«Tre fedre» og andre norske dokumentarer i Thessaloniki.

«Tre fedre» og andre norske dokumentarer i Thessaloniki.

Denne uka hadde både «Tre fedre» og barnedokumentaren «Salto, pus og den døde fisken» verdenspremiere på dokumentarfestivalen i Thessaloniki. Aleksander Huser ser nærmere på de norske filmene på programmet, som også inkluderer BIFF-vinneren «Pet Farm» og de profilerte samproduksjonene «Folktales» og «The Dating Game» – med mer.

Foto fra «Tre fedre».

Denne helgen avsluttes den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Thessaloniki, med flere norske filmer og samproduksjoner på programmet. 

Blant dem er Pet Farm, Folktales, The Dating Game og With Grace som i disse dager er å se på Human internasjonale dokumentarfilmfestival i Oslo, som også varer ut inneværende helg. Kommende uke vises de tre førstnevnte dessuten på Kosmorama internasjonale filmfestival i Trondheim (17.-23. mars). 

Og ikke minst kunne den greske dokumentarfestivalen by på verdenspremierer på de norske filmene Tre fedre og barnedokumentaren Salto, pus og den døde fisken. 

Tre fedre.

Trippelt farsforhold og ensom reveoppdrett

Even G. Benestad og August B. Hanssens Tre fedre, med internasjonal tittel Fatherhood, møtte for få dager siden sitt aller første publikum på festivalen i Thessaloniki. 

Den Indie Film-produserte dokumentaren portretterer tre menn som lever i et flerpartnerskap og er i ferd med å bli foreldre, hvorav en av dem er transmann og bærer fram barnet. Grunnet den tidligere steriliseringspraksisen ved kjønnsbekreftende operasjoner i Norge, har svangerskapet imidlertid vært avhengig av blant annet assistert befruktning. Utover belastningen dette har medført og den juridiske kampen for pasientskadeerstatning i så måte, vektlegger Tre fedre de for mange gjenkjennelige sidene ved mennenes forhold og livssituasjon, og er passende nok omtalt som «a straight story about a queer family». 

Filmen gir ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål som melder seg om å være tre med omsorg for et barn. Med terrorangrepet mot skeive i Norge som dunkelt bakteppe, oppleves det like fullt som et riktig valg at dokumentarens hovedanliggende er å få fram at de tre mennenes forhold inn i den forestående foreldrerollen synes å være både harmonisk og velfungerende. Selv om de i antall ikke følger den etablerte normen for parforhold, framstår de rett og slett som langt mer normale enn mange nok vil forestille seg, og med det vil mange kjenne på sine forutinntatte holdninger i møte med filmen. Tre fedre et varmt familieportrett med svært sympatiske hovedkarakterer og en høyst betimelig agenda om nettopp å bryte ned fordommer. 

Tre fedre vises i programmet Open Horizons, som ikke er et eget konkurranseprogram, men konkurrerer om publikumspris og LHBT-prisen Mermaid Award. 

I samme program vises Vibeke Løkkebergs The Long Road to the Director’s Chair, bestående av dokumentaropptak filmskaperen gjorde på et kvinnefilmseminar i Berlin i 1973, som i forrige måned hadde verdenspremiere på den internasjonale filmfestivalen i samme by. (Les mer om filmen i vår første rapport fra Berlinalen.) The Long Road to the Director’s Chair blir for øvrig også å se på årets utgave av Kosmorama-festivalen i Trondheim, der den har sin norske premiere.

Finn og Martin A. Walthers første langdokumentar Pet Farm, som vant prisen for beste norske dokumentar på filmfestivalen i Bergen (BIFF) i høst, deltar på sin side i Newcomers Competition, og har internasjonal premiere på Thessaloniki-festivalen. (Oppdatering 17. mars: Pet Farm mottok hederlig omtale av Newcomers-konkurransens jury da prisene ble delt ut søndag.)

