Joachim Trier er veldig bekymret. Eskil Vogt mener det er utenkelig at Cinemateket ikke skal disponere filmkopier, og Erik Richter Strand frykter at norske titler blir mindre tilgjengelige i utlandet. Skulle det skje, er det fatalt – mener Margreth Olin.
Joachim Trier er veldig bekymret. Eskil Vogt mener det er utenkelig at Cinemateket ikke skal disponere filmkopier, og Erik Richter Strand frykter at norske titler blir mindre tilgjengelige i utlandet. Skulle det skje, er det fatalt – mener Margreth Olin.
I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt opp til at også filmsamlingen til Cinemateket, som består av 7500 klassikere skal flyttes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Dette kan føre til at Cinemateket mister sin status som cinematek.
Filmene Cinemateket i dag besitter i sitt visningskopiarkiv lånes ut til andre europeiske samarbeidspartnere – blant annet gjennom organisasjonen The International Federation of Film Archives (FIAF). Mister Cinemateket filmarkivet, har de heller ikke noe å tilby cinemateker i utlandet. Dette setter Cinematek-statusen i fare.
– Cinematekets tilbud er uvurderlig i filmfloraen fordi man får anledning til å gå i dybden av filmhistorien, ulike regissører, filmepoker og sjangere. De som driver Cinemateket har en omfattende kunnskap. Dette tilbudet må bestå. Å rokke ved en institusjon som fungerer så bra er meg helt uforståelig, sier dokumentarfilmskaper Margreth Olin.
Som er kjent for dokumentarer som Kroppen Min og Ungdommens Råskap.
– Det er utrolig viktig for filmskapere å møte publikum og andre filmskapere utenfor sitt eget språkområde. Hvis omleggingen gjør at noen norske titler blir mindre tilgjengelige på cinemateker i utlandet er det rett og slett fatalt. Utveksling av kvalitetsfilmer over landegrenser er avgjørende. Som filmskaper i Norge forholder man seg ikke bare til det norske publikum, men man opererer på en internasjonal arena.
Olin får full støtte av sine mannlige kollegaer.
– Jeg har forstått det slik at Cinemateket må ha filmer tilgjengelig for å vedlikeholde forventet utveksling med cinemateker i utlandet. Å flytte visningskopiarkivet til Nasjonalbiblioteket virker som en byråkratisk, lite gjennomtenkt sentraliseringstanke. Cinemateket er en hjørnestein i filmtilbudet. Det er uakseptabelt for filmmiljøet og filmelskere å miste en sentral filmformidler som Cinemateket, mener Eskil Vogt, som har laget flere kortfilmer og var manusforfatter på Joachim Triers Reprise.
Erik Richter Strand, som debuterte som spillefilmregissør med filmen Sønner tror distribusjonen av norsk film vil bli skadelidende i utlandet om Cinemateket mister sin status.
– Hvis Norge klarer å melde seg ut av samarbeidsavtalene med Cinematekene i utlandet vil det være et stort tap for norsk film. For norske filmskapere kan det bety en redusert mulighet til å få filmene sine ut til publikum her hjemme og til et utenlandsk publikum gjennom Cinematekene.
– Men jeg tror likevel konsekvensene blir større for tilgjengelighet av internasjonale filmer for det norske publikumet, legger han til.
Reprise-regissør Joachim Trier understreker hvor viktig det er for filmelskere så vel som filmskapere at Cinemateket er veldrevet.
– Det er veldig viktig at Cinematekets drift fungerer optimalt. Så vidt jeg forstår vil Langlo ha filmarkivet i Oslo.
Trier selv har et lidenskapelig forhold til Cinemateket.
– Jeg er et kjempefan av Cinemateket. Siden tidlig tenårene har Cinemateket vært den viktigste døråpneren til klassisk film på stort lerret. Der har jeg alt sett alt fra kultfilmer som den amerikanske sex-dop-tegnefilmen Fritz the Cat til smal fransk kunstfilm, forklarer han.
Flyttes Cinematekets arkiv fra Oslo til Mo i Rana, må Cinemateket, som i dag viser over 20 filmer i uken, få tilsendt visningskopier en fra Nasjonalbiblioteket hver eneste gang de skal vise en film. Filmkopier i skytteltrafikk mellom Oslo og Mo i Rana er neppe en ressursbesparende måte å forvalte den norske filmarven på.
–Hvis noen klarer å komme med en overbevisende argumentasjonsrekke for hvorfor hele filmarkivet bør flyttes vekk fra NFI, så er saken en annen. Men for meg høres det veldig tungvint ut å måtte sende kopier mellom Mo i Rana og Oslo. Det vil få konsekvenser for cinematekene i Bergen og Trondheim også. De får mye av filmen sin fra Cinemateket i Oslo og NFI, mener Erik Richter Strand.
– Det er utenkelig at Cinemateket ikke skal disponere filmkopier, sier Eskil Vogt.
– Et argument i filmmeldingen for flyttingen av arkivansvaret til Nasjonalbiblioteket har vært at man skal møte formidlingsutfordringene med hjelp av digitaliseringen av film. Men er det virkelig et sted man skal se film på det originale formatet må det være på et cinematek, avslutter han.
