Foto: Sigrun Dancke Skaare

Bare for noen uker siden ble de første studentene på Den norske filmskolens nye studie Master i audiovisuell fortelling introdusert for bransje og offentlighet på Filmens Hus i Oslo. Men studentene har åpenbart ikke noe behov for å forsvinne fra offentligheten med det første. I går sendte de et brev til Familie-­ og kulturkomiteen på Stortinget der de slår ring rundt Cinemateket i Oslo. De understreker betydningen av Cinemateket som ressurs for kommende filmgenerasjoner og viktigheten av at det blir værende på Filmens Hus.

“Vi som studenter ved masterstudiet er tatt opp for å kunne studere filmkunst på et avansert nivå. Et statlig drevet Cinematek, som kan drives innenfor økonomiske sikre rammer, er en nødvendig ressurs for vår utdannelse, og for fremtiden til skapende filmgenerasjoner og ikke minst for et publikum for den gode og viktige filmen”, skriver studentene.

Les brevet i sin helhet her: 

Familie- og kulturkomiteen Stortinget

0026 Oslo

Kopi: Kulturdepartementet, Norsk filminstitutt

Oslo, 16. 9. 2015

Som de første studentene på det nyopprettede studiet «Master i audiovisuell fortelling” (Master of Fine Arts) på Den norske filmskolen/Høgskolen i Lillehammer, er vi glade over å ha fått muligheten til å gjennomføre deler av våre studier på Filmens hus, selve hjertet av kultur-­ og filmbyen Oslo.

Med den nye filmmeldingen, St.  Meld. 30 ”En framtidsrettet filmpolitikk” har vi forstått at fremtiden til det statlige Cinemateket er usikker. Filmmeldingen henviser til at cinematekdrift ikke nødvendigvis skal være en statlig oppgave og foreslås drevet privat eller i lokaler utenfor Filmens hus. Som filmstudenter vil vi på det sterkeste understreke viktigheten av å beholde et statlig cinematek.

Et cinematek er i sin natur en formidler av en kulturell filmarv, formidler av film som ikke finner et marked på ordinær kino og en nødvendig ressurs for den kommende filmgenerasjonen. Uten Cinemateket, den unike samlingen og programmet, de topp utstyrte kinosalene og kunnskapsrike medarbeidere, mister vi tilgang til grunnleggende fasiliteter som er essensielle for å få en god forståelse av film og filmhistorien.

Cinemateket bør ikke skilles ut fra Filmens hus, og bør heller ikke være avhengig av kommersielle krefter for å utføre sine oppgaver. Cinemateket og dets oppgaver bør tas alvorlig og er i høyeste grad en statlig oppgave på linje med Den norske Opera, Nasjonalteatret og Nasjonalmuseet for kunst.   Alle kulturnasjoner i Europa forvalter sin nasjonale filmarv og har cinematek som kan nå ut til et kulturinteressert publikum med denne arven.

Vi som studenter ved masterstudiet er tatt opp for å kunne studere filmkunst på et avansert nivå. Et statlig drevet Cinematek, som kan drives innenfor økonomiske sikre rammer, er en nødvendig ressurs for vår utdannelse, og for fremtiden til skapende filmgenerasjoner og ikke minst for et publikufor den gode og viktige filmen.

Vennlig  hilsen

Kull 1, Master i audiovisuell fortelling

Bård Røssevoll, Magnus Meyer Arnesen, Lya Guerra, Kristian Landmark, Magnus Kristiansen, Henrik Martin Dahlsbakken, Tamas Bohacs, Jaak Ollino, David Stephen Grant, Alan Antonio Gutiérrez Frausto, Gyda Velvin Myklebust