En gledelig ny tendens er at grensa mellom eksperimentell kortfilm og kunstfilm blir mer flytende, særlig når det gjelder arena for hvor filmene kan vises. Når Stenersenmuseet idag åpner en utstilling med norsk eksperimentell fra perioden 1969 til 1990 er spekteret gledelig bredt, såvel i sjanger som hvilke filmskapere vi møter.

De eldste godbitene omfatter kortfilmer som Pål Bang Hansens How I Became an Art Collector Without Really Trying (1966, 10 min), Arild Kristos Undergrunnen (1966, 12 min) og Kristoball (1967, 11 min), X-regissør Oddvar Einarsons debutfilm Odyssé 68 (1968, 6 min), samt 3 filmer av Anja Breien: Murer rundt fengslet (1972, 12 min), Herbergister (1973, 20 min) og Gamle (1975, 33 min). Vi finner flere av de gamle Oslo-dokumentarene som ble finansiert av Oslo Kinematografer, f.eks. Byens bad (1952, 13 min) av Erik Borge. Borge var leder for Norsk Film gjennom tre tiår og spillefilmregissør av kommersielle suksesser som Trost i taklampa, men er på utstillingen representert også med Nedfall (1964, 11 min), i ettertid regnet som Norges første frie, kunstneriske kortfilm.

Fra 1970- og 1980-tallet finner vi protestfilmer som La elva leve-regissør Bredo Greves Den fine pelskåpa di (1977, 16 min) og mer kunstnerisk orienterte filmer som Knut Erik Jensens og Birger Amundsens Kald verden (1986, 13 min) og hele tre filmer av Morten Skallerud: Den hvite streken (1978, 3 min), Fotspor av en kjærlighetshistorie (1981, 3 min) og Vintersolverv (1984, 1 min).

Det er også mye annet spennende på utstillingen, som strekker seg over hele to etasjer i Stenersenmuseet (i trappa under Konserthuset og Vika kino, til opplysning for dem som ikke er ivrige museumsgjengere). Det sentrale trapperommet er i tillegg satt av til 10 videoportretter av enkeltkunstnere. Fullstendig liste over deltakende filmskapere her. Ta turen – enten i kveld fra kl 18 for å drikke vin med fiffen, eller en annet dag i ro og mak. Utstillingen står én måned, fram til 2. mai.