NRK vil ikke forhandle med en profesjonell aktør om rettigheter, men med hver enkelt filmarbeider som ikke har forutsetning for å forstå den moderne teknologiens kompliserte rettighetsbilde, sier Bjørn Brem, advokat i Filmforbundet. – Hva er motivasjonen til NRK for ikke å samarbeide med det eksterne miljøet?
Rettigheter til evig tid. Smak på den formuleringen, sier Bjørn Brem, advokat i Norsk Filmforbund. I en uvanlig vending har NRK valgt å bryte med forventet praksis om å forhandle om rettigheter med profesjonelle fagforbund og forvaltningsorganisasjoner og vil isteden sette seg ned med hver enkelt filmarbeider. Fagforeningsknusing har noen kalt det. Å rette en revolver mot filmarbeiderne, er måten Brem beskriver det, og viser til en rekke forsøk fra NRK på å presse filmarbeiderne som er tilknyttet NRK-produksjonen Hjemmebane.
– Vi er selvsagt ikke motstander av utnyttelse av rettighetene for NRKs egne plattformer, men de kan ikke kreve at filmarbeidere skal si fra seg rettigheter for evig tid uten at de vet hva slags utnyttelse dette handler om. NRK vil ikke forhandle med en profesjonell aktør som kan håndtere rettigheter, men hver enkelt filmarbeider som ikke kan det. Ingen filmarbeider kan forventes å ha kompetanse til å beregne verdien av de nye rettighetene, enten det er via NRK-appen med strømmeteknologi, direkte-tv og On Demand, viderelenking av apper, utnyttelse på sosiale medier, YouTube med mere.
Ved å insistere på denne framgangsmåten, går NRK mot EUs regelverk, mot det nye lovforslaget fra Kulturdepartementet om rimelig vederlag og mot hele fagforeningskonstruksjonen – og sist, men ikke minst: mot det de selv sier i høringssvaret til regjeringen, mener Brem.
– Skal vi ha en sterk åndsverklov og la de profesjonelle fagforbundene forhandle? NRK sier nei takk til begge deler, noe som gjør at produksjonene til NRK må tas bort fra nett-tv. Det gjør at NRK i øyeblikket fremstår som Nordens dårligste rettighetsforvalter. Det er ikke uten grunn at vi får støtte fra våre nordiske søsterorganisasjoner, hvor det blant annet uttrykkes stor bekymring for at det er en statlig eid allmennkringkaster som går i spissen for et slikt kraftig opphavsrettsangrep.
SPLITT OG HERSK
Den konkrete produksjonen som har utløst konflikten, Hjemmebane, begynte for ni måneder siden. I den perioden har Filmforbundet prøvd å finne en løsning, sier Brem.
– Vi har holdt på lenge og foreslått en løsning som alle andre aktører i det norske film- og tv-markedet har akseptert. Det er samme løsningen vi ble enige med Virke Produsentforeningen om. Vi sier at vi ønsker like rettigheter for likt arbeid, enten det er eksternt eller internt. Jeg ser ikke noe urimelig i det. Vi krever at vi skal sette oss ned som profesjonelle aktører, og ikke spille kynisk på en brutal maktbalanse.
Filmarbeiderne er profesjonelle i sin jobb, men de er ikke profesjonelle rettighetsforvaltere. Derfor har Filmforbundets medlemmer under et enstemmig årsmøtevedtak bestemt at Filmforbundet og F©R skal håndtere dette på vegne av dem – akkurat slik Norwaco og Tono og andre organisasjoner håndtere det for andre.
– I utgangspunktet ba vi Norwaco og NRK om å forhandle. De har en avtale fra før, om On demand-utnyttelse på NRKs egne plattformer, og de kan lage en ny, slik de for eksempel har gjort i Danmark mellom Copydan og DR. Norwaco og NRK har funnet ut av ting sammen før også på dette området. Men så sier NRK at de ikke vil forhandle med Norwaco om disse fremtidige produksjonene før de har funnet ut av det med rettighetsforbundene. Og da står vi her og sier at ok, vi gjør gjerne en avtale. Men da svarer NRK at de ikke vil forhandle med rettighetsforbundene, men med hver enkelt rettighetshaver.
Dette er en tilnærming som minner mest om klassisk splitt og hersk, mener Brem. NRK setter Filmforbundets medlemmer under sterkt press. De får tilbud om å takke ja til en jobb på kort tid og uten fagforbund i ryggen. En annen metode er å true med å ta produksjoner av sendeskjemaet og ”dumpe” de til internasjonale strømmetjenester.
– På Mammon har NRK en tariffavtale med Norsk Sceneinstruktørforening som kanalen mener nå har ”falt bort”. Hovedregelen etter loven er at avtalen fortsatt gjelder, men dette skal avgjøres av Arbeidsretten onsdag og torsdag denne uke. I tariffavtalen er det lagt opp til at NRK kan kjøpe mer utnyttelse av rettighetene om kanalen ønsker det, fra fire uker etter siste episode. Norsk Sceneinstruktørforening tilbød NRK en slik avtale. NRK svarte at om kanalen ikke får rettighetene for evig tid, så tar de heller produksjonen av nett og selger den billig til Netflix. På den måten er det ingen som får noe ut av det.
FORSKJELLSBEHANDLING AV STAB
Som den suverent sterkeste forhandlingstekniske aktøren utnytter NRK sin maktposisjon kynisk, mener Brem. Det sammen med forsøket på å tre en journalistavtale over filmarbeidere som jobber med fiksjon.
– Filmarbeiderne må tilpasse seg en avtale som ikke passer deres fagfunksjon, de er jo ikke journalister. En filmfotograf vil ha andre type rettigheter enn en skrivende journalist, for eksempel.
Kravene fra NRK fører til en forskjellsbehandling av staben på de egenproduksjonene som co-produseres mellom NRK og et produksjonsselskap. Staben som er ansatt av produksjonsselskapet får gode vilkår etter Filmforbundets avtale med Virke Produsentforeningen, mens staben som tilknyttes NRK får dårligere vilkår fordi det der ikke finnes noen kollektiv avtale mellom NRK og Filmforbundet.
– Vi gjorde oppmerksom på at her hadde vi en ryddig avtale med de eksterne produsentene, men våre medlemmer har forstått det slik at NRK ville ha dem over der hvor det ikke foreligger noen slik avtale. Når NRK legger opp til en sånn måte å produsere på, ender man opp i en situasjon hvor halvparten av staben har andre og bedre vilkår, mens resten tilbys journalistvilkår. Til sammenlikning opererer SVT i Sverige med samme vilkår for alle innenfor samme virkeområde, enten man legger produksjonen ut eller produserer inne hos SVT. Så hvordan skal NRK få dette til å gå opp? Om man jobber på en produksjon for Motlys, skal det da være ulike vilkår for de produsenten ansetter eksternt og de NRK ansetter internt? Skal den ene fotografen få betalt for opphavsrett, mens den andre ikke skal få det?
NRK har vinglet veldig i disse spørsmålene, før de landet på den nåværende linjen, mener Brem.
– Det kan virke som det er en splid innad i NRK. Ledelsen ønsker å kutte kostnader, mens dramasjefen fortsetter med å forsøke å holde liv i NRK Drama, og det vil jeg berømme ham for. Det ønsker vi også. Men ikke hvis det skal gå på bekostning av medlemmene våre. Vi oppfatter at dramasjefen og de på huset forstår vår sak, mens ledelsen i NRK foreløpig viser liten forståelse, sier Brem. Til det vil jeg sitere en dyktig, dansk advokat: «Det aller beste er det godes verste fiende.» Vi må kunne snakke sammen om rimelige vilkår.
Brem mener at NRK-ledelsens holdninger må føre til at politikerne ser nærmere på hva som kan kreves av et NRK som finansieres av lisensbetalerne.
– NRK hevder at allmennkringkasteroppdraget tilsier at de skal ha rettigheter til evig tid. Står det i NRK-plakaten og vedtektene? Nei, der står det sju dagers arkiv. Så hevder de at Kulturdepartementet pålegger dem dette, men det har Kulturdepartementet skriftlig avkreftet. Det var mye diskusjon om NRK Drama for noen år siden, og særlig ble det understreket at avdelingen måtte samarbeide med eksternbransjen og tilpasse seg denne og gi rimelige vilkår. Det åpner ikke NRK for, tvert imot. Så hva er egentlig motivasjonen til NRK for ikke å samarbeide med det eksterne miljøet?
