– Distributørene skal betale 40 prosent, de resterende 60 skal fordeles mellom kinoene og Film&Kino, forteller Jørgen Stensland om regningen på 400 millioner til digitaliseringen av kinoene. Men det er filmstudioene som legger de fleste av premissene.
– Distributørene skal betale 40 prosent, de resterende 60 skal fordeles mellom kinoene og Film&Kino, forteller Jørgen Stensland om regningen på 400 millioner til digitaliseringen av kinoene. Men det er filmstudioene som legger de fleste av premissene.
I følge Film&Kino er det samlede finansieringsbehovet for å nå full digital kinodekning på 400 millioner kroner i løpet av seks år. Utfordringen er i stor grad den desentraliserte kinomodellen, med 420 kinosaler fordelt på 200 kinoer over hele Norge. De 50 største kinoene utgjør 90 prosent av markedet, samtidig som mindre en 20 kinoer går med årlige overskudd. Avdelingsdirektør i Fagavdelingen til Film&Kino, Jørgen Stensland, presenterer følgende fordelingsnøkkel mellom de tre aktørene:
– Vi ser for oss at distributørene skal betale 40 prosent, og at de resterende 60 prosentene skal fordeles mellom kinoene og Film&Kino. Hvordan fordelingen blir mellom Film&Kino og kinoene avhenger av totalkostnadene, sier Stensland.
Distributørene skal betale en "Virtual Print Fee" (VPF) hver gang en film settes opp i en kino, mens kinoene betaler faste årlige bidrag. Kinoene må også ta noen kostnadsbyrder i forhold til vedlikehold av teknisk utstyr, ventilasjon, forsikring og innføring av 3D. For øvrig står det klart i Filmmeldingen at det er Film&Kino som skal koordinere digitaliseringen av norske kinoer. Avgiften til Norsk kino- og filmfond, som administreres av Film&Kino, kan brukes til digitaliseringsformålet.
Hollywood satt standarden
Stensland forklarer at det er de seks store filmstudioene Disney, Fox, Paramount, Sony Pictures Entertainment, Universal og Warner Bros Studios som har satt de teknologiske premissene og minimumskravene i forhold til digitalkino gjennom samarbeidet Digital Cinema Initiative (DCI), som ble inngått i mars 2002.
At Hollywoodstudioene gjennom dette i stor grad er premissleverandører i den norske digitaliseringsutviklingen, ser ikke Stensland som noe negativt.
– Gjennom DCI har man kanskje unngått en formatkrig, slik vi så på 80-tallet med videoformatet. Hollywood står for omtrent 80 % av omsetningen på kino og må naturligvis derfor tas hensyn til.
Stensland er imidlertid ikke fremmed for at digitaliseringsprosessen kan føre til at noen smale titler ikke vil være digitalt tilgjengelige i en kort overgangsperiode under utrullingen, men at Film&Kino støtteordninger kan bøte på dette.
– Hver tredje tittel er som vises på norske kinoer er støttet av Film&Kino, avslutter han.
Den såkalte utrullingen starter til neste år, og kommunene og kinoene har blitt anmodet om å legge digitaliseringskostnadene inn i budsjettet for 2009. Film&Kino har som mål at Norge er de heldigital innen 2011.
– Distributørene skal betale 40 prosent, de resterende 60 skal fordeles mellom kinoene og Film&Kino, forteller Jørgen Stensland om regningen på 400 millioner til digitaliseringen av kinoene. Men det er filmstudioene som legger de fleste av premissene.
– Distributørene skal betale 40 prosent, de resterende 60 skal fordeles mellom kinoene og Film&Kino, forteller Jørgen Stensland om regningen på 400 millioner til digitaliseringen av kinoene. Men det er filmstudioene som legger de fleste av premissene.
I følge Film&Kino er det samlede finansieringsbehovet for å nå full digital kinodekning på 400 millioner kroner i løpet av seks år. Utfordringen er i stor grad den desentraliserte kinomodellen, med 420 kinosaler fordelt på 200 kinoer over hele Norge. De 50 største kinoene utgjør 90 prosent av markedet, samtidig som mindre en 20 kinoer går med årlige overskudd. Avdelingsdirektør i Fagavdelingen til Film&Kino, Jørgen Stensland, presenterer følgende fordelingsnøkkel mellom de tre aktørene:
– Vi ser for oss at distributørene skal betale 40 prosent, og at de resterende 60 prosentene skal fordeles mellom kinoene og Film&Kino. Hvordan fordelingen blir mellom Film&Kino og kinoene avhenger av totalkostnadene, sier Stensland.
Distributørene skal betale en "Virtual Print Fee" (VPF) hver gang en film settes opp i en kino, mens kinoene betaler faste årlige bidrag. Kinoene må også ta noen kostnadsbyrder i forhold til vedlikehold av teknisk utstyr, ventilasjon, forsikring og innføring av 3D. For øvrig står det klart i Filmmeldingen at det er Film&Kino som skal koordinere digitaliseringen av norske kinoer. Avgiften til Norsk kino- og filmfond, som administreres av Film&Kino, kan brukes til digitaliseringsformålet.
Hollywood satt standarden
Stensland forklarer at det er de seks store filmstudioene Disney, Fox, Paramount, Sony Pictures Entertainment, Universal og Warner Bros Studios som har satt de teknologiske premissene og minimumskravene i forhold til digitalkino gjennom samarbeidet Digital Cinema Initiative (DCI), som ble inngått i mars 2002.
At Hollywoodstudioene gjennom dette i stor grad er premissleverandører i den norske digitaliseringsutviklingen, ser ikke Stensland som noe negativt.
– Gjennom DCI har man kanskje unngått en formatkrig, slik vi så på 80-tallet med videoformatet. Hollywood står for omtrent 80 % av omsetningen på kino og må naturligvis derfor tas hensyn til.
Stensland er imidlertid ikke fremmed for at digitaliseringsprosessen kan føre til at noen smale titler ikke vil være digitalt tilgjengelige i en kort overgangsperiode under utrullingen, men at Film&Kino støtteordninger kan bøte på dette.
– Hver tredje tittel er som vises på norske kinoer er støttet av Film&Kino, avslutter han.
Den såkalte utrullingen starter til neste år, og kommunene og kinoene har blitt anmodet om å legge digitaliseringskostnadene inn i budsjettet for 2009. Film&Kino har som mål at Norge er de heldigital innen 2011.
