En new deal for kortfilmen

KortfilmLite.jpgKortfilmen har et kommersielt potensiale som ikke blir utnyttet godt nok av film- og kinobransjen, mener flere bransjeaktører. – Nå er muligheten der for at kortfilmen bryter igjennom, slik musikken gjorde det med MySpace, sier kortfilmskaper og Rushprint-blogger Karsten Meinich. 

KortfilmStort.jpg

Kortfilmen har et kommersielt potensiale som ikke blir utnyttet godt nok av film- og kinobransjen, mener flere bransjeaktører. – Nå er muligheten der for at kortfilmen bryter igjennom, slik musikken gjorde det med MySpace, sier kortfilmskaper og Rushprint-blogger Karsten Meinich.

– MySpace ble en ekstrem suksess for uetablerte musikere. Etter internettvideoens gjennombrudd med YouTube, finnes nå lignende arenaer for kortfilm, som er særlig de uetablerte filmskapernes uttrykksform. Hvis man tar i bruk de mulighetene som finnes, og er i ferd med å utvikles, kunne man laget en slags kortfilmens MySpace, mener kortfilmskaper, filmskolestudent og Rushprint-blogger Karsten Meinich.

I forrige uke spådde han kortfilmen en lovende fremtid på Rushblogg. Han mener publikum har lyst til å se gode kortfilmer, at de er villig til å betale for det, og at distribusjonskanalene finnes. Altså norsk kortfilms kommersielle potensiale endelig muligheten til å utnyttes.

Line Sandsmark
, produsent i SF Norge, som tidligere har vært leder for Vestnorsk Filmsenter og produsert kortfilmen Døren som ikke smakk, mener det er positivt å gjøre kortfilm tilgjengelig på nettet.

– Både musikk- og filmbransjen er i en omstillingsfase. Man må forholde seg pragmatisk til at dette er et faktum. Å gjøre kortfilmer tilgjengelig på nettet er veldig bra, så lenge man ivaretar de kunstneriske rettighetene og kravene til økonomisk inntjening.
  

– Det er noen år siden jeg jobbet aktivt med kortfilm selv. Før ble man som kortfilmskaper frarådet å gjøre kortfilmene sine tilgjengelige på nettet fordi det kunne undergrave muligheten til å selge inn filmene på filmfestivaler og på tv. Festivalene krever eksklusivitet. Når det er sagt viser festivalene kun et knippe filmer. Hvis man ser nettet som eneste distribusjonskanal er PR-effekten fantastisk, legger hun til.

Karolina
Lidin er sjef for Filmkontakt Nord (FkN), som arbeider for promoteringen av nordisk kort- og dokumentarfilm internasjonalt.  Også hun tror på nettet som distribusjonskanal.

– Jeg er veldig begeistret for internett som kanal for å nå ut med kortfilmer. Jeg tror endringene vil skje veldig fort på denne fronten. Men foreløpig har man ikke funnet en patent distribusjonskanal på nettet som fungerer markedsmessig, sier hun.

– Noen nettsteder er allerede velfungerende. Som atomfilms.com, legger hun til.

Meinich etterlyser noen som kan tale kortfilmens sak, og mener Kortfilmfestivalen bør lede an.

– I Norge akkurat nå så forholder vi oss ikke til det nye markedet til kortfilmen. Vi trenger noen som kan jobbe for kortfilmens fremtid. Det finnes flere muligheter for distribusjon. Kortfilmfestivalen er en knutepunktinstitusjon, og burde være de første til å bringe norsk kortfilm ut på nettet. Filmskaperne trenger at Kortfilmfestivalen går foran som en igangsetter og samlingspunkt for utviklingen.  

– Det er ikke så mange som får sett kortfilmene som blir vist i Grimstad. Derfor burde Kortfilmfestivalen være mer aktive for å spre kortfilmene lengre og videre. Hva med å tilby festivalfilmene  med engelsk tekst til salgs digitalt på sine nettsider i ukene etter festivalen? Bare tenk på hvor mange som ville se Torill Koves Den danske dikteren etter at hun fikk Oscar for beste animerte kortfilm i sommer. Den var da kun tilgjengelig fra Nord-amerikanske nettvideodistributører, mener Meinich.

Som mener filmskapere må ha en klar strategi.

