeling ved Høgskolen i Lillehammer i 1997

– Gir en treårig film- og fjernsynsutdanning basert på teoretisk og praktisk undervisning.

– Studiet er fordelt på sju linjer: Manus, regi, produsent, foto, lyd, klipp og produsjonsdesign.

– Opptak foregår annethvert år. Neste opptak er i 2011. Søknadene behandles av en fagjury.

 

Kilde: Den norske filmskolen

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Flest menn søker Filmskolen

Nesten dobbelt så mange flere menn enn kvinner søkte seg til Filmskolen i år. – Vi skulle gjerne hatt flere kvinnelige søkere på manus og regi, sier Thomas Stenderup, dekan ved Filmskolen.

Tall som Rushprint har fått fra Filmskolen, viser at filmbransjen ikke virker lokkende nok på mange kvinner. Av de 475 som i år søkte seg til Den norske filmskolen på Lillehammer, var 305 menn og 170 kvinner.

 

Det er flest mannlige søkere på alle seks linjer, bortsett fra på produksjonsdesign, der 26 kvinner og 18 menn har søkt om opptak. Også på produsentlinjen er skjevheten mindre, med 36 kvinner og 45 menn.

På manus- og fotolinjen er skjevheten større. Av de som søkte manuslinjen i år, var 13 kvinner og 36 menn. Filmfoto har nesten tre ganger så flere mannlige enn kvinnelige søkere.

 

Tallene på regilinjen viser at dobbelt så mange menn søkte om å bli regissør, med 101 menn mot 49 kvinner.

 

Kunne vært bedre

 

Thomas Stenderup, dekan ved den norske Filmskolen, skulle gjerne hatt flere kvinnelige søkere.

– Vi skulle gjerne hatt flere kvinnelige søkere på manus og regi. Dette er avgjørende linjer, og har mye å si for den fremtidige filmbransjen.

 

Han sier tallene kunne vært bedre, men at de viser en forbedring fra i fjor.

– I år ser det ganske fint ut i forhold til det har vært. Tallene er blitt bedre, og det håper jeg fortsetter.

 

– Uansett så ender vi opp med 50 prosent kvinner oppsummert på alle linjene, forteller Stenderup.

 

Ønsker ikke kvotering

 

Norsk filminstitutts egne tall fra april i år, viste at kjønnsbalansen innenfor spillefilm for kino er 20/80. Direktør i Norsk Filminstitutt, Nina Refseth sa til Rushprint i juni, at signaler om en svært krevende bransje muligens er årsaken.

 

– Filmbransjen blir gjerne omtalt som en ”cowboybransje”, men jeg er ikke sikker på at det er en tilstrekkelig forklaringsmodell. Det er en blanding av en del sosioøkonomiske trekk, som du ser også innen andre sektorer, sa Refseth.

 

Thomas Stenderup mener en krevende bransje ikke nødvendigvis er årsaken til at ikke flere kvinner søker seg til regilinjen.

 

– Det er ingenting i veien for at kvinner ikke skal være regissører. I Danmark for eksempel, er det større likhet i tallene.

 

Han mener kvotering blir vanskelig ved en kunstfaglig utdannelse.

– Filmskolen er en kunstfaglig utdanning, og det er ingenting vi kan gjøre i forhold til søkertallene. Det viktigste er talent. Kvinner har like stor sjanse som menn til å komme inn.

 

 

Norsk Filminstitutt har satt seg som mål til neste år, at kvinner i nøkkelfunksjoner skal stå for 40 prosent av tildelingene. Det vil si 40 prosent kvinner som er involvert i enten regi, manus eller produsent.

 


Fakta Den norske filmskolen:

 

– Ble opprettet som en egen avdeling ved Høgskolen i Lillehammer i 1997

– Gir en treårig film- og fjernsynsutdanning basert på teoretisk og praktisk undervisning.

– Studiet er fordelt på sju linjer: Manus, regi, produsent, foto, lyd, klipp og produsjonsdesign.

– Opptak foregår annethvert år. Neste opptak er i 2011. Søknadene behandles av en fagjury.

 

Kilde: Den norske filmskolen

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY