Regjeringen velger å utrede år etter år til tross for at veldig mange politikere fra ulike partier stiller seg positive til en justering av insentivordningen. Norge taper konkurransen om både de norske og de utenlandske innspillingene, mener styret i Det norske filmakademiet.
Foto: «Northman», en av storfilmene som har nytt godt av den mer ekspansive islandske insentivordningen.
Norge kunne tjene milliarder på filmproduksjon, men norske regler hindrer oss i å kunne ta del i både verdiskapningen og sysselsettingen, kom det fram på et møte som Det norske Filmakademiet arrangerte i Oslo mandag 11.12.23
Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, som ble innført i 2016, skal bidra til at flere norske og utenlandske filmer og serier blir produsert i Norge. Ordningen innebærer at filmer og serier som produseres helt eller delvis i Norge kan få refundert inntil 25 % av dokumenterte kostnader i Norge dersom de svarer til de kvalitetskravene som stilles. Søknaden må være innvilget før opptaksstart. Hovedpoenget er at dette ikke er skattesubsidier utbetalt før realiserte kostnader, men tilbakebetaling etter levering av revidert regnskap. Dette er med andre ord en ordning helt uten risiko.
For hver krone ordningen utbetaler, har Norge allerede tjent 4,7 kroner (Return On Investment), ifølge Olsberg-rapporten (2023), Hvilke andre statlige ordninger kan vise til slike resultater? Vel 65 % av produksjonskostnadene på filminnspilling brukes i andre næringer enn film og TV, eksempelvis reiseliv, transport, mat og sikkerhet. De fleste filmproduksjoner (90 %) spilles inn i distrikts-Norge og representerer store økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnene der produksjonen skjer.
Alltinget, det islandske parlamentet, valgte enstemmig i 2022 å utvide sin insentivordning – opp mot 35% refusjon under forutsetning av minst 30 dager opptak på Island, 50 dagsverk for lokale stabsmedlemmer og en omsetning på minimum 2,6 millioner dollar (28,3 millioner kroner). Dette resulterer også i lengre opptaksperioder og dermed mindre reising og grønnere produksjon. I 2022 refunderte Island 260 millioner kroner knyttet til filmproduksjon på Island. Av dette gikk 66% til nasjonale produksjoner (52 prosjekter) og 34% til internasjonale (12 prosjekter). Omkring 3000 personer er pr. dato engasjert i film og tv-produksjon på Island som har omkring 373 000 innbyggere.
I et intervju med Steve Davenport fra Screen Ireland, kom det også fram at Irland, med sine 4,9 millioner innbyggere, har hatt en enorm vekst i film og tv-produksjon. Deres insentivordning, som ble etablert på 80-tallet av den irske regjeringen og som blir administrert av Kulturdepartementet og utbetalt via Finansdepartementet kunne i 2021 vise til en omsetning på 500 millioner Euro 5,85 milliarder kroner) med 125 millioner Euro (25%) i tilbakebetaling. Ordningen har egentlig ikke noen økonomisk avgrensning, men blir styrt av kapasiteten. Ingen enkeltprosjekter kan motta mer enn 125 millioner Euro1,46 milliarder kroner) og minimumskravet pr. prosjekt er 125 000 Euro. Ordningen har fått store positive ringvirkninger for irsk filmproduksjon som nå har omkring 2500 ansatte bare i animasjons- bransjen og som i 2023 oppnådde hele 14 Oscar-nominasjoner for irske filmer/tv-serier.
I siste søknadsomgang for den norske insentivordninga i november 2023 var det totalt 18 søknader med en total søknadssum på vel 272 millioner kroner som ville medføre en omsetning i Norge på samlet omkring 1,1 milliarder kroner. Dessverre er det kun 84 millioner kroner disponibelt og det betyr en maksimal omsetning på 336 millioner kroner og dermed er 764 millioner kroner tapt for Norge bare i denne omgangen, samt at mange gode og interessante norske prosjekter sannsynligvis ikke blir realisert.
I den årlige prisutdelingen for europeiske filmlokasjoner er hele 3 av 5 nominerte fra Norge, ut fra 24 innsendte bidrag. Det er første gang i prisens historie at et land får mer enn én nominasjon. Så selv om interessen for Norge som opptaksland er stor, blir andre innspillingsland med gunstigere og mer forutsigbare ordninger valgt i stedet, og Norge taper store inntekter. Også norske produksjoner tvinges ut til andre innspillingsland med bedre insentivordninger, fordi dette har blitt nødvendig for å kunne finansiere nye prosjekter. Norge taper konkurransen om både de norske og de utenlandske innspillingene.
Den globale veksten i film- og tv-industrien bør også Norge ta del i. En politisk satsing på kreative næringer vil bidra til økonomisk vekst i Norge, men i stedet velger regjeringen å utrede år etter år til tross for at veldig mange politikere fra ulike partier stiller seg positive til en justering av insentivordningen.
Det Norske Filmakademiet v/styret: Vigdis Lian, Elsa Kvamme, Aage Aaberge, Gudny Hummelvoll, John Christian Rosenlund, Aslaug Holm og Åge Hoffart
Regjeringen velger å utrede år etter år til tross for at veldig mange politikere fra ulike partier stiller seg positive til en justering av insentivordningen. Norge taper konkurransen om både de norske og de utenlandske innspillingene, mener styret i Det norske filmakademiet.
