Reaksjonene i bransjen på NFIs utmelding av Amanda-komiteen bærer preg av vantro og beklagelse. Kan et forvaltningsorgan opptre på den måten, ved å true med å holde tilbake støtte? Vi tok en prat med Synnøve Hørsdal, Thomas Robsahm og Tonje Hardersen.
Det var ingen hemmelighet at Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, var av den oppfatning at den norske Amandaprisen måtte også inkludere filmene som er vist på strømming. Debatten oppsto som kjent da Roar Uthaug og produsent Espen Horn gikk ut med kritikk av Amandaprisen fordi deres film Troll ikke kvalifiserte til nominering. Årsaken var at Netfixfilmen ikke er vist på kino. Om man skal tro Amandakomiteen, som Mo fram til da var medlem av, skulle spørsmålet diskuteres på et møte i september. Men så gikk Mo helt overraskende ut og erklærte i et brev til komiteen, publisert på nrk.no, at NFI-direktøren ikke lenger ville være med. I brevet skriver hun blant annet at det ikke vil være hensiktsmessig å være medlem av «en komité med et smalere formål». «Vi mener argumentasjonen til Amandakomiteen er en latterliggjøring av den teknologiske utviklingen vi har hatt de siste årene», skriver hun.
Bransjen, som hadde forberedt seg på en grundig diskusjon på neste møte i Amandakomiteen, ble tatt helt på senga. I en uttalelse som bransjerådet for film sendte ut umiddelbart etter utspillet fra Mo, heter det blant annet: «Bransjerådet stiller seg undrende til at NFI nå velger å trekke seg “i protest” mot en varslet og omforent prosess som starter på komiteens neste møte 7. september».
Da Synnøve Hørsdal, produsent og administrerende direktør i Maipo, hørte på radio at NFI hadde trukket seg fra Amandakomiteen, var hennes første reaksjon å le.
– Hva i all verden er det de holder på med? Er det dette de skal markere seg på? Gå til aksjon og forlate Amanda fordi det finnes to strømmefilmer som ikke har fått lov til å være med? Jeg synes selvsagt at diskusjonen om hvorvidt filmer laget for strømmetjenester skal inkluderes i Amanda, skal tas. Men jeg synes rett og slett det var komisk at når de først skal aksjonere, så er det på dette.
NFI kunne ha fasilitert en diskusjon i bransjen om dette.
– Men at de skal gå i bresjen og handle på denne måten, som et forvaltningsorgan? Det skjønner jeg ingenting av. Er det grunnlag for at de kan trekke støtten sin? De er en forvalter, ikke en aktør. Jeg synes det er en misforstått rolle. Det er større problemer med Amanda om akkurat strømmefilmer blir med, eller ikke. Det er større utfordringer i bransjen for tiden, enn akkurat dette. Jeg begynte med å le, men det er jo tragisk.
Hun er tilhenger av debatten som allerede har pågått.
– Den var der for så vidt allerede. Hvis de skal trekke støtten til Amanda med dette som begrunnelse, synes jeg man kan stille spørsmål til om de kan det? Da dikterer de jo hvordan Amanda skal utføres på et ganske detaljert nivå. Hvor det blir en trussel om at hvis dere ikke gjør som vi vil, får dere ikke penger. Jeg mener også det er veldig trist at det er dette vi skal bruke vår tid og engasjement på, når det er flere mye større utfordringer. Hvordan skal vi møte de amerikanske strømmetjenestenes bestilling og hvem skal eie innholdet?
Tonje Hardersen, festivaldirektør på Haugesund og leder av Amandakomiteens, ble mildt sagt også overrasket da NFI trakk seg i protest mot et regelverk de selv var med på å vedta at ikke skulle endres i vår.
– At et offentlig organ velger å så tvil om prisens legitimitet, og ikke minst true med økonomiske sanksjoner hvis prisens reglement ikke endres etter NFIs vilje, er både skremmende og trist.
Det oppleves lite konsekvent at NFI ufortrødent fortsetter sitt engasjement for Oscarprisen – som har et enda strengere regelverk med hensyn til kinovisning.
