Nina Refseth er direktøren for det hele. Fra april neste år skal hun lede det nye det norske filminstituttet. Utfordringene står i kø mener aktører i filmbransjen, som er gjennomgående positivt innstilt.

I kjølevannet av Filmmeldingen (St. meld. 22) ble det i sommer bestemt at nåværende Norsk Filminstitutt, Norsk Filmfond og Norsk Filmutvikling skal slås sammen til et nytt virkemiddelapparat på filmområdet.

Det nye filminstituttet skal være statens forvaltningsorgan for filmpolitikken og fungere som en rådgiver i filmpolitiske spørsmål.

Til overraskelse for mange er det Nina Refseth som tiltrer som filminstituttets nye direktør fra april neste år. Refseth har ingen filmfaglig bakgrunn selv, men kommer fra forlagsverdenen. Tidligere har hun vært forlagsdirektør og daglig leder i Stiftningen Det Norske Samlaget og redaktør i Bokklubben Krim og Spenning.

Styremedlem i Dramatikerforbundet, Siri Senje, tror ikke Refseths manglende kjennskap til filmbransjen vil være et problem for direktøren.

– Filmdirektøren vil ha en nøkkelstilling innenfor ledelse i kulturlivet, og det er ikke så mange i Norge som besitter kompetansen som trengs i en slik posisjon. Refseths bakgrunn fra forlagsbransjen gjør at hun befinner seg innenfor vårt virkefelt i tilstrekkelig grad, forklarer hun.

– Refseth har arbeidet i historieproduksjonsbransjen. Forlags- og filmbransjen er relaterte i den forstand, legger hun til.

Det var Kristenn Einarsson, leder av Einarsson-utvalget og interimstyret, som formelt har hatt i oppgave å innstille et forslag til ny filmdirektør til Kulturdepartementet. Han forteller til Rushprint at det var et samlet interimstyre som sto bak innstillingen av Nina Refseth. Hennes erfaring fra kulturfeltet og evnen til å jobbe mot det offentlige var avgjørende lederegenskaper.

Som direktør for det nye filminstituttet får Refseth ansvar for om lag 100 ansatte i tillegg til et samlet driftsbudsjett på 100 millioner kroner og over 300 millioner i tilskuddsmidler. Filminstituttet skal forvalte tilskuddsordninger og andre virkemidler i tillegg til å fremme utvikling, produksjon og distribusjon av norske audiovisuelle produksjoner. En annen viktig oppgave er å rapportere direkte til et styre oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet.

Refseth tror selv hennes administrative kompetanse er viktigst, og understreker at det er ikke opp til henne å ivareta den kunstneriske kreativiteten. Det overlater hun til filmskaperne.

– Til sammenlikning er det veldig få i ledende posisjoner i forlagsbransjen som har skrevet bøker. Det er det forfatterne som skal gjøre. På samme måte som at det er manusforfattere, produsenter og regissører som lager film og ikke de ansatte i virkemiddelapparatet. Det jeg er opptatt av er at filmskapere skal møte et filminstitutt som legger til rette for filmproduksjon på best mulig måte, forklarer hun.

Hennes første oppgave blir imidlertid å forme organiseringen av den nye virksomheten i samarbeid med interimstyret.

– Den største utfordringen i første omgang er å få på plass den nye organisasjonen samtidig som man bevarer kompetansen. Interimstyret er i gang med å planlegge denne omstruktureringen. Det kan virke som en utrygg fase for de ansatte og det er mange forventninger. Vårt mål er å være i dialog med de ansatte og organisasjonene rundt, forklarer den vordende direktøren.

Det nåværende filminstituttet, Norsk Filmfond og Norsk Filmutvikling har siden den siste store omleggingen av filmpolitikken i 2001 vært lokalisert i Filmens Hus i Oslo. Siri Senje tror ønsket om å samle institusjonene til ett virkemiddelapparat grunner i at det har vært vanntette skott mellom de aktuelle institusjonene på Filmens Hus.

– Fagfolk har sittet vegg i vegg uten å snakke sammen bortsett fra de gangene de har møtt hverandre i heisen.

– Jeg tror den største utfordringen for Refseth er å få det nåværende filminstituttet, Norsk Filmfond og Norsk filmutvikling sammen til et nytt filminstitutt som faktisk smelter sammen til ett. Vi må oppnå de faglige, administrative og økonomiske gevinstene ved en slik sammenslåing, legger hun til.

Generalsekretær i Produsentforeningen, Leif Holst Jensen, tror Refseth vil få tre hovedutfordringer som ny direktør.

– For det første må hun sikre det politiske arbeidet med langsiktig støtte gjennom offentlig forvaltning. Den andre utfordringen ligger internt. De eksisterende miljøene som skal slås sammen må samordnes bedre. Den tredje utfordringen ligger i å tydeliggjøre rollefordelingen mellom staten og bransjen som sådan, sier han.

Cissi Elwin og Morten Hessedahl er direktører for henholdsvis det svenske og det danske filminstituttet. I likhet med Refseth har de også bakgrunn fra forlagsbransjen. Jensen vil likevel ikke være med på at vi ser konturene av en nordisk trend.

– Jeg tror det er tilfeldig. Man har nok søkt i kulturlivet etter kompetente sjeler. Jeg tror heller at den norske filmbransjen har vokst og at det har blitt mer aktuelt å trekke kompetanse og talenter utenfra, avslutter han.