Frost/Nixon (premiere på fredag) er basert på et skuespill av Peter Morgan som tar utgangspunkt i tv-verten David Frosts intervju med Nixon i 1977 – tre år etter at Nixon måtte gå av som president etter Watergate-skandalen. Som det står i anmeldelsen på Rushprint.no i dag, tilhører denne filmen Frank Langella som kanskje her leverer sin sterkeste rolleprestasjon i karrieren.
Intervjuet Frost gjorde med Nixon ble en formidabel internasjonal tv-begivenhet. I filmen skildres intervjuene som en duell mellom to menn som hadde skapt seg stor fallhøyde – Nixon måtte rehabilitere seg i amerikanernes øyne, Frost trengte sårt et journalistisk scoop for å fremme karrieren. Selv om det var Frost som gikk av med "seieren" – Nixon ble ikke rehabilitert gjennom intervjuene, snarere tvertimot – så er det Langella/Nixon som er den klare vinneren i filmen (og i årets Oscar-oppløp).
Men hvor interessant kan et tv-intervju bli som helaftens kinofilm? Regissør Ron Howard tar selvsagt dramaturgiske snarveier mellom de kjedelige partiene (ventingen, forhandlingene) og makter i samspill med Langella å tilføre filmen en skarp nok nerve. Jeg ble i hvert fall sittende naglet til kinosetet i store deler av filmen, selv om jeg må innrømme at jeg ikke lot meg engasjerte særlig av Frosts kamp for å få sitt scoop.
Nedenunder har jeg lagt ut klipp fra både originalopptakene og filmen som kan illustrere noe av utfordringen ved å "adaptere" tv-intervjuer: (Oppdatering: Halvannen time av intervjuene er også lagt ut på Google Video: Sir David Frost Watergate Interviews)
Intervju med Ron Howard og skuespillerne:
Offisiell trailer: