Den polske filmskaperen Andrzej Fidyk skulle aldri mer lage film. Så drømte han om et møte med en utenlandsk produsent. Dagen etter ringte Torstein Grude. Det ble starten på Belarusian Waltz.

– Han drømte altså at han skulle lage film med en utenlandsk produsent. Han tok det som et tegn fra Gud. Fidyk er strengt katolsk og for ham var en sterk religiøs opplevelse. Dagen etter ringte jeg ham, og slik begynte samarbeidet om dokumentaren Belarusian Waltz, forteller Piraya Films produsent Torstein Grude.

Som akkurat har kommet hjem fra Bergen Internasjonale Film Festival (Biff) der dokumentaren hadde norgespremiere. Belarusian Waltz er laget i samarbeid mellom Piraya Films og den uavhengige, frivillige organisasjonen Raftostiftelsen, som jobber for intellektuell og politisk frihet. Tidligere har de samarbeidet om den internasjonale prisvinneren On a Tightrope.

Belarusian Waltz er en politisk dokumentarkomedie fra dagens Hviterussland som viser historien til performancekunstneren Alexander Pushkin, som med fare for livet utfordrer diktator Lukashenka gjennom kunstneriske stunts. Enhver som forsøker å kritisere regimet risikerer både fengselstraff og tortur.

Det var gjennom Grudes kontakt med Raftostiftelsen at samarbeidet med den polske regissøren tok til.

– For tre og et halvt år siden traff jeg en japansk kvinne i Grimstad under Kortfilmfestivalen. Hun var veldig opptatt av den politiske situasjonen i Nord Korea, og vi var ute og drakk øl og snakket om Nord Korea hele kvelden. Senere fikk jeg vite at Raftostiftelsen skulle lage en dokumentarserie fra Nord-Korea sammen med Erling Borgen. Jeg hjalp til å kople den japanske damen med Borgen. Senere skar samarbeidet mellom Borgen Og Raftostiftelsen seg. Da ble det naturlig at Raftostiftelsen og jeg innledet et samarbeid.

Piraya Films og Raftostiftelsen hadde et ønske om å lage en dokumentarserie fra Hviterussland, Nord-Korea, Burma og Kina. Dette er land der innbyggerne lever under strenge autoritære regimer.

Andrzej Fidyk har laget over 40 dokumentarfilmer for polsk og britisk fjernsyn. Han er kjent for titler som Battu’s Bioscope (aka Mobile Cinema of Dreams, 1998), og The Parade (1989). Før Grude kontaktet han hadde han fått nok av stresset i filmbransjen. Dessuten underviste han på den Polske filmskolen og var innkjøpsansvarlig i den polske statskanalen for fjernsyn. Da Fidyk likevel vendte tilbake til filmen ble han møtt med stor respekt. Grude forteller at han likevel ikke var entydig positiv til samarbeidet.

–I utgangspunktet var jeg veldig redd for å samarbeide med en polsk regissør. Fidyk er en gammel kjempe i Europa, og så kommer lille meg fra Norge. Først havnet vi i en enorm klinsj. Jeg var uenig med ham angående en idé og gjorde motstand. Med sin kommunistbakgrunn og stjernestatus likte han ikke mine innvendinger. Men vi fikk ordnet opp i det, og i dag er vi verdens beste venner.

– Han har til og med sagt at han aldri ville jobbe med en annen produsent igjen i hele sitt liv. Da kunne han like godt slutte å lage film, sier Grude.

Til Belarusian Waltz kom om lag 50 prosent av produksjonsmidlene fra Norge. Resten er hentet inn fra blant annet Det Polske kulturministeriet, Sundance, Eurimage og Independent Television Service (ITVS).

– For denne serien bestemte vi oss for å hente inn utenlandske regissører for å nå ut til et stort, internasjonalt publikum. Problemet med denne typen dokumentarer blir fort at de er filmatisk kjedelige. De er spennende på et kreativt nivå, men formatet og kvaliteten er for dårlig. Ved å hente inn dyktige, anerkjente regissører fra utlandet hever man kvaliteten og åpner for gode distribusjonsmuligheter.

Men når det gjelder distribusjon i Norge er ikke Grude nevneverdig imponert.

– De norske tv-kanalene har vist lite interesse for prosjektet. Det er tragisk og trist, rett og slett. Det er flaut å komme til utlandet og ikke ha noen norske tv-kanaler i ryggen. Mange reagerer på det. Vår polske regissør må svare på spørsmål ute i Europa om hvorfor norsk fjernsyn ikke støtter opp om produksjonen. Han kan ikke noe annet enn å svare at han ikke skjønner hvorfor.

Sier Grude, som likevel håper at en dialog med NRK vil føre til at dokumentaren blir tilgjengelig for et norsk publikum. I utlandet derimot, har Belarusian Walts gjort det meget bra på distribusjonssiden.

– Den er solgt PBS i USA. Det betyr i prinsippet at alle i statene får muligheten til å se filmen på TV. Filmen skal også vises på polsk fjernsyn, og det er kjempebra. Jeg tror den har potensiale til å gjøre det enda bedre enn Piraya Films forrige film On a Tightrope, som har blitt vist i 15 land.

Belarusian Walts fikk god mottakelse under filmfestivalen i Bergen. Som tidligere nevnt i Rushprinter den også nominert til den europeiske dokumentarfilmprisen European Film Academy Prix Arte. Men Grude og Fidyk i allerede godt i gang med et nytt filmprosjekt.

– Den skal hete Yodok Stories. Det er et veldig spesielt prosjekt som handler om konsentrasjonsleirene i Nord-Korea. Det er mange som ikke er klar over at Nord Korea har konsentrasjonsleire som brukes den dag i dag, avslutter han.

Foto: Andrzej Fidyk (t.v.) og Torstein Grude (t.h.)