Les også:
NRK vil ikke forhandle med en profesjonell aktør om rettigheter, men med hver enkelt filmarbeider som ikke har forutsetning for å forstå den moderne teknologiens kompliserte rettighetsbilde, sier Bjørn Brem, advokat i Filmforbundet. – Hva er motivasjonen til NRK for ikke å samarbeide med det eksterne miljøet?
Rettigheter til evig tid. Smak på den formuleringen, sier Bjørn Brem, advokat i Norsk Filmforbund. I en uvanlig vending har NRK valgt å bryte med forventet praksis om å forhandle om rettigheter med profesjonelle fagforbund og forvaltningsorganisasjoner og vil isteden sette seg ned med hver enkelt filmarbeider. Fagforeningsknusing har noen kalt det. Å rette en revolver mot filmarbeiderne, er måten Brem beskriver det, og viser til en rekke forsøk fra NRK på å presse filmarbeiderne som er tilknyttet NRK-produksjonen Hjemmebane.
– Vi er selvsagt ikke motstander av utnyttelse av rettighetene for NRKs egne plattformer, men de kan ikke kreve at filmarbeidere skal si fra seg rettigheter for evig tid uten at de vet hva slags utnyttelse dette handler om. NRK vil ikke forhandle med en profesjonell aktør som kan håndtere rettigheter, men hver enkelt filmarbeider som ikke kan det. Ingen filmarbeider kan forventes å ha kompetanse til å beregne verdien av de nye rettighetene, enten det er via NRK-appen med strømmeteknologi, direkte-tv og On Demand, viderelenking av apper, utnyttelse på sosiale medier, YouTube med mere.
Ved å insistere på denne framgangsmåten, går NRK mot EUs regelverk, mot det nye lovforslaget fra Kulturdepartementet om rimelig vederlag og mot hele fagforeningskonstruksjonen – og sist, men ikke minst: mot det de selv sier i høringssvaret til regjeringen, mener Brem.
– Skal vi ha en sterk åndsverklov og la de profesjonelle fagforbundene forhandle? NRK sier nei takk til begge deler, noe som gjør at produksjonene til NRK må tas bort fra nett-tv. Det gjør at NRK i øyeblikket fremstår som Nordens dårligste rettighetsforvalter. Det er ikke uten grunn at vi får støtte fra våre nordiske søsterorganisasjoner, hvor det blant annet uttrykkes stor bekymring for at det er en statlig eid allmennkringkaster som går i spissen for et slikt kraftig opphavsrettsangrep.
SPLITT OG HERSK
Den konkrete produksjonen som har utløst konflikten, Hjemmebane, begynte for ni måneder siden. I den perioden har Filmforbundet prøvd å finne en løsning, sier Brem.
– Vi har holdt på lenge og foreslått en løsning som alle andre aktører i det norske film- og tv-markedet har akseptert. Det er samme løsningen vi ble enige med Virke Produsentforeningen om. Vi sier at vi ønsker like rettigheter for likt arbeid, enten det er eksternt eller internt. Jeg ser ikke noe urimelig i det. Vi krever at vi skal sette oss ned som profesjonelle aktører, og ikke spille kynisk på en brutal maktbalanse.
Filmarbeiderne er profesjonelle i sin jobb, men de er ikke profesjonelle rettighetsforvaltere. Derfor har Filmforbundets medlemmer under et enstemmig årsmøtevedtak bestemt at Filmforbundet og F©R skal håndtere dette på vegne av dem – akkurat slik Norwaco og Tono og andre organisasjoner håndtere det for andre.
– I utgangspunktet ba vi Norwaco og NRK om å forhandle. De har en avtale fra før, om On demand-utnyttelse på NRKs egne plattformer, og de kan lage en ny, slik de for eksempel har gjort i Danmark mellom Copydan og DR. Norwaco og NRK har funnet ut av ting sammen før også på dette området. Men så sier NRK at de ikke vil forhandle med Norwaco om disse fremtidige produksjonene før de har funnet ut av det med rettighetsforbundene. Og da står vi her og sier at ok, vi gjør gjerne en avtale. Men da svarer NRK at de ikke vil forhandle med rettighetsforbundene, men med hver enkelt rettighetshaver.