– Oscar har et langt mer restriktivt regelverk enn Amandaprisen når det gjelder kinolansering. Mens de uttaler at Amanda «latterliggjør den teknologiske utviklingen». Skulle de mene at NFI ikke kan stille seg bak en pris som ikke er plattformnøytral, burde de også trekke seg fra Oscar.
NFIs brev og handling oppleves bekymringsverdig.
– Det er vanskelig og frustrerende å forholde seg til et såpass uforutsigbart forvaltningsorgan, som protesterer mot egne avgjørelser og truer med å trekke tilskudd, hvis de ikke kan diktere de kriteriene bransjen legger til grunn for Amandaprisen. Vi er glade for at vi i denne saken har en samlet film- og kinobransje i ryggen. Det å både fravike prinsippet for armlengdes avstand slik NFI nå signaliserer at de vil gjøre, og samtidig lukke døra for videre dialog med vår nasjonale filmpris, kan man jo kalle mange sterke ting. Men god offentlig forvaltning er ikke blant disse.
Produsent Thomas Robsahm mener det er ingen grunn til å endre Amandaprisen.
– I mange år har fordelingen vært slik at alt på skjerm nomineres til Gullruten. Og alt med kinodistribusjon nomineres til Amanda. Kinoen kommer til å leve videre. Den har overlevd radio, TV, VHS og DVD. Den kommer også til å overleve streaming. En dag kommer også streamerne til å forstå at å sette opp filmene på kino først vil gi dem bedre tall enn rett på streaming, som har vært en strategi for å prøve å utkonkurrere kinoene. Det kan de glemme. Folk vil ut og se film sammen med andre mennesker. Slik de også går ut og spiser og drikker, selv om de kan få den samme maten og drikken rett hjem. Kino handler ikke bare om bedre lyd og bilde. Først og fremst handler det om fellesopplevelsen.
Han tror problemene Amanda har med å nå samme ssertall som før, ikke har å gjøre med at Troll og Gulltransporten ikke var nominert.
– Men med endrede vaner for tv-seerne, nå som lineær-TV blir stadig mindre. Det var nok av store publikumssuksesser nominert i år, selv om de to nevnte titlene ikke var det.
Les «Bransjerådet for film – uttalelse Amanda»
Reaksjonene i bransjen på NFIs utmelding av Amanda-komiteen bærer preg av vantro og beklagelse. Kan et forvaltningsorgan opptre på den måten, ved å true med å holde tilbake støtte? Vi tok en prat med Synnøve Hørsdal, Thomas Robsahm og Tonje Hardersen.
Det var ingen hemmelighet at Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, var av den oppfatning at den norske Amandaprisen måtte også inkludere filmene som er vist på strømming. Debatten oppsto som kjent da Roar Uthaug og produsent Espen Horn gikk ut med kritikk av Amandaprisen fordi deres film Troll ikke kvalifiserte til nominering. Årsaken var at Netfixfilmen ikke er vist på kino. Om man skal tro Amandakomiteen, som Mo fram til da var medlem av, skulle spørsmålet diskuteres på et møte i september. Men så gikk Mo helt overraskende ut og erklærte i et brev til komiteen, publisert på nrk.no, at NFI-direktøren ikke lenger ville være med. I brevet skriver hun blant annet at det ikke vil være hensiktsmessig å være medlem av «en komité med et smalere formål». «Vi mener argumentasjonen til Amandakomiteen er en latterliggjøring av den teknologiske utviklingen vi har hatt de siste årene», skriver hun.
Bransjen, som hadde forberedt seg på en grundig diskusjon på neste møte i Amandakomiteen, ble tatt helt på senga. I en uttalelse som bransjerådet for film sendte ut umiddelbart etter utspillet fra Mo, heter det blant annet: «Bransjerådet stiller seg undrende til at NFI nå velger å trekke seg “i protest” mot en varslet og omforent prosess som starter på komiteens neste møte 7. september».
Da Synnøve Hørsdal, produsent og administrerende direktør i Maipo, hørte på radio at NFI hadde trukket seg fra Amandakomiteen, var hennes første reaksjon å le.
– Hva i all verden er det de holder på med? Er det dette de skal markere seg på? Gå til aksjon og forlate Amanda fordi det finnes to strømmefilmer som ikke har fått lov til å være med? Jeg synes selvsagt at diskusjonen om hvorvidt filmer laget for strømmetjenester skal inkluderes i Amanda, skal tas. Men jeg synes rett og slett det var komisk at når de først skal aksjonere, så er det på dette.
