Den palestinsk-norske dokumentaren No Other Land er tatt med på kortlisten som Det europeiske filmakademiet offentliggjorde i dag. Filmens norske produsenter er Fabien Greenberg og Bård Kjøge Rønning fra Antipode Films.

12 dokumentarfilmer med spillefilmlengde har blitt valgt ut til kortlisten som til slutt skal ende i nominasjoner til European Film Awards 2024.  En komité av inviterte europeiske eksperter har valgt ut disse 12 filmene fra 9 ulike land . I løpet av de kommende ukene vil de 5000 medlemmene av European Film Academy begynne å se de utvalgte filmene og stemme over nominasjonene i kategorien «European Documentary». Basert på stemmene til alle medlemmene, vil nominasjonene bli offentliggjort 5. november 2024. Medlemmene av European Film Academy vil deretter stemme på vinneren som vil bli annonsert 7. desember 2024 i Luzern.

No Other Land gjorde seg sterkt bemerket på årets filmfestival i Berlin, der den ble belønnet med både festivalens pris for beste dokumentarfilm og publikumsprisen for beste dokumentar i Panorama-seksjonen. Den fikk også pris da den deltok på HUMAN-festivalen her hjemme og ble tildelt publikumsprisen under CPH: DOX.

Det er da også en svært sterk film, som gjennom flere år skildrer den brutale framferden til israelske bosettere med det militære i ryggen, og den medfølgende utryddelsen av palestinske landsbyer i området Masafer Yatta på Vestbredden. 

Bak filmen står et kollektiv bestående av de fire unge aktivistene og filmskaperne Basel Adra, Hamdan Ballal, Yuval Abraham og Rachel Szor, hvorav de to førstnevnte er palestinere fra Masafer Yatta og de to sistnevnte er israelere.

Rushprint møtte to av de fire regissørene under Berlinalen. Da skulle filmen bli festivalens mest omtalte fordi israelske Abraham fremmet krass kritikk mot hjemlandet sitt under prisutdelingen. Han utdypet sin kritikk da han møtte Rushprint:

– På et vis er (filmen) et mirakel, og en av hindringene er at jeg som sagt kan bevege meg fritt, mens Basel er innelåst i den okkuperte Vestbredden. Derfor klippet vi filmen i Masafer Yatta, i en grotte der (Mange av de utdrevne landsbybeboerne har måttet flytte til grotter, journ. anm). Det innebar at militæret kom to ganger og brukte vold og konfiskerte kameraer og datamaskin. Det er en overhengende trussel når man er der, og som Basel lever med. Når som helst kan en bosetter komme ned fra vaktpostene sine og skyte noen, slik de gjorde med fetteren hans (som skildres i filmen, journ. anm). En bulldoser kan komme og ødelegge hjemmet du er i. Det var ikke slik at vi hadde materialet og kunne sitte et sted og fortelle historien, vi klippet filmen mens det pågikk. Og fortsatte å filme, slik at vi også fikk nye opptak som eventuelt skulle legges til. Det var veldig vanskelig og stressende, sier Abraham. 

Les også om Armand som har havnet på kortlisten til spillefilm-nominasjon.