Kortfilmfestivalen fyller 30 år i neste uke. – Festivalen må ikke vise norsk kortfilm kjønnsløst og tilfeldig. Vi må etablere de kritiske rommene for at Kortfilmfestivalen skal bli noe mer enn et sosialt event, sier forbundsleder i Norsk filmforbund, Sverre Pedersen.
Kortfilmfestivalen fyller 30 år i neste uke. – Festivalen må ikke vise norsk kortfilm kjønnsløst og tilfeldig. Vi må etablere de kritiske rommene for at Kortfilmfestivalen skal bli noe mer enn et sosialt event, sier forbundsleder i Norsk filmforbund, Sverre Pedersen.
Lørdag 16. juni kl. 18.30 leder Norsk filmforbund debatten Kortfilmfestivalen 30 år – veien videre? Sverre Pedersen skal bidra på seminaret sammen med festivalprodusent Arild Støfring, mannen bak utendørsfilmfestivalen Zoomin. Når Kulturdepartementet nå har gitt Kortfilmfestivalen status som knutepunktinstitusjon, er det på tide å diskutere festivalens tyngde og rolle, mener de.
– Kortfilmfestivalen er på mange måter en hyttetur forfilmbransjen. Mange fine ting kommer ut av hytteturer, det er ikke det. Men spørsmålet er om Grimstad skal være en festival for dokumentar- og kortfilm som allerede har hatt premiere på norske kinoer og som for lengst er tatt av plakaten. Jeg tror Kortfilmfestivalen trenger et strammere og mer tematisert program, mener Støfring.
Støfring tror Kortfilmfestivalens problem at den har blitt litt for mye Grimstad og litt for lite film.
– Kortfilmfestivalen drar bransjefolk fra reklamebransjen, filmbransjen, Filmskolen og deres respektive kjærester. Det er hyggelig i skjærgården, og filmen kommer i andre rekke. Dette bør være et spørsmål om kultur og kortfilm, ikke om Grimstad først og fremst, påpeker Støfring, som mener festivalen trenger en visjon for de neste ti årene.
Pedersen er enig med Støfring om at det kan bli litt mye føling i fjæra, men at det mer er et bransjesymptom enn et festivalsyndrom.
– Dette er nok ikke festivalens feil. Filmbransjen er selvtilfreds. Jeg mener en djerv filmbransje må tørre å ta selvkritikk. Festivalen er en viktig arena for kortfilmen, men vi trenger kritisk refleksjon og ikke bare fokus på lett underholdning, mener han.
Pedersen påpeker ettertrykkelig at han ikke bare tror, men vet at Kortfilmfestivalen spiller en betydelig rolle for dokumentarister, animatører og kortfilmskapere. Ikke minst de unge får anledning til å vise sitt talent. I år ble 321 kortfilmer og musikkvideoer sendt inn til den norske kortfilmkonkurranse, og 77 av disse går videre i hovedkonkurransen. Også internasjonalt har festivalen en sterk stemme. Konkurransen for internasjonal kortfilm trekker filmskapere fra hele verden til festivalen.
Filmforbundets ambisjon under årets festival er å diskutere innhold og den faglige, dynamiske funksjonen. Han mener festivalen trenger en tydeligere programmering.
– Man kunne for eksempel hatt et rom for animert kortfilm, et rom for studentproduksjoner osv. Man må skille og lage klarere kategorier. Nå spriker alt, og publikum vet ikke hvordan de skal forholde seg til programmet, mener Pedersen.
Støfring mener også at man med hell kan lage et strammere program.
– Jeg savner litt eksklusivitet. Kinodokumentarer som allerede har blitt vist på norske kinoer må ut av programmet. It’s Hard to Be A Rockn’Roller hadde kinopremiere for 9 måneder siden, men skal likevel vises i Grimstad. Ellers bør trykket legges til helgen, slik at publikum får med seg det beste. I fjor ble for eksempel Trond Fausa Aurvågs film Alene men sammen vist torsdag før noen kom, og mandag da alle hadde dratt. Det var altså nesten ingen som fikk med seg denne kjempebra filmen. Folk risikerer å ikke få med seg de beste produksjonene fordi filmer ikke vises i kjernetiden som er fra torsdag til søndag, påpeker Støfring.
Støfring mener Grimstad har mye å lære av andre festivaler som er kulturelle pådrivere. Han trekker fem Bylarm er et godt eksempel på en festival som fyller en flerfoldig funksjon. Han ser ikke noen betenkeligheter med å flytte Kortfilmfestivalen fra Grimstad, på tross av at festivalen har vært der de siste 20 årene.
– Målet må være størst nedslagsfelt og blest både nasjonalt og internasjonalt. Et mål kan være å bli den viktigste kortfilmfestivalen i Norden. Festivalen skal være den viktigst budbringeren for kortfilmen, og det skjer ikke nødvendigvis ved å vise film i en kjeller i Grimstad. Festivalen kunne for eksempel vandret fra by til by. Det er ikke noe problem å transportere folkene og filmene. Festivalen huser bare om lag 600-700 gjester, sier Støfring.
Pedersen er klar for å diskutere festivalens fremtid.
–Det er 17 år siden første gang jeg var i Grimstad, og siden da har jeg vært der 9 ganger. Selv om vi nå skal debattere festivalens fremtid, er dette først og fremst en kjærlighetserklæring til en meget viktig kortfilmfestival, understreker Pedersen.
Debatten Kortfilmfestivalen 30 år – veien videre? er åpen for alle og finner sted i Apoteker-gården lørdag 16. juni kl. 18.30. 14.-19. juni går festivalen av stabelen i Grimstad for 20 gang.