Les hva Jan Langlo mener om flyttingen av filmarkivet
Foto: Joachim Trier
Joachim Trier er veldig bekymret. Eskil Vogt mener det er utenkelig at Cinemateket ikke skal disponere filmkopier, og Erik Richter Strand frykter at norske titler blir mindre tilgjengelige i utlandet. Skulle det skje, er det fatalt – mener Margreth Olin.
Joachim Trier er veldig bekymret. Eskil Vogt mener det er utenkelig at Cinemateket ikke skal disponere filmkopier, og Erik Richter Strand frykter at norske titler blir mindre tilgjengelige i utlandet. Skulle det skje, er det fatalt – mener Margreth Olin.
I regjeringens forslag til statsbudsjett er det lagt opp til at også filmsamlingen til Cinemateket, som består av 7500 klassikere skal flyttes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Dette kan føre til at Cinemateket mister sin status som cinematek.
Filmene Cinemateket i dag besitter i sitt visningskopiarkiv lånes ut til andre europeiske samarbeidspartnere – blant annet gjennom organisasjonen The International Federation of Film Archives (FIAF). Mister Cinemateket filmarkivet, har de heller ikke noe å tilby cinemateker i utlandet. Dette setter Cinematek-statusen i fare.
– Cinematekets tilbud er uvurderlig i filmfloraen fordi man får anledning til å gå i dybden av filmhistorien, ulike regissører, filmepoker og sjangere. De som driver Cinemateket har en omfattende kunnskap. Dette tilbudet må bestå. Å rokke ved en institusjon som fungerer så bra er meg helt uforståelig, sier dokumentarfilmskaper Margreth Olin.
Som er kjent for dokumentarer som Kroppen Min og Ungdommens Råskap.
– Det er utrolig viktig for filmskapere å møte publikum og andre filmskapere utenfor sitt eget språkområde. Hvis omleggingen gjør at noen norske titler blir mindre tilgjengelige på cinemateker i utlandet er det rett og slett fatalt. Utveksling av kvalitetsfilmer over landegrenser er avgjørende. Som filmskaper i Norge forholder man seg ikke bare til det norske publikum, men man opererer på en internasjonal arena.
Olin får full støtte av sine mannlige kollegaer.
– Jeg har forstått det slik at Cinemateket må ha filmer tilgjengelig for å vedlikeholde forventet utveksling med cinemateker i utlandet. Å flytte visningskopiarkivet til Nasjonalbiblioteket virker som en byråkratisk, lite gjennomtenkt sentraliseringstanke. Cinemateket er en hjørnestein i filmtilbudet. Det er uakseptabelt for filmmiljøet og filmelskere å miste en sentral filmformidler som Cinemateket, mener Eskil Vogt, som har laget flere kortfilmer og var manusforfatter på Joachim Triers Reprise.
Erik Richter Strand, som debuterte som spillefilmregissør med filmen Sønner tror distribusjonen av norsk film vil bli skadelidende i utlandet om Cinemateket mister sin status.
– Hvis Norge klarer å melde seg ut av samarbeidsavtalene med Cinematekene i utlandet vil det være et stort tap for norsk film. For norske filmskapere kan det bety en redusert mulighet til å få filmene sine ut til publikum her hjemme og til et utenlandsk publikum gjennom Cinematekene.
– Men jeg tror likevel konsekvensene blir større for tilgjengelighet av internasjonale filmer for det norske publikumet, legger han til.
Reprise-regissør Joachim Trier understreker hvor viktig det er for filmelskere så vel som filmskapere at Cinemateket er veldrevet.
– Det er veldig viktig at Cinematekets drift fungerer optimalt. Så vidt jeg forstår vil Langlo ha filmarkivet i Oslo.
Trier selv har et lidenskapelig forhold til Cinemateket.
– Jeg er et kjempefan av Cinemateket. Siden tidlig tenårene har Cinemateket vært den viktigste døråpneren til klassisk film på stort lerret. Der har jeg alt sett alt fra kultfilmer som den amerikanske sex-dop-tegnefilmen Fritz the Cat til smal fransk kunstfilm, forklarer han.
Flyttes Cinematekets arkiv fra Oslo til Mo i Rana, må Cinemateket, som i dag viser over 20 filmer i uken, få tilsendt visningskopier en fra Nasjonalbiblioteket hver eneste gang de skal vise en film. Filmkopier i skytteltrafikk mellom Oslo og Mo i Rana er neppe en ressursbesparende måte å forvalte den norske filmarven på.
–Hvis noen klarer å komme med en overbevisende argumentasjonsrekke for hvorfor hele filmarkivet bør flyttes vekk fra NFI, så er saken en annen. Men for meg høres det veldig tungvint ut å måtte sende kopier mellom Mo i Rana og Oslo. Det vil få konsekvenser for cinematekene i Bergen og Trondheim også. De får mye av filmen sin fra Cinemateket i Oslo og NFI, mener Erik Richter Strand.
– Det er utenkelig at Cinemateket ikke skal disponere filmkopier, sier Eskil Vogt.
– Et argument i filmmeldingen for flyttingen av arkivansvaret til Nasjonalbiblioteket har vært at man skal møte formidlingsutfordringene med hjelp av digitaliseringen av film. Men er det virkelig et sted man skal se film på det originale formatet må det være på et cinematek, avslutter han.
Les hva Jan Langlo mener om flyttingen av filmarkivet
Foto: Joachim Trier