Foto: «Northman», en av storfilmene som har nytt godt av den mer ekspansive islandske insentivordningen.
Norge kunne tjene milliarder på filmproduksjon, men norske regler hindrer oss i å kunne ta del i både verdiskapningen og sysselsettingen, kom det fram på et møte som Det norske Filmakademiet arrangerte i Oslo mandag 11.12.23
Insentivordningen for film- og serieproduksjoner, som ble innført i 2016, skal bidra til at flere norske og utenlandske filmer og serier blir produsert i Norge. Ordningen innebærer at filmer og serier som produseres helt eller delvis i Norge kan få refundert inntil 25 % av dokumenterte kostnader i Norge dersom de svarer til de kvalitetskravene som stilles. Søknaden må være innvilget før opptaksstart. Hovedpoenget er at dette ikke er skattesubsidier utbetalt før realiserte kostnader, men tilbakebetaling etter levering av revidert regnskap. Dette er med andre ord en ordning helt uten risiko.
For hver krone ordningen utbetaler, har Norge allerede tjent 4,7 kroner (Return On Investment), ifølge Olsberg-rapporten (2023), Hvilke andre statlige ordninger kan vise til slike resultater? Vel 65 % av produksjonskostnadene på filminnspilling brukes i andre næringer enn film og TV, eksempelvis reiseliv, transport, mat og sikkerhet. De fleste filmproduksjoner (90 %) spilles inn i distrikts-Norge og representerer store økonomiske ringvirkninger i lokalsamfunnene der produksjonen skjer.
Alltinget, det islandske parlamentet, valgte enstemmig i 2022 å utvide sin insentivordning – opp mot 35% refusjon under forutsetning av minst 30 dager opptak på Island, 50 dagsverk for lokale stabsmedlemmer og en omsetning på minimum 2,6 millioner dollar (28,3 millioner kroner). Dette resulterer også i lengre opptaksperioder og dermed mindre reising og grønnere produksjon. I 2022 refunderte Island 260 millioner kroner knyttet til filmproduksjon på Island. Av dette gikk 66% til nasjonale produksjoner (52 prosjekter) og 34% til internasjonale (12 prosjekter). Omkring 3000 personer er pr. dato engasjert i film og tv-produksjon på Island som har omkring 373 000 innbyggere.
I et intervju med Steve Davenport fra Screen Ireland, kom det også fram at Irland, med sine 4,9 millioner innbyggere, har hatt en enorm vekst i film og tv-produksjon. Deres insentivordning, som ble etablert på 80-tallet av den irske regjeringen og som blir administrert av Kulturdepartementet og utbetalt via Finansdepartementet kunne i 2021 vise til en omsetning på 500 millioner Euro 5,85 milliarder kroner) med 125 millioner Euro (25%) i tilbakebetaling. Ordningen har egentlig ikke noen økonomisk avgrensning, men blir styrt av kapasiteten. Ingen enkeltprosjekter kan motta mer enn 125 millioner Euro1,46 milliarder kroner) og minimumskravet pr. prosjekt er 125 000 Euro. Ordningen har fått store positive ringvirkninger for irsk filmproduksjon som nå har omkring 2500 ansatte bare i animasjons- bransjen og som i 2023 oppnådde hele 14 Oscar-nominasjoner for irske filmer/tv-serier.
I siste søknadsomgang for den norske insentivordninga i november 2023 var det totalt 18 søknader med en total søknadssum på vel 272 millioner kroner som ville medføre en omsetning i Norge på samlet omkring 1,1 milliarder kroner. Dessverre er det kun 84 millioner kroner disponibelt og det betyr en maksimal omsetning på 336 millioner kroner og dermed er 764 millioner kroner tapt for Norge bare i denne omgangen, samt at mange gode og interessante norske prosjekter sannsynligvis ikke blir realisert.
I den årlige prisutdelingen for europeiske filmlokasjoner er hele 3 av 5 nominerte fra Norge, ut fra 24 innsendte bidrag. Det er første gang i prisens historie at et land får mer enn én nominasjon. Så selv om interessen for Norge som opptaksland er stor, blir andre innspillingsland med gunstigere og mer forutsigbare ordninger valgt i stedet, og Norge taper store inntekter. Også norske produksjoner tvinges ut til andre innspillingsland med bedre insentivordninger, fordi dette har blitt nødvendig for å kunne finansiere nye prosjekter. Norge taper konkurransen om både de norske og de utenlandske innspillingene.
Den globale veksten i film- og tv-industrien bør også Norge ta del i. En politisk satsing på kreative næringer vil bidra til økonomisk vekst i Norge, men i stedet velger regjeringen å utrede år etter år til tross for at veldig mange politikere fra ulike partier stiller seg positive til en justering av insentivordningen.
Det Norske Filmakademiet v/styret: Vigdis Lian, Elsa Kvamme, Aage Aaberge, Gudny Hummelvoll, John Christian Rosenlund, Aslaug Holm og Åge Hoffart