Man må ha en strategi for lanseringen. Har man en ambisjon om å få kortfilmen sin vist i Cannes eller Berlin, prioriterer man å sende filmen dit først. Kortfilmskaperne selv må gjøre en innsats for å gjøre seg kjent med hvilke tjenester som finnes. Når man produserer en seriøs kortfilm har man sannsynligvis fått en del penger i støtte, men man budsjetterer ikke med inntekter. Produsentene må se mulighetene av å nå et helt publikum over hele verden gjennom internett.

Et av stedene man i dag kan finne norske kortfilmer på internett er på filmarkivet.no. Tjenesten er i midlertidig ikke god nok, mener han.

-Filmarkivet er en svak tjeneste. Det er en Digital Rights Management (DRM)- kode på alle klippene man betaler for å se – som for øvrig bare fungerer på PC, og ikke på Mac. Klippene er låst og kodet. Spør man filmskaperne er nok de fleste enige i at det er bedre om de ikke var kodet, slik at filmene når ut til flere og at publikum kan dele dem med hverandre.
Sandsmark mener det viktigste er at filmene er tilgjengelige.

– I samråd med Norsk Filminstitutt ligger filmene jeg har laget tilgjengelig på filmarkivet.no. Vi visste fra starten av at det ikke ville bli noen gullgruve for oss, men det var et poeng at filmene var tilgjengelige.
Men også på kinosiden har man mye å hente i forhold til distribusjon av kortfilm.

-I en tid hvor kinodistribusjonen er i ferd med å bli digital savner jeg en større satsning på distribusjon av kortfilm på kino, og påfølgende rettmessig godtgjørelse til filmskaperne, sier Meinich.
– Den muligheten man kanskje ikke utnytter godt nok er muligheten til å samkjøre kortfilmdistribusjon som forfilm på norske rikslanseringer av spillefilm. Hovedargumentet er selvfølgelig at kortfilmer av lengre format spiser reklametid på kino, Standsmark.

Som mener det er viktig å få norsk kortfilm ut i verden.

– Kortfilmmiljøet føler at den norske kortfilmen er høyere verdsatt i utlandet enn her hjemme.  Norske kortfilmer har fantastiske karrierer på festivaler i utlandet. De danner et marked for de individuelle filmskaperne. Man må se verdien av kortfilmen, ikke bare som et visittkort for regissøren, men også som en ambassadør for norsk film i utlandet, avslutter hun.

En new deal for kortfilmen

KortfilmLite.jpgKortfilmen har et kommersielt potensiale som ikke blir utnyttet godt nok av film- og kinobransjen, mener flere bransjeaktører. – Nå er muligheten der for at kortfilmen bryter igjennom, slik musikken gjorde det med MySpace, sier kortfilmskaper og Rushprint-blogger Karsten Meinich. 

KortfilmStort.jpg

Kortfilmen har et kommersielt potensiale som ikke blir utnyttet godt nok av film- og kinobransjen, mener flere bransjeaktører. – Nå er muligheten der for at kortfilmen bryter igjennom, slik musikken gjorde det med MySpace, sier kortfilmskaper og Rushprint-blogger Karsten Meinich.

– MySpace ble en ekstrem suksess for uetablerte musikere. Etter internettvideoens gjennombrudd med YouTube, finnes nå lignende arenaer for kortfilm, som er særlig de uetablerte filmskapernes uttrykksform. Hvis man tar i bruk de mulighetene som finnes, og er i ferd med å utvikles, kunne man laget en slags kortfilmens MySpace, mener kortfilmskaper, filmskolestudent og Rushprint-blogger Karsten Meinich.

I forrige uke spådde han kortfilmen en lovende fremtid på Rushblogg. Han mener publikum har lyst til å se gode kortfilmer, at de er villig til å betale for det, og at distribusjonskanalene finnes. Altså norsk kortfilms kommersielle potensiale endelig muligheten til å utnyttes.

Line Sandsmark
, produsent i SF Norge, som tidligere har vært leder for Vestnorsk Filmsenter og produsert kortfilmen Døren som ikke smakk, mener det er positivt å gjøre kortfilm tilgjengelig på nettet.

– Både musikk- og filmbransjen er i en omstillingsfase. Man må forholde seg pragmatisk til at dette er et faktum. Å gjøre kortfilmer tilgjengelig på nettet er veldig bra, så lenge man ivaretar de kunstneriske rettighetene og kravene til økonomisk inntjening.
  

