Like sikkert som at det våres, er det faktum at ingen norske filmer har kinopremiere mellom begynnelsen av april og slutten av august. – Produsentene frykter sommersolen, sier filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg.
Like sikkert som at det våres, er det faktum at ingen norske filmer har kinopremiere mellom begynnelsen av april og slutten av august. – Produsentene frykter sommersolen, sier filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg.
Like sikkert som at det våres, er det faktum at ingen norske filmer har kinopremiere mellom begynnelsen av april og slutten av august.
– Produsentene frykter sommersolen, sier filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg.
Den årelange tendensen med at de fleste norske kinofilmer har premiere i løpet av høst- og vinterhalvåret holder stikk også i år. Morten Tyldums film i serien om Varg Veum, Falne Engler, har kinopremiere 4.april. Først drøye fire måneder senere, den 29. august, er det premiere på Ulrik Imtiaz Rolfsens film Den siste revejakta – tett fulgt av Eva Isaksens De gales hus og Erik Poppes De usynlige i begynnelsen av september.
Man kan spørre seg om det er frykten for sommerferie, godt vær og de store, utenlandske blockbusterne som gjør at produsentene kniper igjen til sommerferien er over. At norske filmer slippes på høsten har blitt en slags lov i bransjen. Filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg, sier hun ikke har gitt opp tanken på å sette opp norske filmer i sommerhalvåret.
-Vi ønsker å finne løsninger på sommerproblematikken, og ser på det som en felles bransjeoppgave. Det er ikke lenge siden kinoene tok initiativ til et møte med Produsentforeningen, filmdistributørene og Filmfondet. Vi forsøker i fellesskap å finne en strategi for å gjøre det mer attraktivt å lansere norske filmer på sommeren, bekrefter Berg.
Hun mener det må legges bedre til rette for lansering av norske filmer utenom høysesongen. Tidligere har man forsøkt å innføre en kopistøtteordning, uten særlig hell. Den brysomme mannen var den siste norske spillefilmen som ble lansert i sommerhalvåret – i mai 2006. Berg tror det er helhetlige og langsiktige lanseringsstrategier som må til for å snu trenden.
-Noen filmer er mer typiske sommerfilmer enn andre, og ikke alle er nødvendigvis egnet for lansering på sommeren. En eventuell støtteordning bør ligge i forkant. Man må tenke på lanseringsdatoen allerede da man søker støtte, og før man går i produksjon. Bransjen er positivt innstilt, men det må legges bedre til rette for lansering av norske filmer i sommerhalvåret, sier Berg.
Som minner om at sommeren er høysesong for lansering av store filmer fra Hollywood. Men at sommerbesøket i 2007 var så godt, skyldes ikke bare et godt kinovær, men også tilbudet av gode filmer, mener Berg, som etterlyser et mangfolk i kinoprogrammet – også om sommeren.
Vinteren 2008 er et godt eksempel på vellykket lansering av norske filmer, ifølge filmsjefen. Rovdyr, Kautokeino-opprøret, Lønsj, Mannen som elsket Yngve og Ulvenatten og Lange flate ballær 2, kom som perler på en snor. Det var stor sjangerspredning mellom filmene, og de så ikke ut til å spise av hverandres publikumsbesøk. Men at norsk film gjør det bra på kino i høysesongen, er på ingen måte et argument for å flytte premieredatoen på norske filmer.
– Det er både positive og negative sider ved å lansere norske kinofilmer i høysesongen. I tillegg til å konkurrere med hverandre, konkurrerer de norske filmene med de beste europeiske og amerikanske filmene. Det er også en viss fare for at de norske filmene kniver om det samme publikumet. Samtidig er kinobesøket utvilsomt størst i løpet av høsten og vinterhalvåret, nettopp fordi tilgangen på mye kvalitetsfilm er stor.
– Når flere norske filmer har kinopremiere samtidig, blir det er mye oppmerksomhet rundt dem. Man diskuterer filmene, og dette genererer mer folk til kinosalene, legger hun til.
At de norske filmene kommer i flokk på høsten og vinteren, tvinger bygdekinoene til å gjøre et utvalg. De små kinoene derfor blir nødt til å velge ut hvilke norske filmer de viser i sine saler. Konsekvensen kan bli at ikke alle norske kinofilmer får kinodistribusjon i distriktene.
– I tillegg til kopiproblematikken har bygdekinoene for få saler nok til å vise alle filmene. Dette er imidlertid ikke et problem i Oslo, hvor det er salene det konkurreres om.
Berg etterlyser den norske kvalitetsfilmen på programmet i sommerhalvåret. Det ville gitt publikum et bredere tilbud også på våren og sommeren. Hun har likevel forståelse for at produsentene velger høysesongen.
– Kinolansering er forbundet med stor risiko, og alle er avhengig av et godt publikumsbesøk. Derfor blir lanseringsdatoen så viktig. Det har jeg stor respekt for, avslutter Berg.
