I forrige uke kritiserte Sverre Pedersen og Arild Støfring Kortfilmfestivalens programmering og struktur i Rushprint. Daglig leder i Kortfilmfestivalen, Torunn Nyen, tar til motmæle, men har forståelse for enkelte innvendinger.

«Festivalen må ikke vise norsk kortfilm kjønnsløst og tilfeldig. Vi må etablere de kritiske rommene for at Kortfilmfestivalen skal bli noe mer enn et sosialt event»,
var noe av kritikken som ble rettet mot Kortfilmfestivalen i Rushprint i forrige uke.

Leder av Kortfilmfestivalen, Torunn Nyen, kjenner seg ikke helt igjen i kritikken.

– Jeg forstår ikke hva for eksempel festivalprodusent Arild Støfring mener når han sier at Kortfilmfestivalen må være et spørsmål om kultur og kortfilm og ikke om Grimstad først og fremst, kommenterer Torunn Nyen og legger til:

– Jeg ser ærlig talt ingen motsetning mellom å være kulturell og å være i Grimstad. Det mener jeg er mulig. Når Kortfilmfestivalen nå går av stabelen i Grimstad for 20. gang, er det fordi vi er glade i byen. Den har en liten bykjerne og er en hyggelig ramme for festivalen.

Hun mener fint vært og festing ikke hindrer publikum i å se norsk kortfilm.

– Festival er også fest! Viktige ting skjer også utenfor kinosalen. Kontakter knyttes og avtaler inngås. Det er viktig for en bransjefestival, understreker hun.

I følge Nyen bekrefter publikumsundersøkelser at festivalpublikumet setter stor pris på å være i sørlandsbyen. Flytting av festivalen har blitt vurdert flere ganger de siste årene, men festivalledelsen har valgt å bli i Grimstad. Hun mener det er viktig at festivalen ikke drukner i en storby. Dette var et klart motiv da festivalen ble flyttet fra Trondheim til Grimstad i 1988.

Helga Fjordholm sitter i Kortfilmfestivalens programkomité. Hun ser styrken av å være i en mindre by, på tross av at kontakten med lokalbefolkningen er liten.

– I alle år har vi opplevd liten kontakt med lokalpublikumet. Det er de tilreisende som møtes, forklarer hun. Hun mener utfordringen er å få publikum inn i salene også når det ikke vises norsk kortfilm.

– Et klart mål er å få filmbransjen ned hit. Vi vil ikke stikke kjepper i hjulene for det sosiale aspektet, men utfordringen er å få folk inn i salene og til å delta på visninger og i debatter. Kinosalene er fulle når det vises norsk kortfilm, men de andre programmene trekker ikke. Dette er selvsagt en utfordring, sier hun.

Både Arild Støfring og Sverre Pedersen, forbundsleder i Norsk filmforbund, har gitt uttrykk for at ankepunktet ved Kortfilmfestivalen er programmets manglende eksklusivitet og struktur. Nyen har forståelse for innvendingene mot festivalprogrammet.

– Eksklusiviteten, det å ha eksklusiv rett til premiere, er et tema vi diskuterer hvert år. For festivalens forfengelighet hadde det vært stas å være først ute. Også innad i Kortfilmfestivalen er det delte meninger om hvordan programmet bør være. Det er både fordeler og ulemper ved å være eksklusive. Eksklusiviteten kan by på problemer for regissører og produsenter, forklarer hun.

Fjordholm påpeker at Kortfilmfestivalen har tenkt stikk motsatt av Pedersen. De har ikke ønsket å lage et program med klarere rom.

– Det er vanskelig å lage klare kategorier. Filmene overlapper og det er mye hybridisering mellom genre og uttrykk. Vi var valgt å presentere filmene slik de er, og ønsker ikke å sette filmene i enda klarere båser, forklarer hun.

Det er forhåndsjuyen som setter sammen programmet. I følge Nyen har forhåndsjuryen forholdsvis frie tøyler og er ikke underlagt strenge føringer av festivalledelsen. Fjordholm mener festivalen er for liten til å kreve at filmene ikke skal ha vært vist før, selv om de har muligheten til det.

– Det er ikke alltid en filmskaper eller produsent kan velge. De tar de visningsmulighetene som byr seg. Hadde vi ekskludert film som har blitt vist tidligere, hadde det gått ut over kvaliteten i programmet, mener hun.

I år har Kortfilmfestivalen et spesielt fokus på norsk animasjon i programmet. Dette skyldes ikke bare at animatøren Kine Aune startet festivalen for 30 år siden. På fjorårets festival kom det frem at arbeidsforholdene for norske animatører er ekstremt vanskelige.

– Vi bestemte oss for å sette fokus på animasjon i år. Dessverre var det relativt få animasjonsfilmer sendt inn til forhåndsjuryen, men jeg tror resultatet har blitt bra likevel, sier Fjordholm.

Nyen ser frem til en forhåpentligvis fruktbar debatt om norsk animasjon. Penga eller livet! Norsk animasjonsfilm – til hvilken pris? ledes av Norsk filmforbund og Foreningen for animert film (NAFF).

Om årets programposter tilfredsstiller festivalpublikumet vil tiden vise.

– Det er vanskelig å se om et program slår an på forhånd. Selvfølgelig håper vi det innfrir forventningene. Evaluering skjer i august, avslutter Fjordholm.

Foto: Salmer fra kjøkkenet

[LINK]