Filmen handler om en mann i 40-årene i Oppdal, som blant de mange nedlagte pelsdyrfarmene i området ønsker å drive oppdrett av rev for et potensielt kjæledyrsmarked. Dette er ingen hjertevarmende «feelgood»-film om tradisjonell gårdsdrift i tråd med den nylige Sau og til dels Brødrene Johansen, men isteden en skildring av et individ som kjemper mot systemet, også i retten, for å realisere sin livslange drøm. Pet Farm stiller tankevekkende spørsmål om vårt forhold til dyr og dyrehold, samtidig som den i sin kjerne handler om utenforskap og ensomhet. De to filmskaperbrødrene kommer imponerende tett på hovedpersonen, som følges gjennom flere år i denne velfortalte, melankolske og på noen vis bittersøte dokumentaren. 

Pet Farm.

Barnedokumentarer med sjarm og alvor

Også den norske dokumentaren Salto, pus og den døde fisken, som har internasjonal tittel Small Dogs Bark Loud, hadde verdenspremiere på dokumentarfilmfestivalen i Thessaloniki. Den vises i seksjonen Nextgen, med filmer som omhandler og fortrinnsvis er laget for barn og ungdom.  

Regissør Nora Nivedita Tvedts første helaftens dokumentar forteller om 12 år gamle Tuni som nylig har mistet storebroren Håkon til selvmord, i tillegg til at moren er diagnostisert med uhelbredelig kreft. Kort etter broren gikk bort fikk Tuni hunden Salto, og i denne kreative barnedokumentaren er Salto og familiens katt stemmelagt av Jan Gunnar Røise og Hilde Lyrån, mens et ytterligere lag av skuespillere gir stemme til andre dyr. Handlingen sentrerer seg rundt en «bucket list» med oppgaver hovedpersonen bestemmer seg for å utføre, der den siste og mest utfordrende er å besøke brorens grav.

Salto, pus og den døde fisken er produsert av Løv Film, og er en svært sjarmerende dokumentar som på lekent, medrivende og samtidig ettertenksomt vis evner å formidle vanskelig tematikk til en ung målgruppe. 

Filmen er ikke det eneste norske bidraget programseksjonen Nextgen. Her deltar også den halvtime lange dokumentaren With Grace, regissert av Dina Mwende og Julia Dahr, som hadde verdenspremiere på den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) i fjor. 

Den norsk/kenyanske filmen er produsert av Differ Media, og lar den unge jenta Grace selv berette en alvorlig, men på samme tid munter og håpefull historie om sin families utfordringer med klimaendringer og økende tørke på den kenyanske landsbygda – og deres relativt enkle, men tilsynelatende velfungerende grep i møte med dette. Filmen omhandler temaer Julia Dahr også har tatt for seg i tidligere filmer, men her med en tilnærming som har gode forutsetninger til å appellere til sin unge målgruppe. 

Blant de korte barne- og ungdomsdokumentarene i Nextgen-programmet er i tillegg danske Kaspar Astrup Schröders The Venetian Twins, som er medprodusert av norske Relation04 Media ved Knut Skoglund og Karl Emil Rikardsen. Denne var imidlertid blant filmene undertegnede ikke fikk sett under oppholdet i Thessaloniki. 

Salto, pus og den døde fisken.

Profilerte co-produksjoner fra Sundance

I Nextgen-seksjonen finner vi dessuten den amerikanske dokumentaren Folktales, som er samprodusert av det norske selskapet Fuglene. Filmen vises for øvrig også som del av Open Horizons-programmet, sammen med Tre fedre og The Long Road to the Director’s Chair. 

Her følger regissørene Heidi Ewing og Rachel Grady tre elever gjennom et år på Pasvik folkehøgskole i Finnmark. Den arktiske følgehøgskolens fokus på friluftsliv omfatter blant annet jakt og hundekjøring, men skolens mange hunder tjener flere funksjoner i det egenartede undervisningsopplegget enn å kun trekke sleder gjennom snølandskapene. Folktales tegner et svært positivt bilde av denne skolen, men er først og fremst et nært og hjertevarmt generasjonsportrett av de tre tenåringene, hvorav to er fra Norge og en fra Nederland, som alle er ypperlige valg av karakterer. Dokumentaren skal dessuten berømmes for sitt betagende og stemningsfulle foto, som Lars Erlend Tubaas Øymo og Tor Edvin Eliassen har stått for. 