Foto: Falne Engler – den siste norske kinofilmen med premiere før i august.
Like sikkert som at det våres, er det faktum at ingen norske filmer har kinopremiere mellom begynnelsen av april og slutten av august. – Produsentene frykter sommersolen, sier filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg.
Like sikkert som at det våres, er det faktum at ingen norske filmer har kinopremiere mellom begynnelsen av april og slutten av august.
– Produsentene frykter sommersolen, sier filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg.
Den årelange tendensen med at de fleste norske kinofilmer har premiere i løpet av høst- og vinterhalvåret holder stikk også i år. Morten Tyldums film i serien om Varg Veum, Falne Engler, har kinopremiere 4.april. Først drøye fire måneder senere, den 29. august, er det premiere på Ulrik Imtiaz Rolfsens film Den siste revejakta – tett fulgt av Eva Isaksens De gales hus og Erik Poppes De usynlige i begynnelsen av september.
Man kan spørre seg om det er frykten for sommerferie, godt vær og de store, utenlandske blockbusterne som gjør at produsentene kniper igjen til sommerferien er over. At norske filmer slippes på høsten har blitt en slags lov i bransjen. Filmsjef i Oslo Kino, Christin Berg, sier hun ikke har gitt opp tanken på å sette opp norske filmer i sommerhalvåret.
-Vi ønsker å finne løsninger på sommerproblematikken, og ser på det som en felles bransjeoppgave. Det er ikke lenge siden kinoene tok initiativ til et møte med Produsentforeningen, filmdistributørene og Filmfondet. Vi forsøker i fellesskap å finne en strategi for å gjøre det mer attraktivt å lansere norske filmer på sommeren, bekrefter Berg.
Hun mener det må legges bedre til rette for lansering av norske filmer utenom høysesongen. Tidligere har man forsøkt å innføre en kopistøtteordning, uten særlig hell. Den brysomme mannen var den siste norske spillefilmen som ble lansert i sommerhalvåret – i mai 2006. Berg tror det er helhetlige og langsiktige lanseringsstrategier som må til for å snu trenden.
-Noen filmer er mer typiske sommerfilmer enn andre, og ikke alle er nødvendigvis egnet for lansering på sommeren. En eventuell støtteordning bør ligge i forkant. Man må tenke på lanseringsdatoen allerede da man søker støtte, og før man går i produksjon. Bransjen er positivt innstilt, men det må legges bedre til rette for lansering av norske filmer i sommerhalvåret, sier Berg.
Som minner om at sommeren er høysesong for lansering av store filmer fra Hollywood. Men at sommerbesøket i 2007 var så godt, skyldes ikke bare et godt kinovær, men også tilbudet av gode filmer, mener Berg, som etterlyser et mangfolk i kinoprogrammet – også om sommeren.
Vinteren 2008 er et godt eksempel på vellykket lansering av norske filmer, ifølge filmsjefen. Rovdyr, Kautokeino-opprøret, Lønsj, Mannen som elsket Yngve og Ulvenatten og Lange flate ballær 2, kom som perler på en snor. Det var stor sjangerspredning mellom filmene, og de så ikke ut til å spise av hverandres publikumsbesøk. Men at norsk film gjør det bra på kino i høysesongen, er på ingen måte et argument for å flytte premieredatoen på norske filmer.
– Det er både positive og negative sider ved å lansere norske kinofilmer i høysesongen. I tillegg til å konkurrere med hverandre, konkurrerer de norske filmene med de beste europeiske og amerikanske filmene. Det er også en viss fare for at de norske filmene kniver om det samme publikumet. Samtidig er kinobesøket utvilsomt størst i løpet av høsten og vinterhalvåret, nettopp fordi tilgangen på mye kvalitetsfilm er stor.
– Når flere norske filmer har kinopremiere samtidig, blir det er mye oppmerksomhet rundt dem. Man diskuterer filmene, og dette genererer mer folk til kinosalene, legger hun til.
At de norske filmene kommer i flokk på høsten og vinteren, tvinger bygdekinoene til å gjøre et utvalg. De små kinoene derfor blir nødt til å velge ut hvilke norske filmer de viser i sine saler. Konsekvensen kan bli at ikke alle norske kinofilmer får kinodistribusjon i distriktene.
– I tillegg til kopiproblematikken har bygdekinoene for få saler nok til å vise alle filmene. Dette er imidlertid ikke et problem i Oslo, hvor det er salene det konkurreres om.
Berg etterlyser den norske kvalitetsfilmen på programmet i sommerhalvåret. Det ville gitt publikum et bredere tilbud også på våren og sommeren. Hun har likevel forståelse for at produsentene velger høysesongen.
– Kinolansering er forbundet med stor risiko, og alle er avhengig av et godt publikumsbesøk. Derfor blir lanseringsdatoen så viktig. Det har jeg stor respekt for, avslutter Berg.
Foto: Falne Engler – den siste norske kinofilmen med premiere før i august.