Ny støtteordning for kortfilmen?

BobbiePeers_lite.jpgI Sverige etterlyses det en ordning for etterhåndsstøtte til kortfilm. Produsent Tom Rysstad er skeptisk til en slik ordning i Norge. Interessant, sier Elin Erichsen i Filmfondet, og kaster ballen videre til det nye virkemiddelapparatet.  

BobbiePeersStort.jpg

I Sverige etterlyses det en ordning for etterhåndsstøtte til kortfilm. Produsent Tom Rysstad er skeptisk til en slik ordning i Norge. Interessant, sier Elin Erichsen i Filmfondet, og kaster ballen videre til det nye virkemiddelapparatet.

I et innlegg på nettstedet Filmnyheterna etterlyser den svenske kortfilmskaperen Erik Rosenlund etterhåndsstøtte til kortfilmen i Sverige. En slik ordning vil løfte fram prosjekter som har vist seg levedyktige på tross av manglende konsulentstøtte, mener han.

Rosenlund viser til en fransk modell der CNC deler ut etterhåndsstøtte til kortfilmer som ikke har fått forhåndsstøtte, men som likevel har vært framgangsrike. Produsenter kan søke etterhåndsstøtte hvert år, og det deles ut penger etter en avregning der festivaldeltagelse og priser gir poeng. På bakgrunn av dette beregnes etterhåndsstøtten til den enkelte kortfilmen.

Produsent Tom Rysstad er imidlertid skeptisk til en tilsvarende ordning for den norske kortfilmen.

– Det er fælt å være negativt innstilt til en slik etterhåndstøtteordning, men jeg har vanskeligheter med å se hvordan dette skal fungere. Det er to veier å gå når man lager kortfilm: Enten kommer man gjennom det trange nåløyet til de offentlige støtteordningene, primært Filmfondet, ellers lager man kortfilm med egne ressurser. Mange av de som jobber med kortfilm går inn i arbeidet med mye idealisme, og de fleste kortfilmer innebærer mye gratisarbeid, sier han.

Selv har Rysstad jobbet som produsent i en årrekke innen film- og TV-industrien i Norge, og er i dag produsent i Mirmar Film Production AS.

– De store produsentene lager av og til kortfilm men da for å teste ut samarbeidsformer og regitalent. Det er ingen økonomisk opptur å jobbe med kortfilm, legger han til.

Han tror kortfilmskaperne må fortsette å søke opp midler andre steder.

– De store produsentene vet at hovedmotivasjonen for å samarbeide med kortfilmskapere er å finne nye regitalenter. Det er ingen økonomisk opptur å jobbe med kortfilm, legger han til.

I dag er det Norsk Filmfond som gir tilskudd etter konsulentvurdering til utvikling og produksjon av kortfilmer, og det er uavhengige produsenter som kan søke tilskudd. Per i dag kan man søke tilskudd til prosjektutvikling og tilskudd til produksjon av kortfilm. Det finnes imidlertid ingen tilskuddsordning for kortfilmer som er langt på vei i prosessen.

Konstituert direktør i Norsk Filmfond, Elin Erichsen synes etterhåndsordningen Erik Rosenlund nå etterlyser i Sverige absolutt er av interesse for det norske produksjonsmiljøet.

– Dette er en ordning jeg synes det er interessant å forske videre på. Men, noe slik vil neppe bli realisert i Filmfondets levetid, en måned før det nye Filminstituttet ser dagens lys. Det er begrenset hva jeg kan uttale meg om hva angår fremtidige planer, sier hun.

– Dette er ikke en ordning for massene, men for de prosjektene som viser seg å bli vellykket på tross av konsulentenes vurdering. Jeg tror imidlertid ikke en slik etterhåndsordning vil bedre kårene til kortfilmskapere generelt, sier Erichsen, og kaster ballen videre til det nye virkemiddelapparatet på filmområdet.

Tom Rysstad tror heller ikke en etterhåndsstøtte vil bedre vilkårene for kortfilmskapere.

– Jeg tror ikke man vil se en markant økning i antall kortfilmer som følge av en slik ordning. Dette avhenger selvfølgelig av hvor lukrativ ordningen er, men det vil nok dreie seg om begrensede midler. Som produsent i en profesjonell verden er ikke en slik støtteordning noe man kan satse på for å overleve uansett. Hvis Trond Giske har lyst til å legge inn ekstra øremerkede midler til en slik ordning, så fint, men det er nok andre behov som vil prioriteres.

-Her er det snakk om en ren, statlig etterhåndssubsidie. Om man skal se filmpolitisk på det, er jeg skeptisk til å sette av midler i en låst pott til etterhåndsstøtte for kortfilm, fordi jeg tror at disse vil måtte hentes fra andre filmmidler, avslutter han.

Den svenske kortfilmskaperen Erik Rosenlund mener Sverige bør ta til seg det franske systemet av flere grunner. Han argumenterer for at etterhåndsstøtten vil gi fremgangsrike kortfilmskapere ressurser til å videreutvikle nye prosjekter uten at disse må godkjennes først. Han mener også støtten vil fungere som en gulrot for filmskapere til å tørre å satse egne ressurser i prosjektet eller arbeide gratis, noe som igjen kan øke det kunstnerlige mangfoldet.

Les Rosenlunds innlegg hos Filmnyheterna.

Foto: Bobbie Peers film Spandexmann

Ny støtteordning for kortfilmen?