– Det er noen år siden jeg jobbet aktivt med kortfilm selv. Før ble man som kortfilmskaper frarådet å gjøre kortfilmene sine tilgjengelige på nettet fordi det kunne undergrave muligheten til å selge inn filmene på filmfestivaler og på tv. Festivalene krever eksklusivitet. Når det er sagt viser festivalene kun et knippe filmer. Hvis man ser nettet som eneste distribusjonskanal er PR-effekten fantastisk, legger hun til.

Karolina
Lidin er sjef for Filmkontakt Nord (FkN), som arbeider for promoteringen av nordisk kort- og dokumentarfilm internasjonalt.  Også hun tror på nettet som distribusjonskanal.

– Jeg er veldig begeistret for internett som kanal for å nå ut med kortfilmer. Jeg tror endringene vil skje veldig fort på denne fronten. Men foreløpig har man ikke funnet en patent distribusjonskanal på nettet som fungerer markedsmessig, sier hun.

– Noen nettsteder er allerede velfungerende. Som atomfilms.com, legger hun til.

Meinich etterlyser noen som kan tale kortfilmens sak, og mener Kortfilmfestivalen bør lede an.

– I Norge akkurat nå så forholder vi oss ikke til det nye markedet til kortfilmen. Vi trenger noen som kan jobbe for kortfilmens fremtid. Det finnes flere muligheter for distribusjon. Kortfilmfestivalen er en knutepunktinstitusjon, og burde være de første til å bringe norsk kortfilm ut på nettet. Filmskaperne trenger at Kortfilmfestivalen går foran som en igangsetter og samlingspunkt for utviklingen.  

– Det er ikke så mange som får sett kortfilmene som blir vist i Grimstad. Derfor burde Kortfilmfestivalen være mer aktive for å spre kortfilmene lengre og videre. Hva med å tilby festivalfilmene  med engelsk tekst til salgs digitalt på sine nettsider i ukene etter festivalen? Bare tenk på hvor mange som ville se Torill Koves Den danske dikteren etter at hun fikk Oscar for beste animerte kortfilm i sommer. Den var da kun tilgjengelig fra Nord-amerikanske nettvideodistributører, mener Meinich.

Som mener filmskapere må ha en klar strategi.

Man må ha en strategi for lanseringen. Har man en ambisjon om å få kortfilmen sin vist i Cannes eller Berlin, prioriterer man å sende filmen dit først. Kortfilmskaperne selv må gjøre en innsats for å gjøre seg kjent med hvilke tjenester som finnes. Når man produserer en seriøs kortfilm har man sannsynligvis fått en del penger i støtte, men man budsjetterer ikke med inntekter. Produsentene må se mulighetene av å nå et helt publikum over hele verden gjennom internett.

Et av stedene man i dag kan finne norske kortfilmer på internett er på filmarkivet.no. Tjenesten er i midlertidig ikke god nok, mener han.

-Filmarkivet er en svak tjeneste. Det er en Digital Rights Management (DRM)- kode på alle klippene man betaler for å se – som for øvrig bare fungerer på PC, og ikke på Mac. Klippene er låst og kodet. Spør man filmskaperne er nok de fleste enige i at det er bedre om de ikke var kodet, slik at filmene når ut til flere og at publikum kan dele dem med hverandre.
Sandsmark mener det viktigste er at filmene er tilgjengelige.

– I samråd med Norsk Filminstitutt ligger filmene jeg har laget tilgjengelig på filmarkivet.no. Vi visste fra starten av at det ikke ville bli noen gullgruve for oss, men det var et poeng at filmene var tilgjengelige.
Men også på kinosiden har man mye å hente i forhold til distribusjon av kortfilm.

-I en tid hvor kinodistribusjonen er i ferd med å bli digital savner jeg en større satsning på distribusjon av kortfilm på kino, og påfølgende rettmessig godtgjørelse til filmskaperne, sier Meinich.
– Den muligheten man kanskje ikke utnytter godt nok er muligheten til å samkjøre kortfilmdistribusjon som forfilm på norske rikslanseringer av spillefilm. Hovedargumentet er selvfølgelig at kortfilmer av lengre format spiser reklametid på kino, Standsmark.

Som mener det er viktig å få norsk kortfilm ut i verden.

– Kortfilmmiljøet føler at den norske kortfilmen er høyere verdsatt i utlandet enn her hjemme.  Norske kortfilmer har fantastiske karrierer på festivaler i utlandet. De danner et marked for de individuelle filmskaperne. Man må se verdien av kortfilmen, ikke bare som et visittkort for regissøren, men også som en ambassadør for norsk film i utlandet, avslutter hun.

MENY