Hvilke filmpriser er de viktigste?

Hvilke filmpriser er de viktigste?

Det er tid for utdeling av Oscarprisen – den mest selvforherligende av alle filmpriser. Hva forteller det enorme antallet priser som bransjen deler ut hvert år om bransjen selv? Og hvilke priser er viktigst?

Hva skjuler seg bak forhenget til KUD og NFI?

Hva skjuler seg bak forhenget til KUD og NFI?

Er det mulig for en kulturminister og en redaktør for en fagpublikasjon å ha en meningsfull debatt, undrer Rushprints redaktør Kjetil Lismoen. Han stusser over ministerens vranglesning av hans innlegg om armlengdes avstand.

Armlengde til besvær.

Armlengde til besvær.

De fleste er i utgangspunktet for mindre politisk styring og større uavhengighet for kunsten. Men ingen vil gi slipp på sin makt – heller ikke Norsk filminstitutt. I vente på departementets behandling av endringsforslaget av Kulturloven, ser Rushprints redaktør nærmere på armlengdes avstand innen filmfeltet.

Den nødstilte spillefilmen.

Den nødstilte spillefilmen.

Fra å være filmbransjens dominerende storesøster er spillefilmen plutselig blitt dens nødstilte lillesøster, om vi skal tro NFI. Vil de nye ekstrabevilgningene kunne avhjelpe? Rushprints redaktør forsøker samtidig å dekode den siste tidens interne konfliktlinjer i bransjen.

Hvorfor vi ikke kan gi slipp på Blücher.

Hvorfor vi ikke kan gi slipp på Blücher.

Debatten om tildelingene til to nye filmer om senkingen av krigsskipet Blücher har forståelig nok fått mye oppmerksomhet og kritikk. Men filmer om krigsårene handler ikke bare om krigen – de utgjør en sjanger norske filmskapere kunne utforsket enda mer.

Vår allmektige kringkaster.

Vår allmektige kringkaster.

Både «Gitt bort», «Makta» og «Ingen elsker Bamsegutt» gjenspeiler NRKs unike posisjon som kringkaster, på godt og vondt. Ingen kan utøve mer markedsmakt enn NRK – og ingen må tåle hardere kritikk når det går galt.

Vårt audiovisuelle hjerteblod.

Vårt audiovisuelle hjerteblod.

Dagbladet har droppet filmanmeldelser og VG har plass til færre. Kanskje er anmelderiet på vei ut. Men mer enn noen gang trenger vi en våken dagspresse som følger det audiovisuelle feltet.

Vil «Makta» bane veien for større dristighet?

Vil «Makta» bane veien for større dristighet?

«Makta» har gitt oss et nasjonalt samlende drama vi ikke lenger trodde var mulig i en fragmentert medietid. Forteller det aller mest om NRKs unike posisjon, eller kan vi se fram til flere nyvinninger innen norsk seriedrama framover?

Bradley Coopers nese.

Bradley Coopers nese.

Internasjonale festivaler vil ikke vise hvite europeeres filmer om koloniserte folkegrupper, mens Hollywood på nytt får kritikk for manglende etnisk mangfold. Hva forteller det oss om hvor debatten om representasjon nå befinner seg?

Når vi pynter oss med debatt.

Når vi pynter oss med debatt.

Om direktør Kjersti Mo og Norsk filminstitutt heretter skal være en pådriver i debattene, inntar hun en problematisk rolle. Hvem vil vel havne i konfrontasjon med regjeringens forvaltningsorgan som har hele pengesekken som ris bak speilet?

Å holde troll på avstand.

Å holde troll på avstand.

Roar Uthaug har selvsagt rett: Ved å utelate strømmefilmer som Troll mister Amandaprisen relevans overfor det store publikummet. Men Netflix sin suverene holdning skaper heller ikke godt samarbeidsklima.

Hva betyr streiken for oss?

Hva betyr streiken for oss?

Det er ikke i den norske bransjens interesse at strømmetjenestene og studioene går seirende ut av den pågående streiken i Hollywood. Om ikke strømmerne og studioene kan gi sine samarbeidspartnere rimelige vilkår der, er det ikke noe som tilsier at de vil gi oss det her.

Tilbake til normalen?

Tilbake til normalen?

Filmindustrien i Cannes greide for en stakket stund å frigjøre seg fra tanken på streik, strømming og kunstig intelligens, for å la festivalen gi oss hva den er best på. Kanskje var fraværet av norske filmer bare et tegn på at vi er på vei tilbake til normalen fra før pandemien.

Hva slags ytringskultur har vi?

Hva slags ytringskultur har vi?

Filmbransjens selvpålagte taushetskultur er en åpenbar trussel mot ytringsfriheten. Norsk filminstitutts manglende bevissthet om sin egen rolle, gjør vondt verre.

Vår nostalgi for kinoen.

Vår nostalgi for kinoen.

Det er forståelig av historiske grunner at mange fortsatt tillegger kinofilmen større kulturell betydning enn tv- og strømmeproduksjoner. Men det gjør oss samtidig blinde for de nybrottene som faktisk utrettes innen andre formater.

MENY