Folktales hadde verdenspremiere på Sundance-festivalen tidligere i år, i likhet med kinesiske Violet Du Fengs The Dating Game, som på sin side er blant spesialvisningene i Thessaloniki. Denne amerikansk/britisk/norske filmen har Mette Cheng Munthe-Kaas blant produsentene, som også samarbeidet med filmskaperen om hennes forrige dokumentarfilm Hidden Letters (blant annet vinner av prisen for beste norske dokumentar på BIFF i 2022), og er co-produsert av Munthe-Kaas’ selskap Ten Thousand Images. 

Folktales.

The Dating Game skildrer datingkultur i Kina, der ettbarnspolitikken har fostret en generasjon med et dramatisk overskudd av menn. Filmen følger en gruppe unge menn som deltar på en sjekke- og dating-workshop i regi av en dreven «coach», som også er en av hovedkarakterene i filmen. Også dette er en bittersøt film hvor ensomhet står sentralt. The Dating Game er imidlertid også en forførende og humoristisk dokumentar om en tematikk som slettes ikke er utelukkende relevant for landet den utspiller seg i, med karakterer man blir oppriktig glad i.

Gjennom en av Thessaloniki-festivalens temaprogrammer rettes i år særlig søkelys på kunstig intelligens. Blant filmene som er valgt ut i denne seksjonen er Tonje Hessen Scheis iHuman fra 2019, som tidlig grep fatt i det stadig mer aktuelle feltet. 

I tråd med dette åpnet festivalen med den dansk/tysk/amerikanske About a Hero, regissert av Piotr Winiewicz. Filmen tar utgangspunkt i et manuskript skapt av en KI-språkmodell foret med informasjon om filmskaperen Werner Herzog, som den har formet manuset ut ifra. Resultatet er et interessant og særegent eksperiment som også åpnet dokumentarfestivalen i Amsterdam i november, men som ikke desto mindre var en passende åpningsfilm i Thessaloniki. 


Den 27. utgaven av Thessaloniki International Documentary Festival arrangeres i perioden 6.-16. mars 2025.


 

«Tre fedre» og andre norske dokumentarer i Thessaloniki.

«Tre fedre» og andre norske dokumentarer i Thessaloniki.

Denne uka hadde både «Tre fedre» og barnedokumentaren «Salto, pus og den døde fisken» verdenspremiere på dokumentarfestivalen i Thessaloniki. Aleksander Huser ser nærmere på de norske filmene på programmet, som også inkluderer BIFF-vinneren «Pet Farm» og de profilerte samproduksjonene «Folktales» og «The Dating Game» – med mer.

Foto fra «Tre fedre».

Denne helgen avsluttes den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Thessaloniki, med flere norske filmer og samproduksjoner på programmet. 

Blant dem er Pet Farm, Folktales, The Dating Game og With Grace som i disse dager er å se på Human internasjonale dokumentarfilmfestival i Oslo, som også varer ut inneværende helg. Kommende uke vises de tre førstnevnte dessuten på Kosmorama internasjonale filmfestival i Trondheim (17.-23. mars). 

Og ikke minst kunne den greske dokumentarfestivalen by på verdenspremierer på de norske filmene Tre fedre og barnedokumentaren Salto, pus og den døde fisken. 

Tre fedre.

Trippelt farsforhold og ensom reveoppdrett

Even G. Benestad og August B. Hanssens Tre fedre, med internasjonal tittel Fatherhood, møtte for få dager siden sitt aller første publikum på festivalen i Thessaloniki. 

Den Indie Film-produserte dokumentaren portretterer tre menn som lever i et flerpartnerskap og er i ferd med å bli foreldre, hvorav en av dem er transmann og bærer fram barnet. Grunnet den tidligere steriliseringspraksisen ved kjønnsbekreftende operasjoner i Norge, har svangerskapet imidlertid vært avhengig av blant annet assistert befruktning. Utover belastningen dette har medført og den juridiske kampen for pasientskadeerstatning i så måte, vektlegger Tre fedre de for mange gjenkjennelige sidene ved mennenes forhold og livssituasjon, og er passende nok omtalt som «a straight story about a queer family». 