BobbiePeers_lite.jpgI Sverige etterlyses det en ordning for etterhåndsstøtte til kortfilm. Produsent Tom Rysstad er skeptisk til en slik ordning i Norge. Interessant, sier Elin Erichsen i Filmfondet, og kaster ballen videre til det nye virkemiddelapparatet.  

BobbiePeersStort.jpg

I Sverige etterlyses det en ordning for etterhåndsstøtte til kortfilm. Produsent Tom Rysstad er skeptisk til en slik ordning i Norge. Interessant, sier Elin Erichsen i Filmfondet, og kaster ballen videre til det nye virkemiddelapparatet.

I et innlegg på nettstedet Filmnyheterna etterlyser den svenske kortfilmskaperen Erik Rosenlund etterhåndsstøtte til kortfilmen i Sverige. En slik ordning vil løfte fram prosjekter som har vist seg levedyktige på tross av manglende konsulentstøtte, mener han.

Rosenlund viser til en fransk modell der CNC deler ut etterhåndsstøtte til kortfilmer som ikke har fått forhåndsstøtte, men som likevel har vært framgangsrike. Produsenter kan søke etterhåndsstøtte hvert år, og det deles ut penger etter en avregning der festivaldeltagelse og priser gir poeng. På bakgrunn av dette beregnes etterhåndsstøtten til den enkelte kortfilmen.

Produsent Tom Rysstad er imidlertid skeptisk til en tilsvarende ordning for den norske kortfilmen.

– Det er fælt å være negativt innstilt til en slik etterhåndstøtteordning, men jeg har vanskeligheter med å se hvordan dette skal fungere. Det er to veier å gå når man lager kortfilm: Enten kommer man gjennom det trange nåløyet til de offentlige støtteordningene, primært Filmfondet, ellers lager man kortfilm med egne ressurser. Mange av de som jobber med kortfilm går inn i arbeidet med mye idealisme, og de fleste kortfilmer innebærer mye gratisarbeid, sier han.

Selv har Rysstad jobbet som produsent i en årrekke innen film- og TV-industrien i Norge, og er i dag produsent i Mirmar Film Production AS.

– De store produsentene lager av og til kortfilm men da for å teste ut samarbeidsformer og regitalent. Det er ingen økonomisk opptur å jobbe med kortfilm, legger han til.

Han tror kortfilmskaperne må fortsette å søke opp midler andre steder.

– De store produsentene vet at hovedmotivasjonen for å samarbeide med kortfilmskapere er å finne nye regitalenter. Det er ingen økonomisk opptur å jobbe med kortfilm, legger han til.

I dag er det Norsk Filmfond som gir tilskudd etter konsulentvurdering til utvikling og produksjon av kortfilmer, og det er uavhengige produsenter som kan søke tilskudd. Per i dag kan man søke tilskudd til prosjektutvikling og tilskudd til produksjon av kortfilm. Det finnes imidlertid ingen tilskuddsordning for kortfilmer som er langt på vei i prosessen.

Konstituert direktør i Norsk Filmfond, Elin Erichsen synes etterhåndsordningen Erik Rosenlund nå etterlyser i Sverige absolutt er av interesse for det norske produksjonsmiljøet.

– Dette er en ordning jeg synes det er interessant å forske videre på. Men, noe slik vil neppe bli realisert i Filmfondets levetid, en måned før det nye Filminstituttet ser dagens lys. Det er begrenset hva jeg kan uttale meg om hva angår fremtidige planer, sier hun.

– Dette er ikke en ordning for massene, men for de prosjektene som viser seg å bli vellykket på tross av konsulentenes vurdering. Jeg tror imidlertid ikke en slik etterhåndsordning vil bedre kårene til kortfilmskapere generelt, sier Erichsen, og kaster ballen videre til det nye virkemiddelapparatet på filmområdet.

Tom Rysstad tror heller ikke en etterhåndsstøtte vil bedre vilkårene for kortfilmskapere.

– Jeg tror ikke man vil se en markant økning i antall kortfilmer som følge av en slik ordning. Dette avhenger selvfølgelig av hvor lukrativ ordningen er, men det vil nok dreie seg om begrensede midler. Som produsent i en profesjonell verden er ikke en slik støtteordning noe man kan satse på for å overleve uansett. Hvis Trond Giske har lyst til å legge inn ekstra øremerkede midler til en slik ordning, så fint, men det er nok andre behov som vil prioriteres.

-Her er det snakk om en ren, statlig etterhåndssubsidie. Om man skal se filmpolitisk på det, er jeg skeptisk til å sette av midler i en låst pott til etterhåndsstøtte for kortfilm, fordi jeg tror at disse vil måtte hentes fra andre filmmidler, avslutter han.

Den svenske kortfilmskaperen Erik Rosenlund mener Sverige bør ta til seg det franske systemet av flere grunner. Han argumenterer for at etterhåndsstøtten vil gi fremgangsrike kortfilmskapere ressurser til å videreutvikle nye prosjekter uten at disse må godkjennes først. Han mener også støtten vil fungere som en gulrot for filmskapere til å tørre å satse egne ressurser i prosjektet eller arbeide gratis, noe som igjen kan øke det kunstnerlige mangfoldet.

Les Rosenlunds innlegg hos Filmnyheterna.

Foto: Bobbie Peers film Spandexmann

MENY