NFI kunne ha fasilitert en diskusjon i bransjen om dette.
– Men at de skal gå i bresjen og handle på denne måten, som et forvaltningsorgan? Det skjønner jeg ingenting av. Er det grunnlag for at de kan trekke støtten sin? De er en forvalter, ikke en aktør. Jeg synes det er en misforstått rolle. Det er større problemer med Amanda om akkurat strømmefilmer blir med, eller ikke. Det er større utfordringer i bransjen for tiden, enn akkurat dette. Jeg begynte med å le, men det er jo tragisk.
Hun er tilhenger av debatten som allerede har pågått.
– Den var der for så vidt allerede. Hvis de skal trekke støtten til Amanda med dette som begrunnelse, synes jeg man kan stille spørsmål til om de kan det? Da dikterer de jo hvordan Amanda skal utføres på et ganske detaljert nivå. Hvor det blir en trussel om at hvis dere ikke gjør som vi vil, får dere ikke penger. Jeg mener også det er veldig trist at det er dette vi skal bruke vår tid og engasjement på, når det er flere mye større utfordringer. Hvordan skal vi møte de amerikanske strømmetjenestenes bestilling og hvem skal eie innholdet?
Tonje Hardersen, festivaldirektør på Haugesund og leder av Amandakomiteens, ble mildt sagt også overrasket da NFI trakk seg i protest mot et regelverk de selv var med på å vedta at ikke skulle endres i vår.
– At et offentlig organ velger å så tvil om prisens legitimitet, og ikke minst true med økonomiske sanksjoner hvis prisens reglement ikke endres etter NFIs vilje, er både skremmende og trist.
Det oppleves lite konsekvent at NFI ufortrødent fortsetter sitt engasjement for Oscarprisen – som har et enda strengere regelverk med hensyn til kinovisning.
– Oscar har et langt mer restriktivt regelverk enn Amandaprisen når det gjelder kinolansering. Mens de uttaler at Amanda «latterliggjør den teknologiske utviklingen». Skulle de mene at NFI ikke kan stille seg bak en pris som ikke er plattformnøytral, burde de også trekke seg fra Oscar.
NFIs brev og handling oppleves bekymringsverdig.
– Det er vanskelig og frustrerende å forholde seg til et såpass uforutsigbart forvaltningsorgan, som protesterer mot egne avgjørelser og truer med å trekke tilskudd, hvis de ikke kan diktere de kriteriene bransjen legger til grunn for Amandaprisen. Vi er glade for at vi i denne saken har en samlet film- og kinobransje i ryggen. Det å både fravike prinsippet for armlengdes avstand slik NFI nå signaliserer at de vil gjøre, og samtidig lukke døra for videre dialog med vår nasjonale filmpris, kan man jo kalle mange sterke ting. Men god offentlig forvaltning er ikke blant disse.
Produsent Thomas Robsahm mener det er ingen grunn til å endre Amandaprisen.
– I mange år har fordelingen vært slik at alt på skjerm nomineres til Gullruten. Og alt med kinodistribusjon nomineres til Amanda. Kinoen kommer til å leve videre. Den har overlevd radio, TV, VHS og DVD. Den kommer også til å overleve streaming. En dag kommer også streamerne til å forstå at å sette opp filmene på kino først vil gi dem bedre tall enn rett på streaming, som har vært en strategi for å prøve å utkonkurrere kinoene. Det kan de glemme. Folk vil ut og se film sammen med andre mennesker. Slik de også går ut og spiser og drikker, selv om de kan få den samme maten og drikken rett hjem. Kino handler ikke bare om bedre lyd og bilde. Først og fremst handler det om fellesopplevelsen.
Han tror problemene Amanda har med å nå samme ssertall som før, ikke har å gjøre med at Troll og Gulltransporten ikke var nominert.
– Men med endrede vaner for tv-seerne, nå som lineær-TV blir stadig mindre. Det var nok av store publikumssuksesser nominert i år, selv om de to nevnte titlene ikke var det.
Les «Bransjerådet for film – uttalelse Amanda»