Foto: Syndere i sommersol
Kortfilmfestivalen fyller 30 år i neste uke. – Festivalen må ikke vise norsk kortfilm kjønnsløst og tilfeldig. Vi må etablere de kritiske rommene for at Kortfilmfestivalen skal bli noe mer enn et sosialt event, sier forbundsleder i Norsk filmforbund, Sverre Pedersen.
Kortfilmfestivalen fyller 30 år i neste uke. – Festivalen må ikke vise norsk kortfilm kjønnsløst og tilfeldig. Vi må etablere de kritiske rommene for at Kortfilmfestivalen skal bli noe mer enn et sosialt event, sier forbundsleder i Norsk filmforbund, Sverre Pedersen.
Lørdag 16. juni kl. 18.30 leder Norsk filmforbund debatten Kortfilmfestivalen 30 år – veien videre? Sverre Pedersen skal bidra på seminaret sammen med festivalprodusent Arild Støfring, mannen bak utendørsfilmfestivalen Zoomin. Når Kulturdepartementet nå har gitt Kortfilmfestivalen status som knutepunktinstitusjon, er det på tide å diskutere festivalens tyngde og rolle, mener de.
– Kortfilmfestivalen er på mange måter en hyttetur forfilmbransjen. Mange fine ting kommer ut av hytteturer, det er ikke det. Men spørsmålet er om Grimstad skal være en festival for dokumentar- og kortfilm som allerede har hatt premiere på norske kinoer og som for lengst er tatt av plakaten. Jeg tror Kortfilmfestivalen trenger et strammere og mer tematisert program, mener Støfring.
Støfring tror Kortfilmfestivalens problem at den har blitt litt for mye Grimstad og litt for lite film.
– Kortfilmfestivalen drar bransjefolk fra reklamebransjen, filmbransjen, Filmskolen og deres respektive kjærester. Det er hyggelig i skjærgården, og filmen kommer i andre rekke. Dette bør være et spørsmål om kultur og kortfilm, ikke om Grimstad først og fremst, påpeker Støfring, som mener festivalen trenger en visjon for de neste ti årene.
Pedersen er enig med Støfring om at det kan bli litt mye føling i fjæra, men at det mer er et bransjesymptom enn et festivalsyndrom.
– Dette er nok ikke festivalens feil. Filmbransjen er selvtilfreds. Jeg mener en djerv filmbransje må tørre å ta selvkritikk. Festivalen er en viktig arena for kortfilmen, men vi trenger kritisk refleksjon og ikke bare fokus på lett underholdning, mener han.
Pedersen påpeker ettertrykkelig at han ikke bare tror, men vet at Kortfilmfestivalen spiller en betydelig rolle for dokumentarister, animatører og kortfilmskapere. Ikke minst de unge får anledning til å vise sitt talent. I år ble 321 kortfilmer og musikkvideoer sendt inn til den norske kortfilmkonkurranse, og 77 av disse går videre i hovedkonkurransen. Også internasjonalt har festivalen en sterk stemme. Konkurransen for internasjonal kortfilm trekker filmskapere fra hele verden til festivalen.
Filmforbundets ambisjon under årets festival er å diskutere innhold og den faglige, dynamiske funksjonen. Han mener festivalen trenger en tydeligere programmering.
– Man kunne for eksempel hatt et rom for animert kortfilm, et rom for studentproduksjoner osv. Man må skille og lage klarere kategorier. Nå spriker alt, og publikum vet ikke hvordan de skal forholde seg til programmet, mener Pedersen.
Støfring mener også at man med hell kan lage et strammere program.
– Jeg savner litt eksklusivitet. Kinodokumentarer som allerede har blitt vist på norske kinoer må ut av programmet. It’s Hard to Be A Rockn’Roller hadde kinopremiere for 9 måneder siden, men skal likevel vises i Grimstad. Ellers bør trykket legges til helgen, slik at publikum får med seg det beste. I fjor ble for eksempel Trond Fausa Aurvågs film Alene men sammen vist torsdag før noen kom, og mandag da alle hadde dratt. Det var altså nesten ingen som fikk med seg denne kjempebra filmen. Folk risikerer å ikke få med seg de beste produksjonene fordi filmer ikke vises i kjernetiden som er fra torsdag til søndag, påpeker Støfring.
Støfring mener Grimstad har mye å lære av andre festivaler som er kulturelle pådrivere. Han trekker fem Bylarm er et godt eksempel på en festival som fyller en flerfoldig funksjon. Han ser ikke noen betenkeligheter med å flytte Kortfilmfestivalen fra Grimstad, på tross av at festivalen har vært der de siste 20 årene.
– Målet må være størst nedslagsfelt og blest både nasjonalt og internasjonalt. Et mål kan være å bli den viktigste kortfilmfestivalen i Norden. Festivalen skal være den viktigst budbringeren for kortfilmen, og det skjer ikke nødvendigvis ved å vise film i en kjeller i Grimstad. Festivalen kunne for eksempel vandret fra by til by. Det er ikke noe problem å transportere folkene og filmene. Festivalen huser bare om lag 600-700 gjester, sier Støfring.
Pedersen er klar for å diskutere festivalens fremtid.
–Det er 17 år siden første gang jeg var i Grimstad, og siden da har jeg vært der 9 ganger. Selv om vi nå skal debattere festivalens fremtid, er dette først og fremst en kjærlighetserklæring til en meget viktig kortfilmfestival, understreker Pedersen.
Debatten Kortfilmfestivalen 30 år – veien videre? er åpen for alle og finner sted i Apoteker-gården lørdag 16. juni kl. 18.30. 14.-19. juni går festivalen av stabelen i Grimstad for 20 gang.
Foto: Syndere i sommersol
