Ånder for film, lever av reklame

I et speil_lite.jpg4 ½ har fylt 10 år, og er det største uavhengige produksjonsselskapet i bransjen. – Vi hadde ikke overlevd økonomisk uten å lage reklamefilm, og ikke intellektuelt uten å lage spillefilm, sier produsent  Håkon Øverås. 

I et speil_stort.jpg

4 ½ har fylt 10 år, og er det største uavhengige produksjonsselskapet i bransjen. – Vi hadde ikke overlevd økonomisk uten å lage reklamefilm, og ikke intellektuelt uten å lage spillefilm, sier produsent Håkon Øverås.       

Produksjonsselskapet 4 ½ har overlevd i 10 år i bransjen, noe som i seg selv en bragd for et uavhengig produksjonsselskap. I en tid der de fleste små og mellomstore nordiske produksjonsselskaper enten er kjøpt opp av større aktører eller har kastet inn håndklet, framstår 4 1/2 som en sjelden fugl. Produsent i 4 1/2, Håkon Øverås, legger ikke skjul på at det er lite penger å tjene på å produsere spillefilm. 4 1/2 hadde ikke klart seg, om de ikke satset stort på å lage reklamefilm.

– Vi lager reklame. Det er det som gjør at vi overlever. Når det er sagt, lager vi ikke bare reklame for pengenes skyld. Jeg har like høye ambisjoner for reklamefilmene vi lager som for spillefilmene, sier han, og legger til at han gjerne vil bli sitert på at han er stolt over å lage reklame.

Per i dag er det de syv regissørene Marius Holst, Pål Sletaune, Joachim Trier, Stig Svendsen, Eva Sørhaug, Ole Giæver og Katja Eyde Jacobsen som jobber med fiksjonsfilm i 4 ½. 

De har som felles målsetning å lage to til tre spillefilmer årlig. Deres siste storsatsninger innen fiksjonsfilm er Jesper W. Nielsens I et speil, i en gåte og Katja Eyde Jacobsens Yatzy. I de siste par årene har de vært aktuelle med Joachim Triers Reprise, Marius Holsts Blodsbånd, Eva Sørhaugs Lønsj, Stig Svendsens Radiopiratene, Ole Giævers Sommerhuset og Pål Sletaunes film Naboer – for å nevne noen.  

reprise.jpg

– Det er ikke lov til å eie aksjer i 4 ½ uten å jobbe her – det er vi veldig strenge på. Planen er å fortsette å lage to til tre spillefilmer i året og forhåpentligvis gå i null, forklarer Øverås.  

Som kan fortelle at 4 ½ ikke er ikke interessert i å lage kommersiell film.

– Det er helt greit å lage kommerse suksesser som Fritt Vilt og Rovdyr, men det er ikke vår greie. Cinenord, derimot, har for eksempel sagt at de gjerne vil lage kommersiell spillefilm. Det vil ikke vi.

Om det i fremtiden blir nødvendig for 4 ½ å vurdere alternative inntektskilder, er tv-drama noe Øverås tror kan være aktuelt å satse på.

naboer.jpg

– Produsentforeningen har et ansvar

– Det er kjempeviktig med kontinuitet og utvikling av profesjonalitet i bransjen. Jeg mener at Produsentforeningen burde gå inn og dokumentere rammevilkårene for produksjonsselskapene, sier forbundsleder i Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen.

Han mener Produsentforeningen må ta et ansvar for at rammevilkårene gjør det mulig å produsere film for produksjonsselskapene, regissør, manusforfatter og stab uten å måtte gå på akkord med hva som er anstendig for å kunne overleve av å lage spillefilm.

Generalsekretær i Produsentforeningen Leif Holst Jensen understreker at Produsentforeningen jobber kontinuerlig for å sikre rammevilkårene for norske produsenter.

– Dette er vårt hovedansvar, og hadde vi ikke gjort en kontinuerlig innsats for dette, hadde nok tilstandene vært betraktelig verre for norske produsenter i dag. Billettstøtten gjør at norske filmproduksjoner i snitt går i balanse, men det er ingen firmaer i bransjen som tjener penger på å lage spillefilm alene.

– Man trenger flere ben å stå på, og må ha inntekter fra for eksempel tv-produksjoner eller reklame, legger han til.

Jensen presiserer at det avgjørende for produksjonsselskapene er at de eier de verkene som blir skapt.

– Det finnes ulike valører av samarbeidsrelasjoner mellom produksjonsselskapene og distributørene. Om det er en formalisert "first look-avtale" eller om distributørene går inn i eierskapet i selskapet er i seg selv ikke så vesentlig. Det viktigste er at det finnes gode nok muligheter til å leve av å drifte et produksjonsselskap. Det viktigste for produsentene er de som er de skapende kreftene og at de eier det de skaper i selskapet.

– Det interessante med 4 ½ er at de klarer å kombinere det å tjene penger på reklame men samtidig ha kunstneriske ambisjoner mot spillefilm. De har tatt sjanser og handlet ut fra kjærligheten til filmen først og fremst, avslutter han.