Filmen gir ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål som melder seg om å være tre med omsorg for et barn. Med terrorangrepet mot skeive i Norge som dunkelt bakteppe, oppleves det like fullt som et riktig valg at dokumentarens hovedanliggende er å få fram at de tre mennenes forhold inn i den forestående foreldrerollen synes å være både harmonisk og velfungerende. Selv om de i antall ikke følger den etablerte normen for parforhold, framstår de rett og slett som langt mer normale enn mange nok vil forestille seg, og med det vil mange kjenne på sine forutinntatte holdninger i møte med filmen. Tre fedre et varmt familieportrett med svært sympatiske hovedkarakterer og en høyst betimelig agenda om nettopp å bryte ned fordommer. 

Tre fedre vises i programmet Open Horizons, som ikke er et eget konkurranseprogram, men konkurrerer om publikumspris og LHBT-prisen Mermaid Award. 

I samme program vises Vibeke Løkkebergs The Long Road to the Director’s Chair, bestående av dokumentaropptak filmskaperen gjorde på et kvinnefilmseminar i Berlin i 1973, som i forrige måned hadde verdenspremiere på den internasjonale filmfestivalen i samme by. (Les mer om filmen i vår første rapport fra Berlinalen.) The Long Road to the Director’s Chair blir for øvrig også å se på årets utgave av Kosmorama-festivalen i Trondheim, der den har sin norske premiere.

Finn og Martin A. Walthers første langdokumentar Pet Farm, som vant prisen for beste norske dokumentar på filmfestivalen i Bergen (BIFF) i høst, deltar på sin side i Newcomers Competition, og har internasjonal premiere på Thessaloniki-festivalen. (Oppdatering 17. mars: Pet Farm mottok hederlig omtale av Newcomers-konkurransens jury da prisene ble delt ut søndag.)

Filmen handler om en mann i 40-årene i Oppdal, som blant de mange nedlagte pelsdyrfarmene i området ønsker å drive oppdrett av rev for et potensielt kjæledyrsmarked. Dette er ingen hjertevarmende «feelgood»-film om tradisjonell gårdsdrift i tråd med den nylige Sau og til dels Brødrene Johansen, men isteden en skildring av et individ som kjemper mot systemet, også i retten, for å realisere sin livslange drøm. Pet Farm stiller tankevekkende spørsmål om vårt forhold til dyr og dyrehold, samtidig som den i sin kjerne handler om utenforskap og ensomhet. De to filmskaperbrødrene kommer imponerende tett på hovedpersonen, som følges gjennom flere år i denne velfortalte, melankolske og på noen vis bittersøte dokumentaren. 

Pet Farm.

Barnedokumentarer med sjarm og alvor

Også den norske dokumentaren Salto, pus og den døde fisken, som har internasjonal tittel Small Dogs Bark Loud, hadde verdenspremiere på dokumentarfilmfestivalen i Thessaloniki. Den vises i seksjonen Nextgen, med filmer som omhandler og fortrinnsvis er laget for barn og ungdom.  

Regissør Nora Nivedita Tvedts første helaftens dokumentar forteller om 12 år gamle Tuni som nylig har mistet storebroren Håkon til selvmord, i tillegg til at moren er diagnostisert med uhelbredelig kreft. Kort etter broren gikk bort fikk Tuni hunden Salto, og i denne kreative barnedokumentaren er Salto og familiens katt stemmelagt av Jan Gunnar Røise og Hilde Lyrån, mens et ytterligere lag av skuespillere gir stemme til andre dyr. Handlingen sentrerer seg rundt en «bucket list» med oppgaver hovedpersonen bestemmer seg for å utføre, der den siste og mest utfordrende er å besøke brorens grav.

Salto, pus og den døde fisken er produsert av Løv Film, og er en svært sjarmerende dokumentar som på lekent, medrivende og samtidig ettertenksomt vis evner å formidle vanskelig tematikk til en ung målgruppe. 

Filmen er ikke det eneste norske bidraget programseksjonen Nextgen. Her deltar også den halvtime lange dokumentaren With Grace, regissert av Dina Mwende og Julia Dahr, som hadde verdenspremiere på den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) i fjor. 