Dette er en tilnærming som minner mest om klassisk splitt og hersk, mener Brem. NRK setter Filmforbundets medlemmer under sterkt press. De får tilbud om å takke ja til en jobb på kort tid og uten fagforbund i ryggen. En annen metode er å true med å ta produksjoner av sendeskjemaet og ”dumpe” de til internasjonale strømmetjenester.
– På Mammon har NRK en tariffavtale med Norsk Sceneinstruktørforening som kanalen mener nå har ”falt bort”. Hovedregelen etter loven er at avtalen fortsatt gjelder, men dette skal avgjøres av Arbeidsretten onsdag og torsdag denne uke. I tariffavtalen er det lagt opp til at NRK kan kjøpe mer utnyttelse av rettighetene om kanalen ønsker det, fra fire uker etter siste episode. Norsk Sceneinstruktørforening tilbød NRK en slik avtale. NRK svarte at om kanalen ikke får rettighetene for evig tid, så tar de heller produksjonen av nett og selger den billig til Netflix. På den måten er det ingen som får noe ut av det.
FORSKJELLSBEHANDLING AV STAB
Som den suverent sterkeste forhandlingstekniske aktøren utnytter NRK sin maktposisjon kynisk, mener Brem. Det sammen med forsøket på å tre en journalistavtale over filmarbeidere som jobber med fiksjon.
– Filmarbeiderne må tilpasse seg en avtale som ikke passer deres fagfunksjon, de er jo ikke journalister. En filmfotograf vil ha andre type rettigheter enn en skrivende journalist, for eksempel.
Kravene fra NRK fører til en forskjellsbehandling av staben på de egenproduksjonene som co-produseres mellom NRK og et produksjonsselskap. Staben som er ansatt av produksjonsselskapet får gode vilkår etter Filmforbundets avtale med Virke Produsentforeningen, mens staben som tilknyttes NRK får dårligere vilkår fordi det der ikke finnes noen kollektiv avtale mellom NRK og Filmforbundet.
– Vi gjorde oppmerksom på at her hadde vi en ryddig avtale med de eksterne produsentene, men våre medlemmer har forstått det slik at NRK ville ha dem over der hvor det ikke foreligger noen slik avtale. Når NRK legger opp til en sånn måte å produsere på, ender man opp i en situasjon hvor halvparten av staben har andre og bedre vilkår, mens resten tilbys journalistvilkår. Til sammenlikning opererer SVT i Sverige med samme vilkår for alle innenfor samme virkeområde, enten man legger produksjonen ut eller produserer inne hos SVT. Så hvordan skal NRK få dette til å gå opp? Om man jobber på en produksjon for Motlys, skal det da være ulike vilkår for de produsenten ansetter eksternt og de NRK ansetter internt? Skal den ene fotografen få betalt for opphavsrett, mens den andre ikke skal få det?
NRK har vinglet veldig i disse spørsmålene, før de landet på den nåværende linjen, mener Brem.
– Det kan virke som det er en splid innad i NRK. Ledelsen ønsker å kutte kostnader, mens dramasjefen fortsetter med å forsøke å holde liv i NRK Drama, og det vil jeg berømme ham for. Det ønsker vi også. Men ikke hvis det skal gå på bekostning av medlemmene våre. Vi oppfatter at dramasjefen og de på huset forstår vår sak, mens ledelsen i NRK foreløpig viser liten forståelse, sier Brem. Til det vil jeg sitere en dyktig, dansk advokat: «Det aller beste er det godes verste fiende.» Vi må kunne snakke sammen om rimelige vilkår.
Brem mener at NRK-ledelsens holdninger må føre til at politikerne ser nærmere på hva som kan kreves av et NRK som finansieres av lisensbetalerne.
– NRK hevder at allmennkringkasteroppdraget tilsier at de skal ha rettigheter til evig tid. Står det i NRK-plakaten og vedtektene? Nei, der står det sju dagers arkiv. Så hevder de at Kulturdepartementet pålegger dem dette, men det har Kulturdepartementet skriftlig avkreftet. Det var mye diskusjon om NRK Drama for noen år siden, og særlig ble det understreket at avdelingen måtte samarbeide med eksternbransjen og tilpasse seg denne og gi rimelige vilkår. Det åpner ikke NRK for, tvert imot. Så hva er egentlig motivasjonen til NRK for ikke å samarbeide med det eksterne miljøet?
Les også:
