Etter pris fra International Documentary Association (IDA) for beste film, beste regi og for ekstra vågemot, framstår «No Other Land» som en av favorittene foran utdelingen av Den europeiske filmprisen denne helgen.
Den norsk-produserte palestinske filmen No Other Land fortsette å sanke priser. Denne uken ble filmen tildelt prisen for beste film og beste regi under den 40. IDA Documentary Awards i Los Angeles. International Documentary Association (IDA) er en sammenslutning av 2000 bransjeaktører i 53 land hvis fremste formål er å fremme interessen for dokumentarfilm internasjonalt.
De fire regissørene bak den palestinsk-norske filmen – Basel Adra, Hamdan Ballal, Rachel Szor og Yuval Abraham – mottok også IDAs Courage Under Fire Award, en tidligere annonsert ære som anerkjenner de ekstra krevende forholdene filmen ble laget under.
Som om det ikke var nok: mandag ble filmen tildelt prisen for beste dokumentar under Gotham Awards, og på tirsdag kåret New York Film Critics Circle den til årets beste dokumentar. Den vant også National Board of Review Freedom of Expression Award på onsdag.
Likevel har ikke No Other Land noen amerikansk distributør ennå, noe som sannsynligvis skyldes filmskapernes identifikasjon med den palestinske frihetskampen.
No Other Land gjorde seg sterkt bemerket på årets filmfestival i Berlin, der den ble belønnet med både festivalens pris for beste dokumentarfilm og publikumsprisen for beste dokumentar i Panorama-seksjonen. Den fikk også pris da den deltok på HUMAN-festivalen her hjemme og publikumsprisen under CPH:DOX. Den neste store prisutdelingen som står for tur er Den europeiske filmprisen som deles ut denne helgen. Der er filmen nominert innen kategorien beste film og beste dokumentar.
No Other Land skildrer den brutale framferden til israelske bosettere med det israelske militæret i ryggen, og den påfølgende utryddelsen av palestinske landsbyer i området Masafer Yatta på Vestbredden.
Bak filmen står et kollektiv bestående av de fire unge aktivistene og filmskaperne Basel Adra, Hamdan Ballal, Yuval Abraham og Rachel Szor, hvorav de to førstnevnte er palestinere fra Masafer Yatta og de to sistnevnte er israelere. Filmens norske produsenter er Fabien Greenbergog Bård Kjøge Rønning fra Antipode Films.
Rushprint møtte to av de fire regissørene under Berlinalen. Da skulle filmen bli festivalens mest omtalte fordi israelske Abraham fremmet krass kritikk mot hjemlandet sitt under prisutdelingen. Han utdypet sin kritikk da han møtte Rushprint:
– På et vis er (filmen) et mirakel, og en av hindringene er at jeg som sagt kan bevege meg fritt, mens Basel er innelåst i den okkuperte Vestbredden. Derfor klippet vi filmen i Masafer Yatta, i en grotte der (Mange av de utdrevne landsbybeboerne har måttet flytte til grotter, journ. anm). Det innebar at militæret kom to ganger og brukte vold og konfiskerte kameraer og datamaskin. Det er en overhengende trussel når man er der, og som Basel lever med. Når som helst kan en bosetter komme ned fra vaktpostene sine og skyte noen, slik de gjorde med fetteren hans (som skildres i filmen, journ. anm). En bulldoser kan komme og ødelegge hjemmet du er i. Det var ikke slik at vi hadde materialet og kunne sitte et sted og fortelle historien, vi klippet filmen mens det pågikk. Og fortsatte å filme, slik at vi også fikk nye opptak som eventuelt skulle legges til. Det var veldig vanskelig og stressende, sier Abraham.
Den norsk-produserte palestinske filmen No Other Land fortsette å sanke priser. Denne uken ble filmen tildelt prisen for beste film og beste regi under den 40. IDA Documentary Awards i Los Angeles. International Documentary Association (IDA) er en sammenslutning av 2000 bransjeaktører i 53 land hvis fremste formål er å fremme interessen for dokumentarfilm internasjonalt.
De fire regissørene bak den palestinsk-norske filmen – Basel Adra, Hamdan Ballal, Rachel Szor og Yuval Abraham – mottok også IDAs Courage Under Fire Award, en tidligere annonsert ære som anerkjenner de ekstra krevende forholdene filmen ble laget under.
Som om det ikke var nok: mandag ble filmen tildelt prisen for beste dokumentar under Gotham Awards, og på tirsdag kåret New York Film Critics Circle den til årets beste dokumentar. Den vant også National Board of Review Freedom of Expression Award på onsdag.
Likevel har ikke No Other Land noen amerikansk distributør ennå, noe som sannsynligvis skyldes filmskapernes identifikasjon med den palestinske frihetskampen.
No Other Land gjorde seg sterkt bemerket på årets filmfestival i Berlin, der den ble belønnet med både festivalens pris for beste dokumentarfilm og publikumsprisen for beste dokumentar i Panorama-seksjonen. Den fikk også pris da den deltok på HUMAN-festivalen her hjemme og publikumsprisen under CPH:DOX. Den neste store prisutdelingen som står for tur er Den europeiske filmprisen som deles ut denne helgen. Der er filmen nominert innen kategorien beste film og beste dokumentar.
No Other Land skildrer den brutale framferden til israelske bosettere med det israelske militæret i ryggen, og den påfølgende utryddelsen av palestinske landsbyer i området Masafer Yatta på Vestbredden.
Bak filmen står et kollektiv bestående av de fire unge aktivistene og filmskaperne Basel Adra, Hamdan Ballal, Yuval Abraham og Rachel Szor, hvorav de to førstnevnte er palestinere fra Masafer Yatta og de to sistnevnte er israelere. Filmens norske produsenter er Fabien Greenbergog Bård Kjøge Rønning fra Antipode Films.
Rushprint møtte to av de fire regissørene under Berlinalen. Da skulle filmen bli festivalens mest omtalte fordi israelske Abraham fremmet krass kritikk mot hjemlandet sitt under prisutdelingen. Han utdypet sin kritikk da han møtte Rushprint:
– På et vis er (filmen) et mirakel, og en av hindringene er at jeg som sagt kan bevege meg fritt, mens Basel er innelåst i den okkuperte Vestbredden. Derfor klippet vi filmen i Masafer Yatta, i en grotte der (Mange av de utdrevne landsbybeboerne har måttet flytte til grotter, journ. anm). Det innebar at militæret kom to ganger og brukte vold og konfiskerte kameraer og datamaskin. Det er en overhengende trussel når man er der, og som Basel lever med. Når som helst kan en bosetter komme ned fra vaktpostene sine og skyte noen, slik de gjorde med fetteren hans (som skildres i filmen, journ. anm). En bulldoser kan komme og ødelegge hjemmet du er i. Det var ikke slik at vi hadde materialet og kunne sitte et sted og fortelle historien, vi klippet filmen mens det pågikk. Og fortsatte å filme, slik at vi også fikk nye opptak som eventuelt skulle legges til. Det var veldig vanskelig og stressende, sier Abraham.