Den norsk/kenyanske filmen er produsert av Differ Media, og lar den unge jenta Grace selv berette en alvorlig, men på samme tid munter og håpefull historie om sin families utfordringer med klimaendringer og økende tørke på den kenyanske landsbygda – og deres relativt enkle, men tilsynelatende velfungerende grep i møte med dette. Filmen omhandler temaer Julia Dahr også har tatt for seg i tidligere filmer, men her med en tilnærming som har gode forutsetninger til å appellere til sin unge målgruppe. 

Blant de korte barne- og ungdomsdokumentarene i Nextgen-programmet er i tillegg danske Kaspar Astrup Schröders The Venetian Twins, som er medprodusert av norske Relation04 Media ved Knut Skoglund og Karl Emil Rikardsen. Denne var imidlertid blant filmene undertegnede ikke fikk sett under oppholdet i Thessaloniki. 

Salto, pus og den døde fisken.

Profilerte co-produksjoner fra Sundance

I Nextgen-seksjonen finner vi dessuten den amerikanske dokumentaren Folktales, som er samprodusert av det norske selskapet Fuglene. Filmen vises for øvrig også som del av Open Horizons-programmet, sammen med Tre fedre og The Long Road to the Director’s Chair. 

Her følger regissørene Heidi Ewing og Rachel Grady tre elever gjennom et år på Pasvik folkehøgskole i Finnmark. Den arktiske følgehøgskolens fokus på friluftsliv omfatter blant annet jakt og hundekjøring, men skolens mange hunder tjener flere funksjoner i det egenartede undervisningsopplegget enn å kun trekke sleder gjennom snølandskapene. Folktales tegner et svært positivt bilde av denne skolen, men er først og fremst et nært og hjertevarmt generasjonsportrett av de tre tenåringene, hvorav to er fra Norge og en fra Nederland, som alle er ypperlige valg av karakterer. Dokumentaren skal dessuten berømmes for sitt betagende og stemningsfulle foto, som Lars Erlend Tubaas Øymo og Tor Edvin Eliassen har stått for. 

Folktales hadde verdenspremiere på Sundance-festivalen tidligere i år, i likhet med kinesiske Violet Du Fengs The Dating Game, som på sin side er blant spesialvisningene i Thessaloniki. Denne amerikansk/britisk/norske filmen har Mette Cheng Munthe-Kaas blant produsentene, som også samarbeidet med filmskaperen om hennes forrige dokumentarfilm Hidden Letters (blant annet vinner av prisen for beste norske dokumentar på BIFF i 2022), og er co-produsert av Munthe-Kaas’ selskap Ten Thousand Images. 

Folktales.

The Dating Game skildrer datingkultur i Kina, der ettbarnspolitikken har fostret en generasjon med et dramatisk overskudd av menn. Filmen følger en gruppe unge menn som deltar på en sjekke- og dating-workshop i regi av en dreven «coach», som også er en av hovedkarakterene i filmen. Også dette er en bittersøt film hvor ensomhet står sentralt. The Dating Game er imidlertid også en forførende og humoristisk dokumentar om en tematikk som slettes ikke er utelukkende relevant for landet den utspiller seg i, med karakterer man blir oppriktig glad i.

Gjennom en av Thessaloniki-festivalens temaprogrammer rettes i år særlig søkelys på kunstig intelligens. Blant filmene som er valgt ut i denne seksjonen er Tonje Hessen Scheis iHuman fra 2019, som tidlig grep fatt i det stadig mer aktuelle feltet. 

I tråd med dette åpnet festivalen med den dansk/tysk/amerikanske About a Hero, regissert av Piotr Winiewicz. Filmen tar utgangspunkt i et manuskript skapt av en KI-språkmodell foret med informasjon om filmskaperen Werner Herzog, som den har formet manuset ut ifra. Resultatet er et interessant og særegent eksperiment som også åpnet dokumentarfestivalen i Amsterdam i november, men som ikke desto mindre var en passende åpningsfilm i Thessaloniki. 


Den 27. utgaven av Thessaloniki International Documentary Festival arrangeres i perioden 6.-16. mars 2025.


 

MENY