Foto: I et speil, i en gåte, Reprise, Naboer

Ånder for film, lever av reklame

I et speil_lite.jpg4 ½ har fylt 10 år, og er det største uavhengige produksjonsselskapet i bransjen. – Vi hadde ikke overlevd økonomisk uten å lage reklamefilm, og ikke intellektuelt uten å lage spillefilm, sier produsent  Håkon Øverås. 

I et speil_stort.jpg

4 ½ har fylt 10 år, og er det største uavhengige produksjonsselskapet i bransjen. – Vi hadde ikke overlevd økonomisk uten å lage reklamefilm, og ikke intellektuelt uten å lage spillefilm, sier produsent Håkon Øverås.       

Produksjonsselskapet 4 ½ har overlevd i 10 år i bransjen, noe som i seg selv en bragd for et uavhengig produksjonsselskap. I en tid der de fleste små og mellomstore nordiske produksjonsselskaper enten er kjøpt opp av større aktører eller har kastet inn håndklet, framstår 4 1/2 som en sjelden fugl. Produsent i 4 1/2, Håkon Øverås, legger ikke skjul på at det er lite penger å tjene på å produsere spillefilm. 4 1/2 hadde ikke klart seg, om de ikke satset stort på å lage reklamefilm.

– Vi lager reklame. Det er det som gjør at vi overlever. Når det er sagt, lager vi ikke bare reklame for pengenes skyld. Jeg har like høye ambisjoner for reklamefilmene vi lager som for spillefilmene, sier han, og legger til at han gjerne vil bli sitert på at han er stolt over å lage reklame.

Per i dag er det de syv regissørene Marius Holst, Pål Sletaune, Joachim Trier, Stig Svendsen, Eva Sørhaug, Ole Giæver og Katja Eyde Jacobsen som jobber med fiksjonsfilm i 4 ½. 

De har som felles målsetning å lage to til tre spillefilmer årlig. Deres siste storsatsninger innen fiksjonsfilm er Jesper W. Nielsens I et speil, i en gåte og Katja Eyde Jacobsens Yatzy. I de siste par årene har de vært aktuelle med Joachim Triers Reprise, Marius Holsts Blodsbånd, Eva Sørhaugs Lønsj, Stig Svendsens Radiopiratene, Ole Giævers Sommerhuset og Pål Sletaunes film Naboer – for å nevne noen.  

reprise.jpg

– Det er ikke lov til å eie aksjer i 4 ½ uten å jobbe her – det er vi veldig strenge på. Planen er å fortsette å lage to til tre spillefilmer i året og forhåpentligvis gå i null, forklarer Øverås.  

Som kan fortelle at 4 ½ ikke er ikke interessert i å lage kommersiell film.

– Det er helt greit å lage kommerse suksesser som Fritt Vilt og Rovdyr, men det er ikke vår greie. Cinenord, derimot, har for eksempel sagt at de gjerne vil lage kommersiell spillefilm. Det vil ikke vi.

Om det i fremtiden blir nødvendig for 4 ½ å vurdere alternative inntektskilder, er tv-drama noe Øverås tror kan være aktuelt å satse på.

naboer.jpg

– Produsentforeningen har et ansvar

– Det er kjempeviktig med kontinuitet og utvikling av profesjonalitet i bransjen. Jeg mener at Produsentforeningen burde gå inn og dokumentere rammevilkårene for produksjonsselskapene, sier forbundsleder i Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen.

Han mener Produsentforeningen må ta et ansvar for at rammevilkårene gjør det mulig å produsere film for produksjonsselskapene, regissør, manusforfatter og stab uten å måtte gå på akkord med hva som er anstendig for å kunne overleve av å lage spillefilm.

Generalsekretær i Produsentforeningen Leif Holst Jensen understreker at Produsentforeningen jobber kontinuerlig for å sikre rammevilkårene for norske produsenter.

– Dette er vårt hovedansvar, og hadde vi ikke gjort en kontinuerlig innsats for dette, hadde nok tilstandene vært betraktelig verre for norske produsenter i dag. Billettstøtten gjør at norske filmproduksjoner i snitt går i balanse, men det er ingen firmaer i bransjen som tjener penger på å lage spillefilm alene.

– Man trenger flere ben å stå på, og må ha inntekter fra for eksempel tv-produksjoner eller reklame, legger han til.

Jensen presiserer at det avgjørende for produksjonsselskapene er at de eier de verkene som blir skapt.

– Det finnes ulike valører av samarbeidsrelasjoner mellom produksjonsselskapene og distributørene. Om det er en formalisert "first look-avtale" eller om distributørene går inn i eierskapet i selskapet er i seg selv ikke så vesentlig. Det viktigste er at det finnes gode nok muligheter til å leve av å drifte et produksjonsselskap. Det viktigste for produsentene er de som er de skapende kreftene og at de eier det de skaper i selskapet.

– Det interessante med 4 ½ er at de klarer å kombinere det å tjene penger på reklame men samtidig ha kunstneriske ambisjoner mot spillefilm. De har tatt sjanser og handlet ut fra kjærligheten til filmen først og fremst, avslutter han.


Foto: I et speil, i en gåte, Reprise, Naboer

MENY